Gleder seg til skolestart

Roald Høvring|Publisert 14. aug 2017
Diane (10) er ikke lenger blant de 63 millioner barna i eller fra krigs- og konfliktområder som nektes skolegang.

For første gang siden hun flyktet fra voldshandlingene i hjemlandet Burundi skal Diane begynne på skolen, og hun gleder seg vilt.

– Jeg håper jeg får lærere som får meg til å le, som de jeg hadde i Burundi, sier hun, og ler. 
Sammen med over 250.000 landsmenn har hun søkt tilflukt i nabolandet Tanzania, og bor sammen med moren og søsknene i flyktningleiren Mtendeli. Faren har hun ikke sett eller hørt noe fra siden den natten de flyktet, og faren ble dradd ut av huset av væpnede menn og bortført.

TUSEN NYE SKOLEPLASSER: Diane (10) gleder seg til skolestart, og hun stikker ofte innom byggeplassen der Flyktninghjelpen bygger nye klasserom til over tusen flyktningbarn fra Burundi. Her slår hun av en prat med en av Flyktninghjelpens ansatte. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun.

  
Les mer om Kevine (8)

De heldige, som har fått plass på skolen sitter tett i tett. Det er ikke uvanlig med opp mot 100 elever i en klasse og mange barn undervises av frivillige lærere under skyggefulle trær.

Diane har ikke gått på skole siden februar, da familien måtte flykte. Nå ser hun frem til å ta i bruk de nye klasserommene Flyktninghjelpen bygger og som skal gi plass til over tusen barn. Den nye skolen er finansiert av den norske regjeringen og private givere i Norge.

   

Mangel på klasserom

Flyktningleirene i Tanzania er overfylte og om lag halvparten av de som bor der er barn under 18 år. Samtidig er utdanningsmulighetene svært begrenset og 33.000 barn går ikke på skole. De mangler både klasserom, lærere og utstyr.

UNDER ÅPEN HIMMEL: Kevin (i blå genser) et av de mange flyktningbarna som får undervisning av frivillige lærere under åpen himmel i flyktningleiren. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun.

 

Krigsbarna taper

Diane og de andre barna i flyktningleiren Mtendeli er blant de heldige. Tall fra UNESCO viser at 263 millioner barn mellom 6 og 17 år nektes utdanning, av disse kommer 63 millioner fra land rammet av krig og konflikt.

I år 2000 satte FN opp åtte felles mål som skulle innfris innen 2015 for å bekjempe fattigdommen i verden. Mål nummer to var å sikre alle barn grunnskoleutdanning. Mye er oppnådd, antall barn uten utdanning er halvert og i dag går ni av ti barn på skole.

Den positive trenden er imidlertid stoppet opp, og vi ser et økende antall barn som ikke får muligheten til å gå på skolen i områder preget av krig og konflikt. I dag bor 35 prosent av alle barn mellom 6 og 11 år som ikke går på skolen – eller over 22 millioner – i konfliktrammede områder. I 2000 var tallet 30 prosent.

Ikke prioritert

Samtidig brukes det stadig mindre penger for å få disse barna tilbake på skolebenken. Den humanitære innsatsen som er øremerket utdanning i konfliktområder er redusert de siste årene, og utgjør nå kun 1,4 prosent av verdens samlede humanitære budsjett.

 

Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til.
DEAN BROOKS, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE)

Utdanning har tradisjonelt ikke vært en humanitær prioritet, verken i hjelpeorganisasjonene eller blant donorene. Mat, vann, sanitær og tak over hodet har utgjort grunnsteinene for den livreddende innsatsen i akutte kriser. Utdanning var noe som kunne vente, til freden var gjenopprettet.

– Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til, sier Dean Brooks, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE).

Katastrofale konsekvenser

– Om vi snur ryggen til disse barna kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ikke minst frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid, sier utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen, som har prioritert utdanning til barn fra og i land rammet av krig og konflikt, bidro i fjor til at  737.349 barn og unge i eller fra krigs- og kriseområder fikk utdanning.

Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken.
SILJE SJØVAAG SKEIE, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen

Sjøvaag Skeie mener at vi ikke har råd til å fortsette å forsømme denne generasjonen og samtidig forvente at den skal bidra til å gjenoppbygge sine krigsherjede land, sikre økonomisk og sosial trygghet og skape stabile og fredelige samfunn.

– Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken, understreker hun.

Angrep på skoler

Vi ser også at skolebarn, lærere og skoler blir direkte militære mål i krig og væpnede konflikter. Samtidig som stadig flere skoler tas i bruk av stridende parter.

Mellom 2009 og 2013 ble det gjennomført 10.000 voldelige angrep på skoler. I følge organisasjonen Global Coalition to Protect Education from Attack har det siden 2013 vært voldelige angrep fra både statlige og ikke-statlige grupper på skoler i 21 ulike land. I samme periode har skoler i 24 land blitt tatt i bruk til militære formål.

I Syria går kun hvert tredje barn på skolen og en av tre skoler er stengt fordi de er ødelagt av krigen, tatt i bruk til militære formål eller huser familier som er drevet på flukt. 

Flyktningbarn dropper ut

Det er fem ganger så stor sannsynlighet at flyktningbarn vil havne utenfor skolen sammenlignet med resten av verdens barn. 3,7 millioner av de mer enn seks millioner barna i skolealder mellom 6-17 år som er under UNHCRs mandat går ikke på skole. Kun halvparten av flyktningbarna mellom 6-11 år går på skole. På verdensbasis går 9 av 10 barn i denne aldersgruppen på skole. Kun 22 prosent av flyktninger mellom 12-17 år går på skole, mens tilsvarende tall globalt er 84 prosent. Kun én prosent av flyktningene går på universitet, sammenlignet med 34 prosent for resten av verdens ungdom.

Den gjennomsnittlige tiden en flyktning tilbringer i eksil er omlag 20 år. Langvarige kriser, ødelagt infrastruktur og manglende utdanningsplasser fører til at barn og unge på flukt mister flere års skolegang.

De fleste av verdens flyktninger, 86 prosent, befinner seg i fattige land i Afrika og Asia. Dette er land som ofte selv sliter med å skaffe utdanning til sin egen befolkning. I tillegg sliter flyktningene med å lære seg et nytt språk.

I både akutte og vedvarende kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. De blir gjerne sett på som en utfordring, ikke en mulighet. Det er helt feilslått, fordi unge mennesker, som får støtte og blir aktivisert, kan bidra til positiv endring og gjenoppbygging av samfunnet.
ANDREA NALETTO, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen

Satser på ungdom

Flyktninghjelpen satser også stort på utdanning til ungdom. Av de 63 millioner barn og unge fra land rammet av krig og konflikt som nektes utdanning, er 26 millioner ungdom mellom 15 og 17 år.

– I både akutte og vedvarende kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. De blir gjerne sett på som en utfordring, ikke en mulighet. Det er helt feilslått, fordi unge mennesker, som får støtte og blir aktivisert, kan bidra til positiv endring og gjenoppbygging av samfunnet, påpeker utdanningsrådgiver Andrea Naletto i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen er en av få organisasjoner som lenge har tilbudt utdanningsprosjekter rettet mot ungdom i alle faser av en krise. De varierer fra grunnleggende lese-, skrive-, og rettighetsundervisning til yrkesutdanning.

Jentene skal med

Det er langt større sjanse for at jenter ikke går på skolen enn gutter. Dette gjelder særlig for barn i eller fra krigs- og kriseområder. Faktorer som begrenser jenters utdanningsmuligheter under mer stabile forhold, blir ofte forsterket i kriser – som at foreldre prioriterer utdanning for familiens gutter og at jenter slutter på skolen for å gifte seg.

  

JENTENE SKAL MED: Diane (10) hjelper moren Josiane med oppvasken. Moren er glad for at datteren endelig kan begynne på skolen igjen, og begge to ser nå lysere på fremtiden. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun.

 

– Mange utdanningssystemer er mannsdominerte og tar lite hensyn til jenters behov. Vi må sikre at jenter kan delta og dra nytte av læringen på lik linje med gutter. Det å ha kvinnelige lærere og kjønnsnøytralt læremateriell er viktig. Å tilpasse timeplanen og undervisningstidspunkter til elevenes behov, kan også oppmuntre flere jenter til å skrive seg inn på skolen, og bli der, mener Sjøvaag Skeie.
Flyktninghjelpen har derfor som krav at minst halvparten av elevene skal være jenter.

Uten Flyktninghjelpens innsats ville Diane trolig føyd seg inn i rekken av barn og unge som aldri fikk muligheten til å lære å lese og skrive eller skaffe seg en utdanning. Og hun ville vendt tilbake til hjemlandet som analfabet eller uten nødvendige ferdigheter til å ta vare på seg selv, sin familie eller lokalsamfunn. Nå har hun fått nytt håp om en lysere fremtid.

– Jeg gleder meg til skolestart og favorittfaget mitt er matematikk, forteller Diane, og deler sin store drøm med oss: – Jeg skal jobbe hardt på skolen, slik at jeg kan utdanne meg til lærer.