Beskjeden fra rektoren på Gebreal gutteskole i Herat er tydelig. Skolen tar imot mange internt fordrevne afghanere og flyktninger som sendes tilbake til landet.
Forverret sikkerhetssituasjon
Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir stadig verre. Antallet sivile drept i 2015 har ikke vært høyere siden 2009. Afghanere utgjør i dag den nest største asylsøkergruppen til Europa og til Norge. Frem til august i 2016 var avslagsprosenten 74 prosent, mot 18 prosent i hele 2015. Økningen i avslag til afghanere skyldes blant annet at UDI har endret måten de vurderer sikkerhetssituasjonen i landet på.
– Konflikten har spredt seg og angrepene er blitt hyppigere i områder som man tidligere anså som relativt trygge. Over 1,2 millioner afghanere er på flukt inne i eget land og mange returneres nå fra nabolandene. Samtidig fortsetter Norge å sende folk tilbake til det krigsherjede landet, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.
Afghanistan har den nest største flyktningbefolkningen i verden og over 2,7 millioner mennesker i landet er underernært. Samtidig har den humanitære støtten til Afghanistan falt fra 700 millioner dollar i 2009 til 434 millioner dollar i fjor.
Flyktninghjelpen er bekymret. Her er årsakene og mulige løsninger:
1. Bekymring: Sikkerhetssituasjonen
Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er blitt verre. Samtidig vil Norge returnere rekordmange afghanere.
Forslag:
Norge må bli rausere med flyktningstatus og med å tilby beskyttelse. Afghanere må ikke sendes tilbake til provinser som er særlig utrygge. På grunn av usikkerheten må sikkerhetssituasjonen vurderes kontinuerlig, og Norge må ta forbehold om at utviklingen er uforutsigbar.
2. Bekymring: Strengest i klassen
UDI har gått fra å ha en av Europas rauseste vurderinger av afghaneres beskyttelsesbehov, til å bli av de strengeste i klassen. Det kan virke som om de prøver å tøye strikken til det ytterste for hva som er mulig innen Folkeretten og den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Forslag:
Fremfor å være strengest i Europa bør Norge ta til orde for en europeisk harmonisering i måten vi behandler afghanske asylsøkere. Dette bør skje i samråd med Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) og EUs støttebyrå for asyl (EASO), der en rimelig og felles tolkning av Folkeretten legges til grunn.
3. Bekymring: Flyktning i eget land
Svært mange av dem som returneres, bosettes et annet sted i landet enn det de opprinnelig er fra, fordi hjemstedet fremdeles er utrygt (internfluktprinsippet). De går fra å være asylsøker til å bli internt fordrevet. Norge bidrar på denne måten til å flytte problemet istedenfor å løse det.
Forslag:
Norge må foreta en individuell vurdering av afghaneres mulighet til å vende hjem uten å bli internt fordrevet.
4. Bekymring: Norges dobbeltmoral
Norges svært innskjerpede retorikk og praksis sender et uheldig signal til Afghanistans naboland. Der bor det flere millioner afghanske flyktninger. Norge har i alle år tatt til orde for en raus beskyttelse av afghanere i nærområdene. Dersom de nå skulle bli like strenge som Norge, vil det føre til en enda verre og uholdbar humanitær situasjoner for millioner på flukt i regionen.
Forslag:
Norge må dempe sin strenge retorikk og praksis. Vi må leve opp til den standarden som Norge forventer av andre, for å bevare vår legitimitet i nærområdene.
5. Bekymring: Manglende støtte
Den humanitære støtten til Afghanistan har gått ned med 38 prosent sammenlignet med 2009 (fra 700 millioner US$ til 434 millioner i 2015 US$). Samtidig trenger mer enn 2,7 millioner mennesker i landet humanitær hjelp. 126.000 barn under fem år dør hvert år av underernæring.
Forslag:
Norge må bevilge mer humanitær støtte til Afghanistan og nabolandene Pakistan og Iran. Dersom landet skal klare å stable seg opp igjen på bena, må folk kunne brødfø familien sin og barn må få gå på skole. Dette er den beste innvesteringen vi kan gjøre i Afghanistans fremtid.