Les billedteksten Luz Carine og søsknene hennes har fått skolebøker, skrivesaker og annet skoleutstyr av Flyktninghjelpen. – Jeg liker å gå skolen fordi vi lærer ting som er bra for framtiden, som matematikk. Jeg liker også skolen fordi jeg har gode venner der, forteller Luz Carine. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Flyktet fra helikopterangrep

Publisert 26. apr 2017
– Jeg var veldig redd, forteller Luz Carine (9) fra Colombia. Det er det eneste hun husker fra dagen hun flyktet.

Da væpnede grupper i helikoptre kom og begynte å skyte over landsbyen, ble Luz Carine tvunget til å flykte sammen med familien.

Jentas mor, Luz Arango, forteller om den grufulle opplevelsen.

– Alle gråt. Vi skalv og ba til Gud om hjelp. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Helikoptrene fløy over oss og skjøt over alt, i nabolaget, i hele landsbyen.

Familien gjemte seg inne i huset. De hadde ikke nok mat og fikk ikke sove.

– Barna var så stresset og skalv så voldsomt etter angrepene at de ble syke, forteller moren.

Klarte å flykte

Den tredje natten i skjul klarte de å flykte. De kom seg til Guapi, en landsby som ligger åtte timer ned langs elven fra landsbyen deres.

– Nå i ettertid blir barna livredde bare de hører lyden av et helikopter, forteller moren.

Nå bor Luz Carine i en liten hytte i Guapi samen med moren og fire søsken. Faren hennes bor ikke sammen med resten av familien. Det er vanskelig å finne jobb i Guapi, så faren bor og jobber utenfor byen. Han kommer hjem for å treffe familien så ofte han kan, men reisen er dyr, og det kan gå opp til tre måneder mellom hvert besøk.

Les billedteksten – Jeg liker å gå på skolen, fordi jeg elsker å lære ting av læreren vår, forteller broren til Luz Carine. Han heter Diego Ramon og er 11 år gammel. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Fikk hjelp

Hytta de bor i, er laget av tre, og taket er av bølgeblikk. Husleien er altfor dyr, men huseieren nekter å sette den ned, forteller Luz Carines mor.

Familien har fått hjelp fra Flyktninghjelpen. Luz Carine og søsknene hennes har fått skolebøker, skrivesaker og annet skoleutstyr. 

– Jeg liker å gå skolen fordi jeg lærer ting jeg vil ha nytte av i framtiden, som matematikk. Jeg liker også skolen fordi jeg har gode venner der, sier Luz Carine.

Moren sier at skolen i Guapi er en av grunnene til at de ikke vil reise hjem ennå. Selv deltar hun i Flyktninghjelpens utdanningsprogram for voksne. Hun går på skole hver lørdag og søndag for å lære å lese og skrive.

Les billedteksten Luz Carine bor i en liten hytte i Guapi samen med moren og fire søsken. – Det er vanskelig å finne jobb i Guapi, og uten en hage hvor vi kan dyrke vår egen mat, er det vanskelig å ta vare på barna, forteller moren hennes. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Rettigheter

Flyktninghjelpen har også gitt juridisk hjelp til familien, slik at de får den økonomiske hjelpen de har rett til som internt fordrevne. Ifølge loven i Colombia skal familier på flukt få støtte fra myndighetene. Når myndighetene ikke følger loven, bistår Flyktninghjelpen familiene med å kreve den støtten de har rett på.

Luz Carine har ett ønske for framtiden.

– Jeg vil at alle barn i verden skal leve i fred, at de er snille mot andre mennesker og behandler dem med respekt. Det betyr ikke noe hvor store de er eller hvordan de ser ut, men de må respektere hverandre, sier hun.

Les billedteksten – Jeg skulle ønske at alle barn i verden kunne leve i fred og være snille med andre mennesker og respektere hverandre, sier Luz Carine. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen
Flyktninghjelpen i Guapi
  • Vi gir utdanning og yrkesopplæring til barn og unge som er rammet av konflikten i Colombia.
  • Vi sikrer at barn som er rammet av kriser raskt kan ta opp igjen skoleaktiviteter i et trygt læringsmiljø.
  • Vi gir fri rettshjelp, informasjon og hjelp til lokalsamfunnet for å sikre rettighetene og hjelp til familier som er fordrevet.
Les billedteksten – Der vi bodde før, hadde vi bedre tilgang på mat, vann og arbeid. Den eneste tingen som er bedre her i Guapi, er skole og helsetjenester, sier moren. Det nye huset er mindre. Moren har ikke sitt eget rom, hun sover i en hengekøye i stua. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen