Lever fra hånd til munn

Støtt vårt nødhjelpsarbeid:  Send SULT til 2142 (kr 200,-) 

Jalab Yieis

I sitt enkle hjem forbereder Jalab et måltid til sine ni barn. Dagens rett er laget av tørkede vannliljer hun har samlet i en elv 12 kilometer unna, en strekning hun må gå til fots.

Hun bor i landsbyen Ngop, nord i Sør-Sudan, like ved et område der FN nylig erklærte sultkatastrofe. Mange familier har flyktet fra området for å lete etter mat og vann.

Alle husdyrene har dødd av tørken eller er blitt spist. Det finnes verken kuer eller geiter der Jalab bor. Ikke engang en eneste kylling. Sultkatastrofen har tvunget familien til å overleve på vannliljer.

En stor mengde vannliljer gir derimot bare nok mat til ett eneste måltid.

– Det er en lang prosess. Etter at vi har samlet inn og tørket liljene, må vi rense og male grundig til vi får mel som vi blander med vann og koker, forklarer Jalab.

Borgerkrigen i Sør-Sudan har gjort livet vanskelig for Jalab og familien. Mannen hennes reiste til Khartoum i nabolandet Sudan for noen år siden, og kom aldri tilbake. Hun har ansvaret for å mette ni barn, som alle fortsatt bor hjemme.

– Nå hjelper i det minste de eldste med å finne mat, legger hun til.

Det hender at Jalab må be naboer og slektninger om penger for å kunne kjøpe litt tørket fisk fra markedet.

– Det skjer bare noen ganger, når fisken er tilgjengelig på det lille markedet, sier hun.

Nyeyiet Jany

Nyeyiet sitter ved siden av mannen Tim mens han lager et fiskegarn. Det tar syv timer å gå til elven, hvor han drar for å finne mat til deres syv barn. Men det er mindre og mindre mat å finne nå som matsituasjonen stadig forverres

Nyeyiet innrømmer at hun mater barna sjeldnere nå.

– Jeg mater bare barna mine når de begynner å gråte.

Sør-Sudan er sterkt preget av tre år med krig. Det antas at én million barn lider av akutt underernæring. Nesten fem millioner mennesker - over 40 prosent av befolkningen - har akutt behov for mat og ernæringshjelp.

Omer Raya

Den unge læreren Omer driver barneskolen i Ngop. Til vanlig er det 100 elever ved skolen. I regntiden, når alle kveghandlerne er tilbake i landsbyen, kan antallet elever stige til 200.

Omer forteller at mange av guttene og jentene som møter til undervisning er i dårlig form.

– Noen er syke, og mange sovner i timen fordi de ikke har nok mat å spise hjemme.

Omer og to andre lærere tjener rundt 300 sørsudanske pund per måned. Lønnen, som tilsvarer 25 kroner, er ofte forsinket på grunn av regjeringens begrensende kapasitet.

– Med denne lønnen er det virkelig utfordrende, innrømmer han. Seks andre lærere jobber frivillig.

Nyejal Poch

Nyejal er fra Ngoul, en landsby som ligger to timer unna Ngop. Hun var ute og gikk med sin eldste datter Nyabouk (5) og sin nyfødte baby, da hun fikk høre at Flyktninghjelpen delte ut mat i landsbyen deres.

Ifølge helsearbeidere ved landsbyklinikken lider Nyejals yngste barn av underernæring. Mannen hennes er blind, og hun er den eneste som tar vare på familien.

– Noen ganger får jeg hjelp av mine eldre barn, sier hun.

Nyejals familie har en liten jordflekk der hun kan så frøene de har igjen fra en av fjorårets matdistribusjoner.

– Jeg håper virkelig at avlingen vil bli større denne gangen, sier hun.

– I fjor mistet vi nesten alt på grunn av dårlig vær.

Flyktninghjelpen jobber på spreng i for å hjelpe andre familier som er i Nyejals situasjon. Ansatte i åtte team deler ut mais, linser og olje til over 7.000 mennesker.