Antallet flyktninger i verden har nå passert 25 millioner. I tillegg var over 40 millioner mennesker på flukt i eget land ved inngangen til 2017, viser tall som Flyktninghjelpen og FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) la frem mandag.
– Tallene demonstrerer at vi mislykkes med å finne løsninger på de langvarige konfliktene, samtidig som nye konflikter oppstår og forverres. Det er alarmerende at antallet mennesker på flukt har økt fem år på rad fra det som allerede var et historisk høyt nivå, sier Egeland.
I skyggen av krisene i Syria og Irak, drev konflikter i Den demokratiske republikken Kongo, Nigeria og Sør-Sudan millioner av mennesker på flukt fra sine hjem i fjor. Rundt halvparten av de nye flyktningene i Afrika søkte beskyttelse i Uganda, som var det landet i verden som tok imot flest nye flyktninger.
– Flyktningkrisene fortsetter å utspille seg på den andre siden av våre europeiske murer. Selv om flyktningene ikke lenger kommer hit til Norge og Europa, betyr ikke det at krisene er over, sier Egeland.
Norge mottok 3460 asylsøkere i fjor. På samme tid mottok Uganda over 532.000 flyktninger.
– Det siste året har i snitt over to tusen mennesker krysset grensen fra Sør-Sudan til Uganda hver eneste dag. Uganda tar fortsatt imot flyktningene med åpne armer, i tråd med flyktningkonvensjonen. Men systemet vil kollapse dersom ikke resten av verden er med å dele på ansvaret, sier Egeland.
I fjor møttes statsledere til et toppmøte om flyktninger og lovte robust støtte til de store mottakerlandene og en bedre ansvarsdeling globalt. Til tross for dette har de samme lederne i år kun sagt seg villige til å ta imot 93.000 kvoteflyktninger av de 1,2 millionene mennesker som FNs Høykommissær for Flyktninger har bedt alle land om å gi beskyttelse. Samtidig uteblir pengene til å dekke behovet for nødhjelp til mennesker på flukt. Nabolandene til Sør-Sudan, som er dagens raskest voksende flyktningkrise, har kun mottatt 15% av den støtten det er bruk for.
– De utfordringene verden nå står overfor må løses gjennom styrket arbeid for politiske løsninger, økt støtte til nødhjelp og større vilje til å ta imot kvoteflyktninger. Hvis ikke frykter jeg at vi vil stå overfor en stadig mer ustabil verden, der et økende antall mennesker mister fremtidshåp og der flukttallene bare vil fortsette å øke, sier Egeland.
