Mandal har nærmere 11.000 innbyggere. Tenk deg at i løpet av tre år gikk alle disse ombord i synkeferdige og overfylte båter og satte kursen mot Danmark – så sank båtene og alle druknet.
Hele folket hadde mobilisert for å stoppe tragedien. Regjeringen hadde erklært unntakstilstand og iverksatt beredskapstiltak. Alle landets redningsskøyter hadde satt kursen mot Skagerak. FN hadde krevd beskyttelse av mandalittene, og våre nordiske naboer hadde tilbudt sin hjelp. Verden hadde rett og slett ikke tillatt at 10.000 mennesker druknet, om vi kunne forhindre det.
Men det er dette som faktisk har skjedd
2. september 2015 skyllet liket av Aylan Kurdi (3) opp på en strand i Tyrkia. «La dette bli de siste og måtte de ikke dø forgjeves», sa en sorgtynget Abdulla Kurdi, etter tapet av konen og de to barna. Familiens flukt fra krigen i Syria og mot sikkerhet i Europa hadde fått en tragisk utgang.
Like etter gikk bildet av sønnen verden rundt, og en bølge av sympati med verdens flyktninger skyldte over Europa.
Du får vondt i magen. Det er ikke sånn man skal oppleve. Det gir et nært bilde av hva katastrofen dreier seg om.ERNA SOLBERG, statsminister, september 2015
Erna fikk vondt i magen
«Du får vondt i magen. Det er ikke sånn man skal oppleve. Det gir et nært bilde av hva katastrofen dreier seg om», uttalte vår egen statsminister, Erna Solberg. «Alle europeiske land, også Norge, må bidra mer», lovte daværende utenriksminister Børge Brende.
Tre år etter viser det seg at farens ønske ikke er oppfylt og at «de døde forgjeves».
Vi lovet å vise handlekraft, men resultatet ble flere lik. Etter at Aylan Kurdi ble gravlagt har 10.851 flyktninger og migranter druknet eller er savnet etter at de førsøkte å ta seg sjøveien til Europa.
Færre båtflyktninger, flere døde
I stedet for å bygge broer og tilby en trygg havn til de som flykter fra krig og forfølgelse, har vi bygget flere og stadig høyere gjerder og gjort det nærmest umulig å finne en trygg havn i Europa.
Til tross for at antallet flyktninger og migranter som tar sjøveien til Europa er kraftig redusert, har risikoen for å miste livet økt dramatisk.
I rekordåret 2015 ankom over én million sjøveien til Europa. 3.771 døde eller ble meldt savnet. I fjor var antallet redusert til i overkant 172.000 ankomster, men tallet på døde og savnede var 3.139. Kun 72.000 mennesker har krysset Middelhavet så langt i år og 1.540 er savnet eller omkommet.
Flere årsaker
Det er flere årsaker til at dødstallene ikke går tilsvarende ned, selv om det er langt færre som legger ut på de farlige sjøreisene til Europa.
Hovedårsaken er at EU og Italia i stor grad har overlatt redningsarbeidet til det krigsherjede og ustabile Libya, som mangler både kompetanse og erfaring med redningsoperasjoner til sjøs. Libya har i tillegg gitt beskjed til de private humanitære organisasjonene, om at de skal avslutte sine redningsoperasjoner, uten at landet selv har klart å fylle tomrommet.
Italia har lagt om kursen
Italienske myndigheter har også gjort det langt vanskeligere å drive redningsarbeid. De har blant annet nektet redningsfartøy med havarerte flyktninger og migranter å legge til i italienske havner. Dette er et klart brudd på internasjonal maritim rett.
Det er også grunn til å tro at den nye holdningen og politikken til italienske myndigheter legger press på kommersielle skip, slik at de kvier seg for å plukke opp havarister og innlede redningsaksjoner.
Forsøkene på å stanse menneskesmuglere kan også være en medvirkende årsak til de høye dødstallene. «Operation Sophia» som EU iverksatte i 2015 gikk blant annet ut på å ødelegge båtene til menneskesmuglerne.
Vi ser nå at menneskesmuglere i mangel av sjødyktige fartøyer tar i bruk billige kondemnerte fiskefartøyer og ikke minst billige og direkte farlige kinesiske gummibåter.
Norge bakket ut
Den norske regjeringen valgte i vår å avslutte den norske redningstjenesten i Middelhavet. Norge har de siste årene bistått italienske myndigheter med et eget fartøy for å styrke grensekontrollen og drive søk og redningsarbeid. De norske fartøyene har reddet flere tusen fra drukningsdøden.
Antallet mennesker på flukt fra krig og konflikt er rekordhøyt, og flyktningene fra Syria er fortsatt den største gruppen (nær 13 prosent) som tar seg sjø- eller landeveien til Europa.
Aylan Kurdis foreldre gjorde det foreldre flest ville gjort: Søkt etter en trygg havn som kunne sikre barnas fremtid. Har vi noe mer å tilby dem i dag enn for tre år siden?
