Giverland og regionale aktører møtes i morgen og onsdag i Brussel for en konferanse om støtte til Syria og regionen. De må gripe muligheten til å skape endring for millioner av sårbare syrere i det krigsherjede landet og i regionen ved å følge opp tidligere forpliktelser om å beskytte fordrevne mennesker og om å finansiere nødhjelpsresponsen.
2017 ble et av de verste årene i Syria-krisen, og 2018 er i ferd med å bli like ille for sivilbefolkningen. Internasjonale bistandsorganisasjoner advarer nå om at de ikke vil være i stand til å møte de svimlende behovene.
Nødhjelpsresponsen er bare rundt 20 prosent finansiert, til tross for at nærmere 700,000 mennesker har blitt internt fordrevet i Syria som følge av vold bare i 2018, med fortsatte angrep på sivile og kritisk infrastruktur som skoler og sykehus.7,3 millioner syrere lever i områder hvor det rapporteres om eksplosjonsfare.
De humanitære organisasjonene rapporterer om hvordan tilgangen til hjelp har blitt systematisk svekket eller blokkert av stridende parter i Syria, som bevisst skader sivile og gjør humanitære nødhjelpsarbeidere til mål. I 2017 ble 47 av FNs 172 konvoi-forespørsler (27,3 prosent) i sin helhet godkjent av den syriske regjeringen, en nedgang fra 2016 da 117 av 258 forespørsler ble godkjent (45,3 prosent).
2,7 millioner syriske barn i regionen har fortsatt ikke mulighet til å gå på skolen. Mangel på juridisk beskyttelse for millioner av syrere, både i og utenfor Syria, fortsetter å undergrave forpliktelser om bistand, utdanning og arbeidsplasser. Samtidig risikerer hundretusenvis av syrere å bli tvunget til å returnere til usikre, ødelagte nabolag fulle av sprengstoff og uten grunnleggende sosiale tjenester, eller til områder hvor kamper fortsatt pågår.
Sitater fra bistandsorganisasjonene:
Carsten Hansen, regionaldirektør i Flyktninghjelpen, sier: - Det er et stort problem i hele regionen at mange syrere står uten juridisk status eller mangler de riktige dokumentene, noe som gjør at de verken har tilgang til bistand eller beskyttelse, utdanning eller arbeid. Vi har sett en unektelig fremgang som følge av tidligere konferanser, men mer må gjøres i Brussel. Vi trenger handling, ikke bare prat.
- De nyeste tallene viser at, på tross av lovnader på tidligere konferanser om å få alle flyktningbarn inn i skolen, så blir svimlende ett av tre syriske barn fortsatt nektet tilgang til utdanning, sier Tom Krift, Redd Barnas regionaldirektør. – Det må gjøres en bedre innsats for å spore politiske og økonomiske forpliktelser for å sikre at de har betydning og fører til reelle endringer for barn på bakken.
Mark Schnellbaecher regionaldirektør for Midtøsten i International Rescue Committee (IRC), sier: - Aktiv konflikt har ført til at for hver syrer som har returnert hjem det siste året, har tre nye syrere blitt fordrevet. Syria er ikke trygt, og landet er ikke klart til at flyktninger kan vende hjem ennå. Denne konferansen må anerkjenne dette, forplikte til at flyktningers rettigheter bevares og til å støtte Syrias naboland som har gjort en enorm innsats og tatt imot 5,6 millioner mennesker.
Arnaud Quemin, Mercy Corps’ landdirektør for Syria, sier: - Lokalsamfunn i Syria opplever daglig grusomme voldshendelser. At politikere sitter i Brussel og sier at «dette er det beste vi kan få til» er flaut. Lokale hjelpeorganisasjoner består av naboer som hjelper hverandre, og de redder liv hver eneste dag. Alle de internasjonale bistandsaktørene er avhengige av disse, og de trenger vår støtte.
Robert Beer, fungerende Syriadirektør i CARE International sier: - Å finansiere nødhjelpsresponsen er helt avgjørende, ellers vil enda flere menneskeliv stå i fare. Men finansiering er bare en del av bildet – vi må få slutt på den systematiske og bevisste blokkeringen av bistand inne i Syria, og bistandsarbeidere må få uhindret tilgang til å hjelpe sivile. Vi snakker om syriske hjelpearbeidere som har vært helt på frontlinjen i nødhjelpsresponsen, og som burde få en særstilt status av de stridende partene.
Marta Lorenzo, regionaldirektør i Oxfam, sier: - Politikere er raske til å love, men treige til å levere. De er nødt til å leve opp til løftene de har gjort ovenfor det syriske folket. På konferansen i fjor var gjenbosetting av sårbare flyktninger beskrevet som et av de viktigste punktene, men likevel har antallet flyktninger som har blitt gjenbosatt stupt. Under tre prosent av syriske flyktninger har blitt gjenbosatt i rike land – USA har kun tatt imot 11 syriske flyktninger i år.
- Konsekvensene av bruken av eksplosiver i befolkede områder er grufulle. Behovene for fysisk rehabilitering og mental helsehjelp, samt og sosio-økonomiske behov blant syrere, er enorme, sier Florence Daunis, assisterende direktør for Humanity & Inclusion. – Mineryddere burde få tilgang til Syria for å gjennomføre aktiviteter som vil bidra til at lokalsamfunn kan leve i trygghet og med verdighet.
