Sikrer skolegangen til barn i Libanon

— Jeg har et spørsmål som moren min ikke klarer å svare på, sier ti år gamle Linda. - Hvorfor kan vi ikke bo på Mars? spør hun og venter ivrig på svar.

— Hun er alltid nysgjerrig og slutter aldri å stille spørsmål, sier moren Amira *.

Amira flyktet fra krigen i Syria til Libanon sammen med døtrene Linda og Vanessa i 2016. Da de først ankom Libanon fikk ikke barna hennes mulighet til å gå på skolen. Amira ble etter hvert bekymret for fremtiden til de unge jentene.

Men da hun på en spasertur fikk øye på et skilt som viste til Flyktninghjelpens sommerskole endret alt seg. Hun kontaktet ansatte ved skolen, og det tok ikke lang tid før barna fikk plass. 

Endelig klar for skolen

Fattigdom og begrenset bevegelsesfrihet fører ofte til at barn havner utenfor skolesystemet i Libanon.

Flyktninghjelpens utdanningsprogram sørget for at over 1,700 barn uten skoleplass fikk undervisning i 2016. Gjennom denne ordningen rustes barna til å kunne fortsette en formell skolegang i Libanons offentlig grunnskole.

— Flyktninghjelpen ga dem et trygt sted hvor de kan være barn. De ble lykkeligere hver dag. De gledet seg hver dag til å gå på skolen, skaffe seg nye venner og ha det moro, sier Amira.

Undervisningen i offentlige Libanesiske skoler foregår på fransk og engelsk, men de fleste flyktningbarna snakker kun arabisk. Barna ved læringssenteret får undervisning i matte, fransk og arabisk og Amiras døtre forbedret både tallforståelse og leseferdighet.

— Vi lærte alfabetet og laget våre egne bokstaver. Jeg laget den beste K-bokstaven, sier Vanessa.

Etter å ha fullført undervisningsprogrammet begynte søstrene på en offentlig skole i nabolaget.

Fulle av ambisjoner

Linda og Vanessa drømmer om Mars og drager.

— Søsteren min vil oppdage drager og fly, hvisker Vanessa. - Men jeg vil hjelpe mamma når jeg vokser opp, sier hun.

— Jeg vil bli forsker og oppdage alt i verden, legger Linda til. Moren forteller at den unge jenta var godt likt i nabolaget hjemme i Syria.

— Jeg ønsker å reise hjem og ta friheten min tilbake, sier Amira som aldri hadde forestilt seg at hun og barna skulle bli flyktninger.

*Navnene i saken er endret av hensyn til familiens anonymitet.