Hussain og Zakia mistet faren sin da en væpnet gruppe angrep landsbyen deres. Innbyggerne i landsbyen forteller at det var Taliban som angrep dem.
– De tok faren, bestefaren og onkelen deres og knyttet hendene deres sammen på ryggen, rett foran øynene på guttene, forteller guttenes mor Marzia (28).
Tør ikke gå på do
Hussain ble veldig redd.
– Han roper i redsel om nettene, forteller hun.
– Nå tør han ikke gå på do alene, ikke en gang midt på dagen.
Forlot gården
– Jeg klarte å flykte. Broren min ble igjen, han kunne ikke dra uten barna sine. De tok ham senere og drepte ham.
Det forteller Sayed Gul Hussain (42). Sammen med sin kone og deres tre barn klarte han å flykte fra landsbyen.
Gul Hussain er bonde og ble tvunget til å forlate gården da familien la på flukt. Nå har de mistet levebrødet sitt og framtiden ser dyster ut.
Ektemannen ble drept
Gul Hussains svigerinne Adila (37) og mannen hennes satte barna på eselrygger og forsøkte å flykte fra landsbyen. De gikk i bekmørket i to timer før de ble stanset. De væpnede mennene tok ektemannen og deres 13 år gamle sønn til fange. Sønnen ble senere sluppet fri, men Adilas ektemann ble drept.
– De knyttet sammen hendene på ryggen hans og dyttet ham foran seg. Han snudde seg tilbake og så på oss. Jeg skulle ønske han hadde klart å flykte. Da ville han ha vært i live nå.
Adila er nå alene med tre sønner og en datter.
Klarte å flykte
Den væpnede gruppen tok kvinner og barn til fange og drepte mennene.
Disse kvinnene klarte å flykte til provinshovedstaden, noen etter å ha blitt holdt fanget i tre døgn.
Torturert
Ghulam Yahya (72) ble holdt fanget og torturert av den væpnede gruppen. Han er ikke helt sikker på hvorfor de ikke drepte ham.
Han forteller at de torturerte ham og spurte ham ut om mennene i landsbyen.
– De søkte gjennom hvert eneste hus og plyndret dem. De tok alle husdyrene våre og delte det de fant mellom seg.
Klarte ikke å gråte
– Datteren min var så redd, hun klarte ikke en gang å gråte. Hun bare skalv, forteller Dordana (47).
Dordana har nå ansvar for 13 barn sammen med svigerinnen Marzia (28). Mennene deres ble drept.
Mistet alle
– De tok mannen min, broren min, svigerbroren min, min 90-år gamle far og min 17-år gamle sønn. Ingen av dem har kommet tilbake.
Etter å ha blitt holdt fanget av den væpnede gruppen i tre netter, klarte Dordana og Marzia å flykte til provinshovedstaden.
Vi er på plass for å hjelpe
Flyktninghjelpen bistår tusenvis av mennesker på flukt i provinshovedstaden Sar-e-pul.
Med støtte fra EUs generaldirektorat for humanitær bistand (ECHO) bidrar Flyktninghjelpen til at flere hundre familier får skaffet husly, brensel og elektrisitet.