Chios April 2016: Asinat (2) at Depethe camp at Chios, Greece (open facility). Photo: Tiril Skarstein, NRC.

Interview with her father Jamal - fleeing with his wife and their child Asinat (2).
Planes were bombing our neighbourhood. One bomb hit our home and I had an injury in the stomach and I was taken to hospital were I had an operation. My wife was also hit in her shoulder. But luckily is was able to shield Asinat (2). It was during the previous Ramadan. We decided we need to get to safety in Europe. The travel has been very difficult, both to cross from Syria to Turkey and across the sea to get to Greece. We have been close to death. 

We escaped form the war, but here in Greece we were taken to a detention center. We have no rights here. We escaped the war, but for what? I have friend in Oslo and other parts of Europe and they tell me that their rights are respected - but here we have no rights and there´s no humanity.
I am afraid we will be sent back to Turkey. There is no life for us there. 
In Syria we would die quickly, here we are dying slowly. In Syria we would be killed in the war, here the despair is strangling us. 

See also video interview.
Les billedteksten Chios april 2016: Asinat (2) i Depethe flyktningleir på Chios i Hellas. I fjor tok Asinats far, Jamal, med seg datteren og kona og flyktet fra Syria via Tyrkia til Hellas med båt. – Her i Hellas ble vi sendt til et interneringssenter. Vi har ingen rettigheter her. Vi flyktet fra krigen, men for hva? I Syria ville vi dødd raskt, men her dør vi sakte, sier Jamal til Flyktninghjelpen. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen

Statsbudsjettet: Norge må gjøre mer for mennesker på flukt

Publisert 04. okt 2016
Flyktningsituasjonen i verden har gitt enkelte land et urettferdig stort ansvar sammenlignet med andre. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har over 290.000 flyktninger og migranter reist over Middelhavet til Europa så langt i år.

– Norge har fått et pusterom fordi det kommer så få asylsøkere hit for tiden, samtidig som stadig flere mennesker drives på flukt i verden. Derfor bør Norge nå gjøre mer, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.

På torsdag legger regjeringen fram statsbudsjettet for 2017. Flyktninghjelpen og syv andre organisasjoner oppfordrer den norske regjeringen til å ta imot flere syriske kvoteflyktninger, i tillegg til flere asylsøkere som befinner seg i Hellas og Italia. Regjeringen bør også sette av mer penger til det humanitære arbeidet i Syrias nærområder og til integrering av asylsøkere i Norge.

Dette er hva vi ønsker regjeringen skal gjøre:

1. Norge bør i løpet av 2016 og 2017 relokalisere 2.000 av asylsøkerne som er «strandet» i Hellas og Italia

I vårt eget europeiske nærområde bærer Hellas og Italia et enormt ansvar for de mange menneskene på flukt som har kommet sjøveien til de to nevnte landene.

I følge UNHCR kom over én million flyktninger og migranter til Hellas i 2015. Mer enn 850.000 av dem kom sjøveien over Egeerhavet fra Tyrkia. Omkring 90 prosent av dem var fra Syria, Irak og Afghanistan. Per 21. april i år hadde flere enn 154.000 mennesker reist til Hellas fra Tyrkia. Over halvparten av dem var fra Syria og en fjerdedel fra Afghanistan. En svært bekymringsfull utvikling viser at et økende antall, over 60 prosent, var kvinner og barn.

Hellas har fått støtte fra EU til å opprette 30 midlertidige mottakssentre. Dette dekker imidlertid langt fra behovet for mottaksplasser, og Amnesty Internationals rapporter viser svært kritikkverdige forhold på sentrene. Et annet og vedvarende problem er greske myndigheters manglende evne til å sørge for en rask og forsvarlig asylprosedyre og å sikre beskyttelse av særlig sårbare grupper.

I år har så langt 281.740 flyktninger og migranter reist over Middelhavet til Europa. Ved utgangen av august hadde 115.000 ankommet Italia.

Hellas og Italia har de siste årene gjentatte ganger bedt om at flere land må ta et større ansvar og ta imot flere av asylsøkerne som har kommet til deres land.

Regjeringen sa allerede i 2015 at Norge vil bidra inn i en slik europeisk ansvarsfordeling av asylsøkerne, og det er viktig at det nå blir fortgang i dette. Vi mener at antallet bør økes fra 1.500 til 2.000 i løpet av to år.

I forbindelse med økningen i antallet asylsøkere som kom til Norge i fjor ble det opprettet et stort antall mottaksplasser som nå står tomme og som regjeringen planlegger å legge ned, fordi det i år er en drastisk nedgang i antall asylsøkere. Dette innebærer at Norge nå har stor ledig kapasitet til å ta imot asylsøkere.

Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at Norge i 2016 og 2017 tilsammen kan relokalisere 2.000 av asylsøkerne som befinner seg i Hellas og Italia. Disse plassene må komme i tillegg til, og ikke i steden for, antallet kvoteflyktninger som skal gjenbosettes.

2. Norge bør gjenbosette 500 flere syriske flyktninger (kvoteflyktninger)

Krigen i Syria har ført til at 5,1 millioner mennesker er på flukt utenfor Syria og 6,6 millioner er internt fordrevet i landet. En stor majoritet av flyktningene befinner seg i Syrias naboland Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt som har tatt imot omkring 95 prosent av flyktningene.

På grensen til Jordan, som har tatt imot 650.000 flyktninger, utspiller det seg nå en humanitær krise.
75.000 syriske flyktninger er «fanget» i et ørkenlignende ingenmannsland på grensen mellom Syria og Jordan, fordi Jordan har stengt sin grense til Syria. I mer enn to måneder har det ikke vært mulig å nå frem til dem med humanitær hjelp. Tilgangen til mat og vann er i ferd med å ta slutt, og sykdommer florerer. Mennesker lider og dør av sykdommer det hadde vært enkelt å gjøre noe med fordi de ikke får komme inn i Jordan, og jordanske myndigheter har nektet at man bringer inn hjelp og medisinsk behandling.

I langt tid har jordanske myndigheter gjentatte ganger bedt om at flere land må dele ansvaret for å ta imot flere av flyktningene fordi Jordan ikke makter å ta imot flere. Det samme har myndighetene i Libanon. Infrastrukturen i landene er på bristepunktet når det gjelder å finne bosted, sykehusplasser, skoleplasser og arbeid til flyktningene.

En slik urettferdig ansvarsfordeling bærer seg ikke.

Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at Norge kan ta imot flere syriske kvoteflyktninger ved å øke andelen i 2017 med 500 kvoteflyktninger.

3. Norge bør øke den økonomiske støtten til Syria og nærområder som har mange flyktninger

Den humanitære situasjonen i Syrias naboland er fortsatt prekær og underfinansiert. Gitt faktiske og forventede lavere kostnader til mottak av asylsøkere i Norge, gir dette bedre muligheter til en kraftig økning av bevilgningene til Syria, naboland og andre nærområder med mange flyktninger. Gitt den kraftige økningen i humanitære behov, bør norsk internasjonal bistand utgjøre minst 1 prosent av BNI, eksklusive kostnader til aktiviteter i Norge.

Vi oppfordrer regjeringen til å øke bevilgningene til Syria og nærområder som har mottatt mange flyktninger ved å sørge for at norsk internasjonal bistand utgjør minst 1 prosent av BNI.

4. Norge bør styrke innsatsen for god integrering

I dag går asylsøkere passive i mottak i et år eller mer før de får svar på asylsøknaden. Lang tids passivitet bryter mennesker ned og gjør integreringsjobben i kommunene mye tyngre. Vi mener det er helt nødvendig å starte integreringsprosessen langt tidligere enn i dag, og foreslår å styrke frivillige integreringstiltak i mottak og norskundervisning til asylsøkere som venter på svar på søknaden.

Den store økningen av asylsøkere til Norge i 2015 førte til et behov for å styrke frivillighetens innsats for å sikre en rask og god integrering. Stortinget bevilget i den forbindelse 29,5 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner.

Til tross for rekordlave ankomster i 2016 er det fortsatt rundt 20.000 beboere i asylmottak, og i årene fremover skal svært mange av disse bosettes i norske kommuner. Å sikre beboere i mottak en meningsfull hverdag og bedre muligheter for deltakelse i arbeid eller utdanning er derfor svært viktig. Frivilligheten bidrar til å bygge broer mellom lokalmiljøet og asylmottakene. Dette vil kunne øke kommunenes vilje og evne til å bosette og inkludere flyktninger.

I 2015 ble norskopplæring for asylsøkere i mottak kuttet fra 250 timer til 175 timer. Våre organisasjoner ser ikke sammenhengen mellom regjeringens ønske om å styrke integreringen og kuttet som er gjort i norskundervisningen.

Mange av tiltakene regjeringen legger frem i Stortingsmelding 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk fokuserer på perioden etter at tillatelse om opphold er gitt. En av de største utfordringene i dag er at ventetiden før du får opphold er svært lang. Tiden fra du får oppholdstillatelse til du kan bosettes går derimot langt raskere. Å vente med å sette i gang tiltak i mottak til etter innvilget opphold gir derfor liten mening. Integreringen må starte fra dag én.

Å komme tidlig i gang med norskopplæring er helt avgjørende for den videre integreringen i Norge.

Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at tilskuddordningen for integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner opprettholdes på samme nivå som i dag i statsbudsjettet, og at ordningen med frivillighetskoordinatorer i mottak bygges ut. Norskopplæring for asylsøkere i mottak styrkes med flere timer og høyere intensitet.

Vi mener at midlene som skal gå til flyktningarbeidet ikke må tas fra bistandsbudsjettet, men må være nye «friske» midler som må tilføres for at Norge skal kunne ta et større ansvar i den ekstraordinære flyktningsituasjonen verden står i.

 

Brevet til regjeringen er undertegnet av: Flyktninghjelpen, Amnesty International i Norge, CARE Norge, Atlas-alliansen, Caritas, NOAS, Norsk Folkehjelp, Mellomkirkelig Råd