Mary (til venstre) og Monika baker kjeks på Flyktninghjelpens ungdomssenter i Bor, Sør-Sudan. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Ungdomstid på flukt: Å finne seg selv

Kristine Grønhaug|Publisert 11. feb 2019
I ungdomstiden utforsker du spørsmål som «hvem er jeg» og «hvilke verdier har jeg». Det gjør du fordi du har behov for å finne din egen identitet. Ditt eget fundament i livet. Din egen fremtid.

Familie er viktig for de fleste mennesker, men ungdomstiden er preget av løsrivelse fra foreldrene. Venner og tilhørighet utenfor familien får nå en enda større betydning enn før. Sånn er det fordi ungdomstiden handler om å være underveis mot voksenlivet. Underveis mot en fremtid.

Mye handler også om valg og egne prestasjoner: Hvilken skole skal jeg gå på? Hvilken utdanning skal jeg ta? Hvordan skal jeg få utnyttet mine evner på best mulig måte? Hva skal jeg gjøre for å kunne klare å forsørge meg selv og kanskje en familie?

Også ungdommer på flukt tenker på alt dette.

Paul Fean er Flyktninghjelpens omreisende ungdomsrådgiver. Her er han ved mureropplæringen ved Flyktninghjelpens senter i Dekoa, Den sentralafrikanske republikk. Foto: Flyktninghjelpen

 
Nye venner

Flyktninghjelpen har i mange år hatt egne hjelpeprogram rettet mot ungdom. En ekstrabonus er at ungdommene også får sosial trygghet:

–Når vi inviterer dem til programmene våre, pleier vi å spørre: «Hva liker du med å komme hit?» Jeg husker en ung mann i en flyktningleir i Jordan, som svarte: «Jeg mistet vennene mine i Syria, men her har jeg fått nye venner», sier Paul Fean (38). Han er Flyktninghjelpens globale, omreisende ungdomsrådgiver.

Mister alt

Fean ber oss tenke tilbake på vår egen ungdomstid: Vi fulgte utdanningsløpet vårt, vi utviklet selvfølelsen vår og vi utviklet oss i samfunnet. Ofte hadde vi mentorer som hjalp oss til å vokse innenfor de ulike områdene. Men når man blir en flyktning, forsvinner alle disse selvfølgelighetene:

-Ungdom mister både hjem, skole, familie og venner. I stedet plasseres det en masse ansvar på skuldrene deres. Unge, ofte unge menn, blir plutselig ansvarlig for familiens inntekt. De går glipp av utdanningen sin fordi de må jobbe.
 

Disse elevene får opplæring i snekring ved Flyktninghjelpens ungdomssenter i Bor, Sør-Sudan. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

 
Paul Fean begynte å jobbe i Flyktninghjelpen i 2015, i 2016 ble han prosjektleder for ungdomsprogrammene i flyktningleirene for syrere i Jordan. I 2017 startet han opp ungdomsprogrammene våre for jordanere og syrere i flere lokalsamfunn som huser flyktninger.

Press fra familien

Selv i veldrevne flyktningleirer som for eksempel i Jordan, er fortsatt tallene på de som dropper ut av skolen ganske høy blant ungdom.

–Det er to grunner til det: Press for å ha en inntekt og tidlig ekteskap for å starte familier. Det siste gjelder særlig for jenter, sier Fean.

Han beskriver dette som overlevelsesmekanikker som ikke eksisterte i like stor grad før krigen kom til Syria. For før unge syrere ble fordrevet, gikk en veldig stor andel av dem på universitetet eller de tok håndverksutdanning.

Spesielle behov

Vi snakker med ham på skype fra Jordan, der han har jobbet de siste fire årene. Fean som er britisk, har nå fått en ny stilling i Flyktninghjelpen som omreisende ungdomsrådgiver. Han skal sikre at ungdomsprogrammene fungerer som de skal i de ulike landene.

-Hvorfor har Flyktninghjelpens ungdomsarbeid vært en suksess?

-Jeg tror det er fordi vi anerkjenner at ungdom har spesielle behov. Ungdomstiden er en periode der man utvikler seg og trenger ekstra støtte og trening for å bygge ambisjoner. Enten det er profesjonelt, eller fordi du planlegger å få familie.

Paul Fean er opptatt av å minne om at ungdom er en ressurs. At de selv har behov for å bidra i samfunnet.

Det handler om å skape muligheter for det.
 

Bildet er fra flyktningleiren Zatari, der denne eleven holder på å lære seg hvordan man reparerer mobiltelefoner. Vi har organisert arbeidstrening for blant andre syrisk ungdom i Jordan siden 2013. Foto: Leen Qashu/Flyktninghjelpen

 
Respekt

Flyktninghjelpen tilpasser programmene etter ungdommenes ønsker og evner.

–For eksempel var det stor interesse fra syriske flyktninger for å få yrkesopplæring. Etter hvert kunne vi også tilby lengre kurs innen IT, barber- og skredderyrket, teknisk- eller elektro-fag og opplæring i vedlikehold av solpanel.

Men de får tilgang på mer:

-Vi fokuserer på at ungdommene skal utvikle seg sosialt. De skal bli tryggere på seg selv, mer modne. Da blir det også lettere for dem å bygge ambisjoner. Bare noe så enkelt som å skrive sin egen CV krever jo en viss selvforståelse, sier Fean.

Å ha både utdannelse og jobb gir et menneske selvrespekt:   

–Dessuten ser vi at ungdommen også får respekt fra voksne. Dermed blir det lettere for ungdom å få innpass i de voksnes verden og de kan bidra i samfunnet med de ressursene de har. Det jeg liker med Flyktninghjelpens tilnærming, er at vi tilbyr ungdommene sunne og helhetlige muligheter i den vanskelige situasjonen de er i, sier han og legger til:

–Muligheter som hjelper dem inn i voksenlivet.