Husker du fem år gamle Kamran? For seks måneder siden var familien hans en av mange afghanske familier som følte seg tvunget til å forlate Pakistan og reise tilbake til hjemlandet. På en forlatt tomt i Behsud distriktet i Nangarhar fant Flyktninghjelpens medarbeidere Kamran. Han lå under et gammelt telt, var utmattet og underernært.
2016: Kamran i dårlig form
2017: Kamran leker med andre barn
Heldigvis går det mye bedre i dag. Nå leker og ler Kamran med søsknene sine.
Bygger hus
Familien bor fortsatt på den gamle tomta, men med støtte fra FNs humanitære samordningsenhet (OCHA) har Flyktninghjelpen bygget nye hus med toaletter til noen av de hjemvendte familiene.
– Husene har reddet oss fra vind og regn gjennom den harde vinteren, sier Najibullah, far til Kamran og syv andre barn.
2016: Levde uten tak over hodet
2017: Nye hjem og en lysere framtid
Band e Bela, byen hvor Kamrans familie bor, huser mange andre familier som også støttes av Flyktninghjelpen. Området er nå tilholdssted for flyktninger som nylig har returnert.
Reddet Samiras liv
Noen kilometer fra Band e Bela, I Daman, bor Mohammed Nabi. I September 2016 møtte vi han og datteren Samira (2). Da var Samira syk og veldig svak. Hun sov på en liten benk, uten husly. Familien hadde akkurat returnert fra Pakistan og hadde ikke tak over hodet.
Med støtte fra det svenske utviklingsdirektoratet SIDA, har Flyktninghjelpen gitt telt til Samiras familie. Da familien fikk vite at Samira hadde lungebetennelse betalte Flyktninghjelpen alle medisinske utgifter. Nå føler hun seg mye bedre og har mer energi.
– Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen vi har fått, forteller Samiras far, Mohammad Nabi. – Pengene fra Flyktninghjelpen har reddet livet til datteren min.
Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen vi har fått. Pengene fra Flyktninghjelpen har reddet livet til datteren min.Mohammad Nabi, Samiras far
Bygger seg opp igjen
I dag er bosettingen nesten ikke gjenkjennelig. Med støtte fra OCHA har nye hus blitt satt opp, og flere bygges i områdene rundt.
Det gjenstår mye arbeid for å kunne ta i mot flyktningene som vender tilbake. De som allerede bor her trenger mer hjelp med å bygge opp igjen livene sine, samtidig ventes mange nye familier.
Likevel er Mohammed Nabi positiv. – Selv om det er tøffe tider og vanskelig å tjene penger er min første prioritet å sende barna på skolen.