Les billedteksten Vicente, 76, sitter I sitt gamle hjem som han og familien måtte flykte fra I 2015. Da de kom tilbake holdt huset deres på å falle sammen og mye av deres eiendeler var stjålet. I første kvartal av 2017 utgjorde urfolk og afro-colombianere over 94 prosent av det totale tallet på mennesker på flukt i Colombia. Foto: Michelle Delaney/Flyktninghjelpen

Ny voldsbølge truer utsikt til fred i Colombia

Publisert 08. aug 2017
Til tross for fredsavtalen i 2016 blir stadig flere mennesker tvunget på flukt av voldelige sammenstøt i Colombia. –Colombia seilte på gleden over fredsforhandlingene i fire år, men det skipet har nå lagt til kai for mange som bor i konfliktområder. Vi kan ikke fortsette å overse problemet, sier Christian Visnes, landdirektør for Flyktninghjelpen i Colombia.

Flyktninghjelpen har hjulpet hundrevis av nylig fordrevne mennesker i provinsene Norte de Santander og Nariño. Disse familiene flyktet i juli på grunn av intense sammenstøt som ødela hjem og bygninger, og gjorde barn redde for å vende tilbake til skolene sine. Husly, mat og utdanning ble identifisert som de viktigste behovene blant de nylig fordrevne.

Tallet på sivile på flukt i Colombia har økt i første halvdel av 2017. Ifølge FNs sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) har tallet økt med 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Dette til tross for en 60 prosent reduksjon av voldelige sammenstøt mellom væpnede grupper fra 2012 til 2016.

–Den nye trenden med stadig flere som flykter fra vold er en alvorlig grunn til bekymring, advarer Visnes.

Fremdeles ingen fordeler av fredsavtalen i konfliktområder

Fredsavtalen mellom regjeringsstyrkene og Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC) i 2016 var en milepæl i landets 50 år lange krig. Likevel har ikke avtalen ført til fred.

Da FARC-medlemmene forlot områdene de kontrollerte tidligere i år, ble noen av disse områdene svært attraktive for andre grupper, som begynte å kjempe om territoriene. Disse sammenstøtene har flere ganger hatt katastrofale følger for sivilbefolkningen. I andre områder, særlig sørøst i landet, har tidligere FARC-medlemmer samlet seg og forblitt aktive.

Den siste tiden har menneskerettighetsgrupper anklaget disse ikke-statlige væpnede gruppene for en rekke lovbrudd, inkludert tvangsrekruttering og fordrivelser, utlegging av miner, og for å hindre befolkningen i deler av nordvest fra å tjene penger på land- og gårdsbruk.

–Nye væpnede grupper, såvel som enkelte veletablerte grupper, overtar med makt regioner som er etterlatt av FARC. Alle håper å få kontroll over kokainhandelen, ulovlig avskoging og andre kriminelle aktiviteter som tidligere finansierte geriljaene, forteller et medlem av urbefolkningsgruppen Wounan til Flyktninghjelpen.

I tillegg anslår man at geriljagruppen ELN og andre væpnede grupper har fordrevet nesten 60 prosent av alle de som har flyktet fra vold så langt i år.

–Regjeringen og ELN må bli enige om en bilateral våpenhvile så snart som mulig for å deeskalere den væpnede konflikten, sier Visnes. –Selv om fred med FARC er en viktig oppnåelse, er den ikke alene nok til å stoppe volden vi er vitne til.

Urfolk og afro-colombianere hardest rammet

Urfolk og den afro-colombianske befolkninger er uforholdsmessig påvirket av konflikten. Over 70 prosent av de fordrevne i 2016 tilhører disse gruppene. I første kvartal av 2017 utgjorde denne gruppen over 94 prosent av det totale tallet på mennesker på flukt i Colombia. Stillehavsområdet i Colombia, hvor disse samfunnene holder til, er et av de områdene som er sterkest berørt av konflikten.

–Urfolk og afro-colombianske samfunn utgjør noen av de mest sårbare segmentene av det colombianske samfunnet, sier Visnes. –Staten må gjøre mer for å beskytte disse menneskene. Det er behov for konkrete beskyttelsestiltak i de områdene som er mest berørt av konflikt, i tillegg til etterforskninger og straffeforfølgelse som tar slutt på straffriheten for disse forbrytelsene.

Mangel på utdannelse og muligheter truer Colombias fremtid

Mye av Colombias vold drives av organiserte væpnede grupper som er motivert av narkotikaproduksjon og menneskehandel. Mangel på muligheter og utdanning, i kombinasjon med fattigdom, er blitt den perfekte oppskriften for videre kokainproduksjon og dermed også den væpnede konflikten.

Fredsutsiktene trues av Colombias kokaindustri. Kokaproduksjonen har økt til nivåer man ikke har sett på to tiår, til tross for utallige reformer og milliarder av dollar i investeringer for å bekjempe dyrkingen.

Dyrking av kokaplanten, som brukes for å fremstille kokain, økte med 52 prosent i fjor, sammenlignet med 2015. FN anslår at 145.000 hektar av colombiansk land nå består av koka-avlinger.

Å bryte voldssyklusen vil kreve tilgang til utdanning, yrkesopplæring og inntektsgenererende muligheter for unge mennesker og tidligere geriljamedlemmer. Disse gruppene er spesielt utsatt for å bli rekruttert av væpnede grupper.

Langt fra en rettidig og effektiv humanitær hjelp

I tillegg er den humanitære situasjonen forverret av den colombianske regjeringen som har redusert fokuset på nødhjelp og angivelig bruker midlene på fredsprosessen.

Til tross for statens innsats for å takle situasjonen, har man ikke klart å nå ut med nødhjelp i tide.  Flyktninghjelpen har svart på ni krisesituasjoner i løpet av de første fem månedene av 2017 alene.

Til redaksjonen
Mediekontakter

Norge:Becky Bakr Abdulla, Medierådgiver, +47 41613766, beba@nrc.no

Colombia:David García, Kommunikasjonsrådgiver, +571 3 171481 (internvalg 124), mobil +571 321 4957209, david.garcia@nrc.no