– For fem år siden kom jeg til Libanon sammen med familien min. Siden har vi flyttet mer enn tre ganger. Hver gang mister vi alt og må begynne på nytt. Når krigen i Syria eskalerte med kamper i landsbyen til Ali og Ahmad, flyktet de sammen med familien til Bekaadalen i Libanon. Over 360.000 flyktninger bor i Bekaadalen, mange i ødelagte telt i uformelle bosettinger, med dårlig levestandard og begrenset tilgang til rent vann og sanitærtjenester.
I april ble over 10.000 syriske flyktninger kastet ut fra sine midlertidige hjem. De bodde i uformelle bosettinger nær en flybase. For mange var dette tredje eller fjerde gangen de ble kastet ut av sine hjem.
– Vi hadde ikke noe valg, så vi pakket tingene våres og gjorde oss klare til å dra. I følge libanesiske myndigheter måtte vi på grunn av sikkerhetsårsaker, forlate området innen en uke. Området ligger rett ved en flybase, fortalte Ahmad.
– Heldigvis fikk vi reise til en uformell teltleir i Bar Elias. Selv om libanesiske myndigheter har behandlet oss pent, har dette vært veldig vanskelig for alle de 35 familiene som ble kastet ut. Vi har ikke råd til både å reparere teltene våres og kjøpe mat, hvis ingen hjelper oss går vi rundt sultene. Nå må vi bygge nye telt og kjøpe nødvendige redskaper som latriner og betong, men vi har ikke penger til det, fortsetter Ahmad.
Det er vanskelig å begripe at familier lever under disse forholdene. Teltene består av noen få betongklosser og trepåler, som vegger brukes grønne og hvite plastikkduker. Det finnes ikke strøm, vann, latriner eller vansker. Bakken er skitten og full av steiner. Det finnes ikke gulv. Barna ler og er spente, for å være gjestfrie gir de oss stoler, så vi ikke må sitte på den skittene bakken.
Teltene settes opp i et ruralt område, så familiene sliter med å klare seg. Uten betong må de sove på bakken, med bare et tynt teppe under. Siden de ble kastet ut av hjemmene sine, har ikke barna vært på skolen.
– Jeg har ikke arbeid eller inntekt, hvordan skal jeg da klare å bygge opp igjen teltet vårt? Spør Ali. – Jeg er 71 år gammel og sover på skitt, forestill deg hvor ydmykende det er, sier han med et fortvilet blikk.
– Vi trenger hjelp til å legge betong på gulvet, så barna ikke blir bitt av mark og innsekter. Jeg er redd barna kan bli bitt og få alvorlige infeksjoner. Dette vil gjøre det enda vanskeligere for oss, for vi har ikke tilgang til helsehjelp. Derfor er det viktig og nødvendig at jorda sprayes med innsektsmidler slik at vi kan være trygge, legger Ali til.
Dette er den harde virkeligheten som mange syriske flyktninger lever i, etter å ha vært på flukt i flere år. Den syriske konflikten har vart i over seks år. Uten en løsning i sikte, øker behovet for humanitær hjelp. Mennesker på flukt blir tvunget til å flytte, ofte flere ganger, og får derfor ikke muligheten til å føle en viss stabilitet og trygghet i hverdagen.
Siden sparepenger er oppbrukt, internasjonal hjelp begrenset og vertslandene skjerper inn sin støtte, tvinges mennesker på flukt til å sende barna sine på arbeid, gifte dem bort tidlig og låne penger, alt for å overleve. Før vi dro fra teltleiren så to menn på oss, og sa – Ingen av oss ville at dette skulle skje. Det vi vil mest i hele verden er å reise tilbake til Syria så fort det finnes en viss stabilitet og trygghet der. I mellomtiden må folk behandle hverandre med kjærlighet og respekt. Det er ikke forskjell på mennesker, vi er alle like.
