– Sivile er fanget i kryssilden i Hawiga. Livene deres må beskyttes, og de må få muligheten til å komme seg i sikkerhet, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Irak, Heidi Diedrich.
21. september i år startet Irakiske myndigheter militære operasjoner mot IS for å gjenvinne kontrollen over provinsene Hawiga og Shirqat.
Så langt har ingen internasjonale humanitære organisasjoner klart å komme seg inn i Hawiga, som har vært under kontroll av IS de siste tre årene. Samtidig har også de fleste lokale nødhjelpsorganisasjonene i de berørte områdene vært ute av stand til å fortsette arbeidet sitt.
Mange mennesker har flyktet mot Salah Al-Din-provinsen og øst mot byen Kirkuk.
Sult og konstant frykt
– Vi sultet, sier Isra Jasim Mohammed, en kvinne på flukt fra Hawiga. – Og vi var hele tiden redd for IS.
Sammen med sine seks barn gikk hun i flere timer til fots for å nå Debaga-leiren, en flyktningleir i byen Erbil i nordlige Irak. Da de ankom leiren fikk familien vann og mat av Flyktninghjelpen.
Sivile som bor i IS-kontrollerte områder i Hawiga har ikke hatt tilgang til nok mat eller vann de siste tre årene. Med få leger og liten tilgang til medisiner har befolkningen heller ikke hatt tilgang til helsehjelp. De lokale som er igjen i områdene lever i konstant frykt. Mange har overlevd både luftangrep utført av koalisjonstyrkene og vold fra IS.
Valget var enkelt. Familien min dør i Hawiga eller vi dør på veien. Vi hadde ingenting å miste.Fembarnsmor Naifa Mohammed
Hjelper mennesker på flukt
Flertallet av menneskene som flykter søker tilflukt i leirene i Ninewa-provinsen, nord i landet. Hundrevis av mennesker flykter også til transittsentre og leirer sør for Erbil i byen Kirkuk. Her bistår Flyktninghjelpen nyankomne familier hver dag.
Blant dem er eldre mennesker, nyfødte babyer og barn som ikke vet hvor foreldrene deres er.
– I tillegg til terroren de har opplevd i løpet av årene mens IS har kontrollert områdene, er mange av familiene som ankommer leirene underernærte, sier Flyktninghjelpens områdeleder i Kirkuk, Silvia Beccacece. Teamet hennes har bistått fordrevne familier fra Hawiga, Shirqat og nabodistrikter siden oktober 2015.
I tillegg til nødhjelp tilbyr Flyktninghjelpen psykososiale støttetjenester og hjelper til med å gjenforene separerte familier.
En farlig flukt
Familiene som har kommet seg i sikkerhet har kun klart å ta med seg klærne de har på seg. De har reist langt til fots gjennom farlige smuglerruter. Blant dem var en ung mor med fem barn, alle under seks år.
Fembarnsmoren forteller Flyktninhjelpen at de gikk i 17 timer for å komme seg til sikkerhet i Kirkuk. Noen av naboene, som også prøvde å flykte, ble tatt til fange av IS-soldater på veien.
– Valget var enkelt. Familien min dør i Hawiga eller vi dør på veien. Vi hadde ingenting å miste, sier fembarnsmoren.
Naifa Mohammed har også flyktet fra Hawiga. Med hjelp fra en betalt smugler, kom hun seg ut fra Hawiga med datteren sin. De gikk i syv timer til fots på veier fulle av landminer.
– Luftangrep raste over hodene våre og vi var for redde til å gjøre noe som helst, til og med snakke, sier hun.
Anslagsvis 11 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i Irak, men pengene strekker ikke til. Så langt i år har hjelpeorganisasjoner mottatt mindre enn 60 prosent av finansieringen som trengs for å dekke behovene til menneskene som er berørt av konflikten.
– Flyktninghjelpen står klar til å hjelpe menneskene som flykter, sier Diedrich. – Vi er tilstede nær flyktrutene i distrikene Kirkuk, Ninewa og Erbil.
Hun oppfordrer alle parter som er involvert i militær aktivitet til å respektere menneskerettighetene og siviles rettigheter mens de flykter fra kampene.
