KRITISK: Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen er svært kritisk til at Regjeringen skal få anledning til å instruere Utlendingsnemda (UNE) og utvanningen av retten til å søke asyl. Flyktninghjelpen er imidlertid positiv til at asylsøkere fortsatt skal få midlertidig arbeidstillatelse. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Kritisk til innstramminger i utlendingsloven

Roald Høvring|Publisert 03. nov 2017
Flyktninghjelpen er kritisk til nye innstramminger i utlendingsloven og videreføringen av flere innstrammingstiltak fra høsten 2015.

Mandag 6. november har Kommunal- og forvaltningskommiteen invitert til høring i Storinget, og Flyktninghjelpen er svært kritisk til at Regjeringen skal få anledning til å instruere Utlendingsnemda (UNE) og utvanningen av retten til å søke asyl. Flyktninghjelpen er imidlertid positiv til at asylsøkere fortsatt skal få midlertidig arbeidstillatelse.

-Vi kommer til å fremme våre synspunkter som er basert på erfaringer i felt samt støtte til mandatet til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen har tatt til orde for at Norge bør føre en helhetlig politikk i det internasjonale arbeidet for å beskytte flyktninger og sikre samstemthet med lovgivning og praktisk tilrettelegging for flyktninger som får opphold i Norge.

Instruksjon av Utlendingsnemnda

Flyktninghjelpen reagerer særlig sterkt på Regjeringens forslag om at Justis- og beredskapsdepartementet skal kunne instruere UNE, og Pål Nesse viser til at det er av grunnleggende betydning at UNE skal være et politisk uavhengig klageorgan.

-Det er grunnleggende i strid med rettsstatens organisering at et departement skal kunne instruere et domstollignende organ i lovtolkning og skjønnsutøvelse, sier Nesse, og viser til departementets uttalelser i forbindelse med opprettelsen av UNE. Lovendringen reiser særlige spørsmål i lys av individers rettssikkerhet og retten til et effektivt rettsmiddel etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 13.

Han viser også spesielt til UNHCRs innsigelser og mandat til å gi råd og overvåke staters praktisering av Flyktningkonvensjonen.

-Vi skal være særdeles varsomme med å ignorere deres forståelse av hvordan dette bør håndteres. Vi mener i likhet med blant annet UNHCR at instruksjonsmyndigheten reiser tvil om overprøvingen blir reell samt at forholdet til utl. § 77 må vurderes, sier Nesse.

Det er også verdt å merke seg, slik NOAS gjør, at ingen andre land i Europa har slik instruksjonsadgang over klageorganet i asylsaker. - Regjeringen bør ikke kunne instruere UNE om lovtolkning eller skjønnsutøvelse, understreker Nesse, og fremholder at Stortinget bør reversere instruksjonsmyndigheten via endringen som ble foretatt i utl. § 76.

Retur til trygt tredjeland

Flyktninghjelpen reagerer også sterkt på at utvanningen av retten til å søke asyl og retur til tredjeland og mener at Stortinget bør reversere endringen i utl. § 32 første ledd bokstav d.

Selv om Flyktningkonvensjonen ikke angir en eksplisitt rett til å søke asyl, er retten til å søke asyl ved forfølgelse folkerettslig sedvanerett. Det er også i tråd med konvensjonens ånd og prinsipper.

-Flyktninghjelpen mener det vil være en utvanning av asylinstituttet at man ikke legger dette til grunn. Retten til å søke asyl er flyktningers viktigste rettssikkerhetsgaranti, sier Nesse.

I sine retningslinjer presiserer UNHCR at en asylsøker må ha en nær forbindelse til landet for at det skal kunne anses som et trygt tredjeland, og at det å ha reist gjennom landet ikke kan regnes som en tilstrekkelig nær forbindelse. UNHCR viser også til fortalen i Flyktningkonvensjonen og vedtak i UNHCRs styringsråd, som understreker at internasjonalt samarbeid og byrdefordeling er en forutsetning for beskyttelse av flyktninger. UNHCR slår fast at det landet som har mottatt asylsøknaden har hovedansvar for at beskyttelse blir gitt. UNHCR understreker også at et land kun bør overføre ansvaret for å behandle en asylsøknad til et annet trygt land, dersom landene har asylsystemer som er av tilnærmet samme standard.

Midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere

Flyktninghjelpen er imidlertid positiv til at asylsøkere fortsatt skal få midlertidig arbeidstillatelse.

-Rask deltagelse i arbeidslivet er avgjørende for flyktningers normalisering etter flukten, deres helse, integrering og mulighet til i størst mulig grad selv å forsørge seg og sin familie, forklarer Nesse.

Flyktninghjelpen støtter derfor departementets forslag til å kunne gjøre unntak fra utl. § 94 første ledd bokstav a om gjennomført asylintervju for søkere med høy sannsynlighet for oppholdstillatelse. Ordet «høy» bør utelates for å gjøre dette til en rimelig mulighet for alle med sannsynlighet for opphold. Vilkåret «tvil» i utl. § 94 første ledd bokstav b bør endres til «rimelig tvil».

-Flyktninghjelpen har omfattende internasjonal erfaring med støtte til utstedelse av identitetspapirer for flyktninger og internt fordrevne. Absolutte krav til utvetydig identitetsdokumentasjon er svært ofte et hinder for at fordrevne selv skal kunne ivareta sine interesser og fungere normalt i samfunnet. Her må det praktiseres rimelighet, samtidig som sikkerhetshensyn ivaretas, avslutter Nesse. Mandag er han på plass i Stortinget for å fremføre Flyktninghjelpens synspunkter.