Over 50 år med borgerkrig i Colombia har tatt livet av mer enn 220.000 mennesker og drevet langt over sju millioner på flukt. Fire år har nå gått siden myndighetene i Colombia og landets største geriljagruppe, FARC, startet fredsforhandlinger, og mandag 26. september signerte partene fredsavtalen.
Ja eller nei
Før avtalen er i havn skal også folket gi sin stemme: Søndag 2. oktober sier colombianerne enten "ja" eller "nei" til avtalen som skal bringe en etterlengtet fred til landet. Er det en sjanse for at folket stemmer "nei"?
– Fredsprosessen har pågått i over fire år, punktene i avtalen er grundig fremforhandlet og sivilsamfunnet har blitt involvert i prosessen. I tillegg har Colombia verdens øyne rettet mot seg. Alt dette til sammen gjør at avtalen har fått en legitimitet i befolkningen, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, som tror folkeavstemningen ender med et ja til fredsavtalen.
Samtidig understreker han at det også finnes grupperinger i samfunnet som er skeptiske til avtalen, for eksempel på høyresiden i colombiansk politikk, ledet av tidligere president Uribe, og det finnes grupper som har tjent på krigen gjennom kriminell aktivitet og tilraning av jord.
– Deler av sivilsamfunnet har også reagert på at strafferammene for alvorlige krigsforbrytelser er for lave. Mange vil likevel si at dette er nødvendige kompromisser og vil stemme ja, sier Skretteberg.
Ny tid for Colombia
Norge har hatt en viktig rolle som tilrettelegger under fredsforhandlingene, og utenriksdepartementets Dag Nylander har ledet den norske delegasjonen siden de offisielle forhandlingene begynte høsten 2012.
– Jeg opplever at ofrene er svært støttende til fredsavtalen. Colombianerne har store forventninger til hva en fredsavtale som blir satt ut i livet vil komme til å bety for dem. Polariseringen er allikevel markant nå bare dager før folkeavstemningen. Et ja vil bety at Colombia kan ta steget inn i en ny tid. Avtalen vil gjøre slutt på mer enn 50 års konflikt med FARC og er en plattform for å bygge endelig fred og et mer rettferdig Colombia, sier Nylander.
Et ja vil bety at Colombia kan ta steget inn i en ny tid. Avtalen vil gjøre slutt på mer enn 50 års konflikt med FARC og er en plattform for å bygge endelig fred og et mer rettferdig Colombia.Dag Nylander, fredsforhandler i Colombia
Veien mot fred
Fredsavtalen inneholder viktige punkter på veien mot fred og forsoning. Den tar for seg økonomisk og sosial utvikling på landsbygda og landfordeling til fattige bønder. Punkt nummer to dreier seg om politisk deltakelse for FARC og eventuelt andre opprørsgrupper. Det tredje punktet tar for seg bekjempelse av narkotikaproduksjon og -handel, og det fjerde punktet dreier som om overgangsjustis og ofrene for konflikten. Det femte punktet dreier seg om avvæpning og demobilisering av FARC og det siste punktet om praktiske gjennomføringer av avtalen.
– Vi gratulerer Colombia med dette viktige fremskrittet, samtidig som vi må huske på at det fremdeles er en lang vei å gå. Nå er det på tide å gjøre ord til handling. Befolkningen som er rammet må oppleve umiddelbare positive resultater. Hvis man mislykkes i dette, vil det true den positive utviklingen, sier Christian Visnes, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Colombia
Fred krever mer enn en signatur
En varig fred vil kreve mer enn partenes signaturer. Folk på flukt må få jorda tilbake, sikkerheten må bedres og lokale myndigheter må få ressurser i arbeidet med å beskytte og finne varige løsninger for de fordrevne og andre sårbare grupper.
– En fredsavtale med FARC vil skape mindre vold i det colombianske samfunnet, men det sier seg selv at man ikke går fra krig den ene dagen til fred den neste etter 52 år med væpnet konflikt, sier Skretteberg.
Reintegreringen av FARC vil være svært viktig. Lykkes man ikke med dette, vil veien være kort til at de rekrutteres til kriminelle bander eller til ELN, den nest største opprørsgruppen, som fremdeles ikke har inngått en fredsavtale.
– Det finnes paramilitære grupper som fortsetter å begå kriminelle handlinger, og myndighetene har et tungt ansvar for å oppløse disse gruppene, sier Skretteberg.
Må få tilbake jorda
Spørsmålene mange stiller seg, er om en endelig fredsavtale vil føre til at de som er fordrevet fra hjemmene sine kan vende tilbake, og om de humanitære problemene vil bli løst.
– Arbeidet for å skape varige løsninger for flyktninger og internt fordrevne er ekstremt viktig. Dette griper inn i konfliktens kjerne, nemlig kampen om jord, sier Skretteberg.
Arbeidet for å skape varige løsninger for flyktninger og internt fordrevne er ekstremt viktig. Dette griper inn i konfliktens kjerne, nemlig kampen om jord.Richard Skrettegberg, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen
Internasjonal støtte
For at dette skal kunne skje, må FN, EU og ulike lands regjeringer støtte fredsbyggingen, både finansielt og politisk. For å gjennomføre avtalepunktene, må den colombianske regjeringen bruke ressurser tilsvarende landets årlige brutto nasjonal produkt.
– Det internasjonale samfunnet må derfor bidra tungt på den finansielle siden. Det er behov for ekstremt store ressurser når man skal gi tilbake jord til flere millioner mennesker og samtidig få fart på jordbruksutviklingen for å redusere fattigdommen blant konfliktens ofre, sier Skretteberg.
Politisk støtte til fredsprosjektet blir avgjørende for å unngå å sette freden på spill.
– Selv om folket stemmer ja, tar det tid å bygge fred. Dersom man mislykkes i å reintegrere FARC-medlemmer i samfunnet, opplever økte trusler fra paramilitære grupper eller ikke får i havn en avtale med geriljagruppen ELN, da kan det skape problemer for prosessen. Derfor er det viktig at det internasjonale samfunnet bidrar til å isolere politiske krefter som forsøker å sabotere prosessen.
Flyktninghjelpen i Colombia
Flyktninghjelpen har hjulpet colombianere på flukt fra konflikten siden 1991. Det er fortsatt store humanitære behov blant millioner av fordrevne i landet.
Flyktninghjelpen oppfordrer giverlandene til å støtte Colombia i den sårbare fasen landet nå går inn i. Arbeidet med å bygge fred må begynne umiddelbart. Hvorvidt det kommer til å lykkes, vil avhenge av forhandlingspartene, i tillegg til støtten fra det internasjonale samfunnet.