– Dette er ikke tiden for å være usolidarisk, mener seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse.
Han viser til regjeringens forslag for 2018 om å redusere antall kvoteflyktninger til 1.120 personer. Dette er en kraftig reduksjon fra 2017, da Norge tok i mot 3.120 kvoteflyktninger.
I tillegg tok vi i mot 1.252 personer som har søkt om beskyttelse i Hellas eller Italia – som en del av relokaliseringsavtalen med EU.
– Vi forventer at de øvrige partiene på Stortinget tar ansvar og korrigerer regjeringens forslag.
Dette er ikke tiden for å vise mindre raushet og solidaritet, sier Nesse.
Ungdomspartiene Unge Høyre, KrFu og Unge Venstre mener regjeringens forslag er altfor lavt og oppfordrer til en tredobling av kvoten.
Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett 2018 at de vil kutte til 1.120 plasser fordi Norge har tatt imot 8.000 kvoteflyktninger fra Syria i tidsrommet 2015 til 2017. Slik har Norge "vært blant landene i Europa som har bidratt mest, både i forhold til folketallet og i antall kvoteflyktninger."
Nesse mener begrunnelsen for en mindre kvote viser et skifte i norsk politikk:
– Begrunnelsen om at Norge har gjort nok, og at nå får andre land stille opp, er en helt ny og uansvarlig politikk fra norsk side. Flyktningkonvensjonen tar utgangspunkt i internasjonalt samarbeid og ansvarsdeling. Nå kommer det historisk få flyktninger til Norge, men vi må selvfølgelig fortsette å ta ansvar. Da er kvotesystemet en fornuftig og trygg måte å gjøre det på.
Har ikke lyttet til FN og EU som har bedt oss om å øke kvoten
Samtidig oppfordrer regjeringen, med henvisning til Europakommisjonen, at andre europeiske land må ta større ansvar.
– Det betyr selvfølgelig ikke at Norge skal redusere sin innsats, sier Nesse, som frykter signaleffekten kvoteforslaget vil føre med seg.
– Hvordan kan vi ellers be landene som virkelig tar ansvar, som Libanon, Uganda og Tyrkia, om å fortsette å vise raushet, hvis vi sier at det er mer enn nok hos oss?
.jpg?width=768&height=384)