-Det var det eneste naturlige for meg å gjøre med livet mitt. Født og oppvokst som flyktning i et fremmed land, og kjenne til utfordringene ved å ikke høre hjemme noe sted. Hva annet kunne jeg gjøre med livet mitt enn å jobbe med barn som blir utsatt for krig? spør Patient.
På grunn av voldshandlinger og politisk uro i Rwanda måtte foreldene flykte fra hjemlandet i 1959. Patient og hans seks søsken ble født og oppvokst under vanskelige forhold. Faren jobbet som lærer og ble senere forfremmet til rektor. Likevel, mottok han aldri sin rettmessige lønn. Gjentatte forsøk på å kreve lønnen bar ikke fram, og familien hans slet økonomisk. De hadde ikke råd til utdanning. Men Patient var fast bestem på å skaffe seg en utdannelse.
-Jeg møtte alltid opp på skolen, men lærerne sendte meg hjem fordi jeg ikke hadde betalt skolepengene. Jeg nektet å gi opp og selv om de fortsatte å sende meg hjem kom jeg alltid tilbake, og til slutt lot lærerne meg få bli og jeg klarte å fullføre skolegangen, forteller han.
Fattigdom var ikke den eneste utfordringen for flyktninger i DR Kongo. For barn i et fremmed land kan det noen ganger være vanskelig å integrerer seg i et nytt samfunn. Patient og familien hans følte seg akseptert, men bare til en viss grad.
-Sosialt er det greit, men når det kommer til en diskusjon, bruker folk faktumet at du er flyktning for å avfeie dine synspunkter, sier han.
Tilbake i Rwanda
Etter folkemordet i Rwanda i 1994, følte Patient endelig at det var trygt å vende hjem. Det første han gjorde da han kom hjem var å begynne å lete etter broren som dro tilbake i 1986 for å lete etter arbeid. Alle var overbevist om at han hadde blitt drept i folkemordet, men Patient hadde ikke gitt opp håpet om å se broren igjen. Han dro innom den tidligere jobben hans for å høre om de hadde informasjon om hva som hadde skjedd med broren. Til hans store overraskelse hadde han overlevd og blitt flyttet til et annet distrikt på grunn av jobb. Patient klarte å spore han opp, og fant til stor glede broren og familien i trygghet og god behold.
Lidenskapelig opptatt av å hjelpe barn
Preget av sin egen opplevelse, startet Patient å jobbe med et barnebeskyttelsesprogram for barn i den irske veldedighetsorganisasjonen Concern Worldwide. Senere etterfulgt av arbeid i andre hjelpeorganisasjoner for barn, som Redd Barna og UNICEF. Han jobbet og reiste i land som Kenya, Sierra Leone, Liberia, Elfenbenskysten, Tsjad, Somalia, Mali, Burkina Faso og Thailand.
En av hans mange oppgaver i løpet av sin karriere har vært å gjenforene familier som er fordrevet på grunn av krig. Selv etter mange år i felt, bringer det å se barn gjenforent med sine foreldre fram blandede følelser hos ham.
-Det er veldig følelsesladd og fantastisk å se dem gjenforent, men jeg blir samtidig minnet på det vonde som skjedde forut og som separerte dem i utgangspunktet, forklarer han.
En bedre framtid
I 2014 begynte Patient å jobbe i Flyktninghjelpen, først med et ti-ukers oppdrag med å sette opp et matprogram i Mali. Med høy innsats og lange arbeidsdager klarte han å fullføre oppgaven før tidsfristen. Hans brede erfaring fra ulike områder bidro til at han fikk jobben som områdeansvarlig i Burkina Faso, hvor han hjalp maliske flyktninger. Deretter ble han områdeansvarlig for Nord-Mali, en av de mest utfordrende områdene i Vest-Afrika.
På tross av vanskelige forhold i landet, er Patient fortsatt optimistisk på det maliske folkets vegne. Sterke verdier og et forent samfunn gir håp om en bedre framtid, og Patient er fast bestemt på å gjøre alt han kan for å bidra.
-Det er alltid håp for en bedre framtid. Det må være og er vårt oppdrag å gjøre alt vi kan for oppfylle dette håpet, avslutter han.
