Ute i skolegården står to kvinner og rører i hver sin digre, rykende gryte. I den ene er det couscous og i den andre er det bønner. Maten lages over åpen ild, nærmere bestemt på to ovner. Ovnene har et hull nede på siden, og er innrettet slik at du stikker vedstokken inn i hullet og dytter den lenger inn ettersom den brenner opp.
Flyktninghjelpen har over flere år hatt ulike skoleprogram i Burkina Faso. Skolen her gir barna mat fordi mange av elevene ikke får dekket sitt matbehov hjemme.
Lille Ahmaydi Bouchra løper mellom teltene i nærheten av skolen. Hun ser frisk og kjernesunn ut.
Familien hennes har bodd i Goudebo flyktningleir siden 2013. De måtte forlate Mali som følge av at radikale grupper i januar 2012 tok over nordligere deler av landet. Mange mennesker flyktet til andre steder i Mali eller til nabolandene. Burkina Faso stilte opp og tok ifølge FNs høykommissær for flyktninger i mot rundt 32.000 mellom 2012 og 2016.
Ahmaydi er for liten til å gå på skolen. Men hun virker allerede nå som en gløgg og nysgjerrig unge. Vi blir kjent med henne under vårt besøk i leiren i fjor.
Små barn som kommer til leiren blir undersøkt ved helsestasjonen som Flyktninghjelpen har satt i stand.
Rundt 120 barn i året er blitt veid og målt her. For øyeblikket er det to år gamle Boulak som ligger på vektskålen. Han ser ikke ut til å like det. Men pilen viser at han har lagt på seg. Og moren hans føler nok en enorm lettelse.
Barn som er magre, blir satt på et ernæringsprogram. For å kontrollere at de legger på seg, brukes et målebånd på barnets overarm. Fargen avgjør om barnet lider av underernæring eller ikke: Grønt betyr at vekten er normal, gult betyr at barnet er i faresonen. Rødt betyr at det kanskje ikke overlever.
Brennende sol om dagen og iskalde temperaturer om natten. Det tøffe klimaet i Sahelørkenen gjør livet vanskelig for mennesker som lever her.
Ahmaydi og familien bor i et telt som er omtrent 7 x 8 meter langt. Men selv om teltet er solid, er barnas mor - Mama Matdu – litt redd for at det en dag skal blåse bort i en sandstorm eller bli tatt av sterkt regn.
Solen kan være en plage, men den kan også være en gave. Særlig når folk skal koke sin mat:
I leiren står det en avlang, skrånende gjenstand på to hjul og med et kar på toppen. Det er en ovn som fungerer omtrent slik: Solen reflekteres i metallet som varmer opp røret i midten. Røret leder varmen opp til gryten med ris som står på toppen.
Ved å bruke solenergi, slipper folk å måtte finne brensel. Færre trær hogges og det begrenser ørkenspredningen.
Flyktninghjelpen startet opp sitt arbeid i Burkina Faso i 2012. I dag er situasjonen den at flyktningene har begynt å vende hjem til Mali. Derfor har Flyktninghjelpen fra den 11.mars i år trukket seg ut av Burkina Faso. Nå jobber vi bare fra Mali, der vi fokuserer på å hjelpe de som returnerer i tillegg til de internt fordrevne.
Og hva så med lille Ahmaydi?
Kanskje møter vi henne igjen en vakker dag - i Mali?
Flyktninger og mat
- Væpnede konflikter skaper ofte matmangel, men mangel på mat kan også være en årsak til konflikt.
- Mennesker på flukt lever ofte uten nok tilgang på mat. De har flyktet fra jobben sin og jorden som de dyrket. Derfor er det ekstra vanskelig å skaffe seg nok mat. Ofte må en ta risikofylt arbeid, og ved langvarige opphold i flyktningleirer kan det være vanskelig å finne lønnet arbeid. Mennesker på flukt har behov for både akutt nødhjelp i form av mat og langsiktige matsikkerhetsprosjekter.