Chios ligger i nærheten av den tyrkiske kystlinjen som markerer grensen mot EU. I 2015 ble den en av flere greske øyer som tok i mot tusenvis av mennesker på flukt fra vold, forfølgelse og fattigdom. De aller fleste var mennesker på flukt fra krigen i Syria.
Titusener strandet
Siden oktober 2015 har Flyktninghjelpen jobbet med å dele ut mat, gi undervisning til barn og unge, og hjelpe greske myndigheter med å sette opp husly til flyktningene. Hellas stod allerede midt i en finanskrise da europeiske land i nord begynte å stenge grensene sine for flyktningene som kom. Titusener forble strandet i et av EUs mest problemfylte land.
Les mer i Flyktningregnskapet 2017
I mars 2016 inngikk EU og Tyrkia en avtale som satte en stopper for det høye antallet mennesker som kom til de greske øyene. Fra midnatt 20. mars ble tusenvis av mennesker hindret i å reise fra øyene til det greske fastlandet. De måtte vente til de fikk vite om de ville bli sendt tilbake til Tyrkia for å søke om asyl der. Rundt 14.000 mennesker er fremdeles strandet på øyene.
Slutt på finansieringen
Nå er det slutt på EU-kommisjonens finansiering av humanitær hjelp på de greske øyene og resultatet er at Flyktninghjelpen må trekke seg ut av Chios. Finansieringen skal nå gå direkte til greske myndigheter.
– Dette er et viktig skritt mot eierskap og bærekraftighet, sier Gianmaria Pinto, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Hellas. – Men det betyr ikke at behovene til menneskene som fremdeles er strandet på øyene har endret seg eller blitt mindre, legger han til.
– I tiden som har gått siden flyktningkrisen var på sitt mest dramatiske i 2015 har greske myndigheter skaffet seg bred erfaring. Nå får de også finansiering til å ta over ansvaret for tusener av mennesker på øyene som har behov for hjelp, sier Pinto. – Dette er et naturlig og logisk skritt, og vi har jobbet for å komme hit. Vi er nå opptatt av at dette skal være et langsiktig og bærekraftig arbeid, og ikke en midlertidig løsning.
Bekymret
I juli 2017 hadde greske myndigheter fremdeles ikke delt den nasjonale planen for overtakelsen med hjelpeorganisasjonene som jobber på øyene. Mange er bekymret over at tjenestene vil kunne være mangelfulle.
Siden starten av 2017 har over 11.000 mennesker ankommet de greske øyene, og rundt 30 prosent av disse har kommet til Chios. Flyktninghjelpen har blant annet bidratt med tepper, telt, vaskefat og vaskemiddel til menneskene som har oppholdt seg i de to største bosetningene på Chios. Disse oppgavene blir nå overført til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som skal støtte greske myndigheter i overgangsperioden.
UNHCRs samarbeidspartner, organisasjonen Samaritan’s Purse, tar også midlertidig over ansvaret for å dele ut måltider på den åpne plassen Souda, en oppgave Flyktninghjelpen har hatt ansvaret for fram til nå. Flyktninghjelpen har delt ut mat til om lag 3.000 mennesker hver dag.
Sammen med den sveitsiske organisasjonen Be Aware and Share (BAAS), har Flyktninghjelpen også bidratt til å skape et trygt læringsmiljø for barn og unge som har mistet skolegang. I og med at finansieringen fra EU tar slutt, har BAAS begynt å be om donasjoner i håp om at de skal kunne fortsette utdanningsarbeidet sitt på frivillig grunnlag.
Tjenester kan forsvinne
Flyktninghjelpens ressurssenter «Agora» går en usikker skjebne i møte. Frivillige flyktninger har jobbet side om side med Flyktninghjelpens ansatte for å etablere og drive senteret, som har blitt et samlingspunkt for informasjon og ressurser på øya. Senteret brukes av ulike organisasjoner til tjenester som juridisk rådgivning og informasjon. På senteret kan flyktningene ta kurs i blant annet gresk og engelsk språk, kunst og håndverk og data. Dersom senteret stenges vil disse tjenestene forsvinne.
– Disse menneskene lever under midlertidige forhold i leirer på stranda eller hos vertsfamilier, og de har behov som må dekkes. Det er viktig at de som tar over ansvaret prioriterer dette, sier Pinto.
– Det er også viktig å hindre at dette blir en løsning som ikke varer lenger en noen få måneder. På Chios er det rundt 3.000 mennesker som har behov for verdige leveforhold, daglig tilgang på næringsrik mat, helsehjelp, informasjon og utdanning. Dette må prioriteres.