--- title: "Historisk valg i Colombia" description: "Colombias president og FARC har signert en fredsavtale etter fire år med forhandlinger. Søndag skal det colombianske folket stemme ja eller nei til avtalen." url: "https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2016/september/historisk-valg-i-colombia" language: "no" published: "2016-09-30T11:59:00Z" modified: "2016-09-30T11:36:26Z" --- Vold og væpnet konflikt har vært hverdagen for flere generasjoner colombianere. Bildet er tatt i 1998 i Barrancabermeja i Magdalena Medio. Foto: Jesús Abad. # Historisk valg i Colombia Thale Solnørdal Jenssen|Publisert 30. sep. 2016 [Colombia](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=41) [Internt fordrevne](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=156) [Beskyttelse](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=160) [Krig og konflikt](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=308) Denne saken ble første gang publisert for mer enn 10 år siden Colombias president og FARC har signert en fredsavtale etter fire år med forhandlinger. Søndag skal det colombianske folket stemme ja eller nei til avtalen. [Over 50 år med borgerkrig i Colombia](https://www.flyktninghjelpen.no/perspektiv/2015/nr-4/colombias-blodige-historie "https://www.flyktninghjelpen.no/perspektiv/2015/nr-4/colombias-blodige-historie/") har tatt livet av mer enn 220.000 mennesker og [drevet langt over sju millioner på flukt](https://www.flyktninghjelpen.no/global/landprofiler/amerika/colombia "https://www.flyktninghjelpen.no/global/landprofiler/amerika/colombia/"). Fire år har nå gått siden myndighetene i Colombia og landets største geriljagruppe, FARC, startet fredsforhandlinger, og mandag 26. september signerte partene fredsavtalen. ### Ja eller nei Før avtalen er i havn skal også folket gi sin stemme: Søndag 2. oktober sier colombianerne enten "ja" eller "nei" til avtalen som skal bringe en etterlengtet fred til landet. Er det en sjanse for at folket stemmer "nei"? – Fredsprosessen har pågått i over fire år, punktene i avtalen er grundig fremforhandlet og sivilsamfunnet har blitt involvert i prosessen. I tillegg har Colombia verdens øyne rettet mot seg. Alt dette til sammen gjør at avtalen har fått en legitimitet i befolkningen, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, som tror folkeavstemningen ender med et ja til fredsavtalen. Samtidig understreker han at det også finnes grupperinger i samfunnet som er skeptiske til avtalen, for eksempel på høyresiden i colombiansk politikk, ledet av tidligere president Uribe, og det finnes grupper som har tjent på krigen gjennom kriminell aktivitet og tilraning av jord. – Deler av sivilsamfunnet har også reagert på at strafferammene for alvorlige krigsforbrytelser er for lave. Mange vil likevel si at dette er nødvendige kompromisser og vil stemme ja, sier Skretteberg. **Fredsprosessen i Colombia 2010 - 2016** De offisielle fredsforhandlingene mellom de colombianske myndighetene og FARC begynte med et møte i Oslo i oktober 2012, og har siden funnet sted i Cubas hovedstad Havanna. I løpet av de fire årene som er gått, har forhandlingene brutt sammen flere ganger, men motgangen til tross: 24. august 2016 annonserer partene at de hadde kommet frem til en endelig fredsavtale som de signerte 26. september i Cartagena i Colombia. Søndag 2. oktober skal det colombianske folket si sin mening, når de stemmer "ja" eller "nei" til fredsavtalen. **2010** Juan Manuel Santos velges til Colombias president sommeren 2010. Han ønsker å forhandle med geriljaen og etablerer kontakt med FARC. **2011** I januar går FARC med på å inngå hemmelig kontakt med myndighetene i Colombia. I november blir FARCs leder siden 2008, “Alfonso Cano”, drept av colombianske militærstyrker. Den nye FARC lederen, Timoleón Jiménez alias “Timochenko”, sier han ønsker å fortsette arbeidet for fredssamtaler. **2012** I februar innleder representanter fra den colombianske regjeringen og FARC hemmelige, uformelle samtaler i Havanna på Cuba. I august møtes representanter fra colombianske myndigheter og FARC i Havanna sammen med tilretteleggere fra Norge og Cuba. De signerer en generell avtale om å ende konflikten og bygge en stabil og langvarig fred. I september annonserer president Santos og FARC begynnelsen på de formelle fredssamtalene. President Santos avviser samtidig FARCs oppfordring til gjensidig våpenhvile. En undersøkelse viser at 77 prosent av den colombianske befolkningen er positive til fredsforhandlingene, men Den nasjonale urbefolkningsorganisasjonen (ONIC) kritiserer samtalene for manglende representasjon fra urbefolkningen. Oktober: Offisielle fredssamtaler starter i Norge. Partene blir enige om fempunktsplan. November: Forhandlinger i Havanna. Enighet om å inkludere sivilsamfunnet i samtalene. **2013** I januar ender FARC sin to måneder lange ensidige våpenhvile. 26. mai annonserer colombianske myndigheter og FARC at de har kommet frem til en delvis enighet om land- og jordbruksspørsmål, det første av fem punkter på forhandlingsagendaen. I begynnelsen av november annonserer partene at de har kommet fram til delvis enighet om det andre agendapunktet om politisk deltagelse. Senere samme måned møtes partene igjen i Havanna. Det dreier seg om å få slutt på produksjon og handel med narkotika, alternativer for bønder som dyrker koka og innrømmelser fra FARC om deltagelse i narkotikaproduksjon og smugling. **2014** 16. mai inngår partene en delvis avtale for å få slutt på narkotikahandelen. August: Partene blir enige om å opprette en historisk kommisjon som skal skrive en rapport om den væpnede konfliktens opprinnelse, årsakene til at den har vart så lenge og innvirkningen den har hatt på sivilbefolkningen. Representanter fra sivilsamfunnet og ofre i konflikten overværer forhandlingene i Havanna. 16. november innstiller president Santos fredsforhandlingene som følge av at FARC har tatt en militærgeneral til fange. Tre dager senere, etter en intensiv diplomatisk innsats fra Cuba og Norge, godtar FARC å løslate generalen og de andre som ble tatt til fange samtidig. **2015** Februar: Forhandlingspunktet om kompensasjon til ofrene står på agendaen. Bernard Aronson blir USAs spesialutsending til fredsforhandlingene. Mars: Partene blir enige om å fjerne landminer med hjelp fra Norsk Folkehjelp. Den 10. mars annonserer president Santos at regjeringsstyrker skal stanse alle luftangrep på FARCs leirer i en måned. 21. mai tar et colombiansk politi- og luftangrep livet av 27 FARC-medlemmer. Blant de drepte er Jairo Martínez som var til stede under forhandlingene i Havanna. Som svar på angrepet, innstiller FARC sin fem måneder lange ensidige våpenhvile og krever at forhandlingspartene arbeider separat. Juni: Partene blir enige om strukturen og mandatet til en sannhetskommisjon. FARC annonserer én måneds ensidig våpenhvile fra 20. juli. Dette er den sjette våpenhvilen geriljagruppen har annonsert siden fredsforhandlingene startet i oktober 2012. 23. september annonserer partene at de har blitt enige om en avtale angående kompensasjon til ofrene. Colombias president, Juan Manuel Santos, og FARC-leder Timochenko sier i en felles uttalelse at de har blitt enige om å signere en endelig avtale innen mars 2016, og FARC forplikter seg til å legge ned våpnene innen 60 dager etter at avtalen er inngått. Partene har blitt enige om fire av fem forhandlingspunkter. Det som gjenstår er en avtale om hvordan geriljaen skal demobiliseres og avvæpnes. 28. oktober tilbyr president Santos gjensidig våpenhvile fra og med 1. januar 2016. 1. november uttalte FARC at deres tre måneder lange ensidige våpenhvile står i fare for å bli avbrutt på grunn av økte militære angrep på FARC-medlemmer. 15. desember signerer partene en avtale om å sørge for kompensasjon og rettferdighet for konfliktens ofre. **2016** Mars: Colombianske myndigheter og FARC utsetter signeringen av fredsavtalen på grunn av uenigheter under forhandlingene. De tar sikte på å ha en avtale klar innen utgangen av 2016. Myndighetene sier de starter formelle fredsforhandlinger med den væpnede gruppen ELN. 23. juni annonserer partene at de har kommet frem til en avtale om gjensidig våpenhvile. President Santos uttaler at den endelige fredsavtalen vil bli signert 20. juli. 24. august annonserer partene at de har blitt enige om en endelig fredsavtale. 26. september signerer partene fredsavtalen i Cartagena i Colombia. 2. oktober skal det colombianske folket stemme "ja" eller "nei" til fredsavtalen. *Washington Office on Latin America (WOLA), BBC, The Guardian, El País, Universitetet i Oslo, Bistandsaktuelt, Reuters* ### Ny tid for Colombia Norge har hatt en viktig rolle som tilrettelegger under fredsforhandlingene, og utenriksdepartementets Dag Nylander har ledet den norske delegasjonen siden de offisielle forhandlingene begynte høsten 2012. – Jeg opplever at ofrene er svært støttende til fredsavtalen. Colombianerne har store forventninger til hva en fredsavtale som blir satt ut i livet vil komme til å bety for dem. Polariseringen er allikevel markant nå bare dager før folkeavstemningen. Et ja vil bety at Colombia kan ta steget inn i en ny tid. Avtalen vil gjøre slutt på mer enn 50 års konflikt med FARC og er en plattform for å bygge endelig fred og et mer rettferdig Colombia, sier Nylander. > Et ja vil bety at Colombia kan ta steget inn i en ny tid. Avtalen vil gjøre slutt på mer enn 50 års konflikt med FARC og er en plattform for å bygge endelig fred og et mer rettferdig Colombia. > > Dag Nylander, fredsforhandler i Colombia ### Veien mot fred Fredsavtalen inneholder viktige punkter på veien mot fred og forsoning. Den tar for seg økonomisk og sosial utvikling på landsbygda og landfordeling til fattige bønder. Punkt nummer to dreier seg om politisk deltakelse for FARC og eventuelt andre opprørsgrupper. Det tredje punktet tar for seg bekjempelse av narkotikaproduksjon og -handel, og det fjerde punktet dreier som om overgangsjustis og ofrene for konflikten. Det femte punktet dreier seg om avvæpning og demobilisering av FARC og det siste punktet om praktiske gjennomføringer av avtalen. – Vi gratulerer Colombia med dette viktige fremskrittet, samtidig som vi må huske på at det fremdeles er en lang vei å gå. Nå er det på tide å gjøre ord til handling. Befolkningen som er rammet må oppleve umiddelbare positive resultater. Hvis man mislykkes i dette, vil det true den positive utviklingen, sier Christian Visnes, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Colombia ### Fred krever mer enn en signatur En varig fred vil kreve mer enn partenes signaturer. Folk på flukt må få jorda tilbake, sikkerheten må bedres og lokale myndigheter må få ressurser i arbeidet med å beskytte og finne varige løsninger for de fordrevne og andre sårbare grupper. – En fredsavtale med FARC vil skape mindre vold i det colombianske samfunnet, men det sier seg selv at man ikke går fra krig den ene dagen til fred den neste etter 52 år med væpnet konflikt, sier Skretteberg. Reintegreringen av FARC vil være svært viktig. Lykkes man ikke med dette, vil veien være kort til at de rekrutteres til kriminelle bander eller til ELN, den nest største opprørsgruppen, som fremdeles ikke har inngått en fredsavtale. – Det finnes paramilitære grupper som fortsetter å begå kriminelle handlinger, og myndighetene har et tungt ansvar for å oppløse disse gruppene, sier Skretteberg. **Partene i konflikten** **BORGERKRIGEN:** De colombianske myndighetene er i konflikt med de venstreorienterte geriljagruppene FARC og ELN, som kontrollerer store områder av landet. Borgerkrigen mellom regjeringshæren og geriljaen startet i 1964 og har pågått siden. Krigen har kostet over 220.000 mennesker livet og millioner har mistet hjemmene sine. **MYNDIGHETENE:** Juan Manuel Santos ble valgt til president i 2010 og innledet i fredssamtaler med FARC. De offisielle fredssamtalene startet i 2012 og 26. september 2016 signerte partene fredsavtalen. Søndag 2. oktober 2016 skal det colombianske folket stemme ja eller nei til avtalen. **FARC:** Colombias revolusjonære væpnede styrker eller Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) er en venstreorientert geriljagruppe ble dannet i colombia i 1964, og som kjempet for regimeskifte og mer demokratisk styre i Colombia. **ELN:** Den nasjonale frigjøringshæren eller Ejército de Liberación Nacional (ELN) er en venstreorientert geriljagruppe dannet i 1965, og har som FARC, vært i konflikt med colombianske myndigheter siden. Dagen etter at FARC og den colombianske regjeringen signerte fredsavtalen, erklærte ELN at de er klare for å begynne formelle forhandlinger med colombianske myndigheter. **PARAMILITÆRE GRUPPER:** På 1980-tallet opprettet jordeiere og narkokarteller ulike paramilitære grupper i Colombia for å bekjempe geriljaen og venstresiden generelt. I 1997 slo de seg sammen til én styrke som de kalte Colombias forente selvforsvarsstyrker (AUC). AUC la ned våpnene i 2003 og lot seg avvæpne mot løfter om redusert straff for dem som ble funnet skyldige i overgrep. Mange av de tidligere paramilitære har likevel fortsatt sin virksomhet i rene kriminelle grupper, som er tett knyttet til narkotikaproduksjon og -handel. Disse representerer i følge myndighetene den største sikkerhetstrusselen i landet. **USA:** USA har engasjert seg sterkt i colombiansk politikk, med stort fokus på narkotikaproblematikken. Colombia er en av hovedleverandørene av de ulovlige rusmidlene cannabis (marijuana) og kokain til USA. Amerikanske interesser i Colombia fikk en ny dimensjon etter Al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001. USA satte da både FARC og ELN på listen over terroristorganisasjoner, og definerte kampen mot dem som en del av den verdensomspennende "krigen mot terror". *FN-sambandet, BBC* ### Må få tilbake jorda Spørsmålene mange stiller seg, er om en endelig fredsavtale vil føre til at de som er fordrevet fra hjemmene sine kan vende tilbake, og om de humanitære problemene vil bli løst. – Arbeidet for å skape varige løsninger for flyktninger og internt fordrevne er ekstremt viktig. Dette griper inn i konfliktens kjerne, nemlig [kampen om jord](https://www.flyktninghjelpen.no/perspektiv/2015/nr-4/tar-jorda-tilbake "https://www.flyktninghjelpen.no/perspektiv/2015/nr-4/tar-jorda-tilbake/"), sier Skretteberg. > Arbeidet for å skape varige løsninger for flyktninger og internt fordrevne er ekstremt viktig. Dette griper inn i konfliktens kjerne, nemlig kampen om jord. > > Richard Skrettegberg, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen ### Internasjonal støtte For at dette skal kunne skje, må FN, EU og ulike lands regjeringer støtte fredsbyggingen, både finansielt og politisk. For å gjennomføre avtalepunktene, må den colombianske regjeringen bruke ressurser tilsvarende landets årlige brutto nasjonal produkt. – Det internasjonale samfunnet må derfor bidra tungt på den finansielle siden. Det er behov for ekstremt store ressurser når man skal gi tilbake jord til flere millioner mennesker og samtidig få fart på jordbruksutviklingen for å redusere fattigdommen blant konfliktens ofre, sier Skretteberg. Politisk støtte til fredsprosjektet blir avgjørende for å unngå å sette freden på spill. – Selv om folket stemmer ja, tar det tid å bygge fred. Dersom man mislykkes i å reintegrere FARC-medlemmer i samfunnet, opplever økte trusler fra paramilitære grupper eller ikke får i havn en avtale med geriljagruppen ELN, da kan det skape problemer for prosessen. Derfor er det viktig at det internasjonale samfunnet bidrar til å isolere politiske krefter som forsøker å sabotere prosessen. ### Flyktninghjelpen i Colombia Flyktninghjelpen har [hjulpet colombianere på flukt fra konflikten siden 1991](https://www.flyktninghjelpen.no/herjobbervi/amerika/vart-landprogram-i-colombia "https://www.flyktninghjelpen.no/herjobbervi/amerika/vart-landprogram-i-colombia/"). Det er fortsatt store humanitære behov blant millioner av fordrevne i landet. Flyktninghjelpen oppfordrer giverlandene til å støtte Colombia i den sårbare fasen landet nå går inn i. Arbeidet med å bygge fred må begynne umiddelbart. Hvorvidt det kommer til å lykkes, vil avhenge av forhandlingspartene, i tillegg til støtten fra det internasjonale samfunnet.