Lara leker og danser i skolegården til Flyktninghjelpens utdanningssenter. Hun elsker skolen og vil bli farmasøyt når hun blir stor. Samtidig står over 200.000 flyktningbarn uten skoletilbud i Libanon. Foto: Flyktninghjelpen

Over 280.000 flyktningbarn står uten skoletilbud i Libanon

Flyktninghjelpen|Publisert 04. okt 2017
Mens mange syriske flyktninger i Libanon forbereder seg på skolestart neste uke, står fremdeles mer enn 280.000 uten et skoletilbud. Barnearbeid, sikkerhetsproblemer og manglende kapasitet gjør at mange barn ikke får starte på skolen, ifølge Flyktninghjelpen.

For å bidra til å løse problemet, jobber Flyktninghjelpen og andre partnere i Libanon på spreng for å øke inntaket til skoleåret 2017/18. Gjennom det nasjonale tilbake til skolen”-programmet går Flyktninghjelpens ansatte fra hus til hus og telt til telt i flyktningleirer, i et forsøk på å registrere de utenlandske barna så de kan innlemmes i det offentlige utdanningsprogrammet.

– Altfor mange barn går glipp av skolegang i Libanon. Til tross for innsatsen for å registrere flere barn, er det fremdeles vanskelig for flyktninger å få en utdannelse, sier Kate Norton, Flyktninghjelpens landdirektør i Libanon.

Humanitære organisasjoner og Utdanningsdepartementet har engasjert seg i et landsdekkende program for å sikre at flyktninger får tilbud om skolegang. Likevel var nesten 60 prosent (286.000) av de 488.000 syriske barna i skolealder i Libanon ikke innmeldt i det offentlige skolesystemet mot slutten av forrige skoleår.

Sterkt økonomisk press på flyktningfamiliene og manglende mulighet til å bevege seg fritt på grunn av uregistrert og ulovlig bosted er blant de viktigste hindringene flyktningene står overfor.

– Mens Syria-krisen går inn i sitt syvende år, tvinges flere og flere familier til å sende barna på jobb istedenfor på skolen, sier Norton.

– Utdanningsdepartementet og partnere har gjort store fremskritt ved å registrere hundretusener av barn i skolen. For å få innlemmet de hundretusener som fortsatt står utenfor, må foreldre kunne dekke de aller mest grunnleggende behovene familien har. Ingen foreldre skal måtte velge mellom å sende barna sine til skolen eller på jobb, sier Norton.

Mange skoler mangler dessuten kapasitet. Tusenvis av elever, for eksempel på steder som Arsal ved den syriske grensen, går ikke på skole fordi det ikke finnes plass og klasserom.

Andre grunner foreldre nevner for ikke å registrere barna sine er transportkostnader, bekymringer knyttet til at barna må krysse kontrollposter, samt det faktum at undervisningen foregår på fransk og engelsk, mens de fleste flyktningbarna kun snakker arabisk.

– Mange barn har vært ute av skolen i flere år på grunn av krig og flukt, og mange har problemer knyttet til traumatiske opplevelser, noe som gjør innlemming i et nytt skolesystem særlig vanskelig, forklarer Norton.