I forbindelse med innstramninger i den norske asylpolitikken, har Justis- og beredskapsdepartementet foreslått at fristen for å søke familiegjenforening reduseres fra ett år til tre måneder. Et forslag om endring i Utlendingsforskriften om dette har nå vært ute på høring. Tilbakemeldingene fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) og organisasjonene som jobber med flyktninger i Norge er klare: Dette er en altfor kort frist, noe som bidrar til å svekke både flyktningenes rettigheter og integrering. Samtidig sender Norge et dårlig signal til de landene som tar imot flest flyktninger.
- Dette er altfor kort frist til at flyktninger får satt seg inn i hva som kreves av dokumenter og det å faktisk å skaffe disse til veie, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Han blir overrasket og skuffet om Regjeringen velger å se bort fra anbefalingen fra UNHCR.
FN advarer
Forslaget om å redusere søknadsfristen fra ett år til tre måneder bryter med anbefalingene fra FNs Høykommissær for flyktninger, som har bedt den norske regjeringen om å avstå fra å innføre den varslede endringen i Utlendingsforskriften. I en høringsuttalelse fra UNHCR heter det at en slik endring vil sette flyktningfamilier i en langvarig tilstand av usikkerhet og føre til at familier blir atskilt fra hverandre over lengre tid, noe som igjen hindrer vellykket og rask integrering i deres nye vertssamfunn. UNHCR understreker også at det å være en samlet familie er en grunnleggende og viktig menneskerettighet.
Flyktninghjelpen har vært fornøyd med at norske myndigheter vanligvis støtter høykommissærens arbeid og vurderinger i felt, men i dette tilfellet er Norge på kollisjonskurs med FN.PÅL NESSE, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen
- Flyktninghjelpen har vært fornøyd med at norske myndigheter vanligvis støtter høykommissærens arbeid og vurderinger i felt, men i dette tilfellet er Norge på kollisjonskurs med FN, poengterer Nesse.
Høykommissæren for flyktninger er forpliktet til å tolke Flyktningkonvensjonen og komme med anbefalinger om hvordan den skal følges i praksis.
- Da er det bekymringsfylt hvis Norge overser dem når vi lager juss og flyktningpolitikk her hjemme, sier Nesse.
Norge må lytte til FN
Han håper at regjeringen tar hensyn til høykommissærens innsigelser og snur i denne saken.
- Regjeringens foreslåtte krav til familiegjenforening blir i motsatt fall blant Europas strengeste. Er det virkelig det vi ønsker? Spør han retorisk.
Flyktninghjelpens erfaringer fra felt er at splittede familier på flukt er en ekstra belastning for den enkelte. I det internasjonale flyktningarbeidet legger organisasjonen derfor vekt på å få familiene samlet igjen.
- Det er ganske enkelt lettere for foreldre og barn å fungere godt i hverdagen og i samfunnet rundt seg når de er sammen. Det er altså bedre for integreringen, understreker seniorrådgiveren i Flyktninghjelpen.
Alternativ til menneskesmuglere
Han minner også om at stadig flere mødre og barn risikerer livet over Middelhavet for å bli gjenforent med sine ektemenn og fedre.
- Familiegjenforening er, utover kvoteflyktningsordningen, det eneste lovlig alternativet til båtsmuglerne, dersom de ikke skal forbli splittet i hver sin verdensdel. I mange land er det ekstra risikabelt for kvinner å oppholde seg adskilt fra ektemannen, forklarer Nesse.
Han viser til at ikke på noe annet familieområde vil politikere anstrenge seg for å holde familier splittet.
- Dette er derfor ikke spørsmål om hva som er juridisk mulig, men hva som er humant og best for familien – og hvilke verdier vi legger til grunn i politikken. Det viktigste er at familien er beskyttet og får være sammen, sier Nesse.
Bryter med norsk utenrikspolitikk
Han viser til at arbeidet for menneskerettighetene har vært en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk, slik det også fremgår av Stortingsmelding 10 fra 2014-15 og Utenriksdepartementets hjemmeside.
- I det internasjonale flyktningarbeidet er vi helt avhengige av at det enkelte asylland følger UNHCRs anbefalinger og en rimelig raus tolkning av Flyktningkonvensjonen. Det er i nærområdene vi finner de virkelig store tallene for fordrevne med beskyttelsesbehov, understreker Nesse.
I følge Flyktninghjelpen har også Norge et internasjonalt renommé som flyktningers venn og menneskerettighetenes forsvarer.
- Blant en rekke stater, internasjonale organisasjoner og media får Flyktninghjelpen spørsmål om hva som skjer med Norge. Er det virkelig vi som nå ser hvor langt vi kan tøye den juridiske strikken, og som mener at folkeretten må tilpasses nye europeiske utfordringer? Spør Nesse retorisk.
Farlig signaleffekt
Han understreker at Regjeringens varlede innstramming er et dårlig signal å sende til de landene som har tatt imot flest flyktninger, som for eksempel Syrias naboland.
- Med de foreslåtte innstramningene, vil vår internasjonale troverdighet i utenrikspolitikken eroderes. Det er ikke Norge tjent med, hevder Nesse, og ber stortingsrepresentantene ta ekstra hensyn til UNHCRs anbefalinger.
- Vår utvetydige støtte er et viktig premiss for deres mandat og gjennomslagskraft i nærområdene, avslutter Nesse.