Les billedteksten Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Global plattform for flyktninger må gi bedre ansvarsdeling

Flyktninghjelpen|Publisert 17. des 2018
Mandag skal FNs generalforsamling stemme over en ny global plattform for flyktninger. Flyktninghjelpen håper plattformen vil sikre bedre internasjonal ansvarsdeling og samarbeid om beskyttelse av flyktninger – og ber Norge følge opp.

- Plattformen er et godt rammeverk, men krever at landene nå følger opp de gjeve løftene om bedre internasjonal ansvarsdeling med handling. Rike land som tar imot relativt få flyktninger må bidra med økt støtte til de landene som tar imot et høyt antall flyktninger og antallet kvoteflyktningsplasser må økes, dersom dette skal bli noe mer enn tomme løfter, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.

- Veldig få flyktninger søker beskyttelse i Norge i øyeblikket. Norge bør derfor nå kunne øke støtten betraktelig til de landene som huser et høyt antall flyktninger, og gå foran i å følge opp flyktningplattformen, sier Nesse.

I 2016, da den globale flyktningkrisen også hadde nådd Europa, lovet statsminister Erna Solberg og andre statsledere på et toppmøte om flyktninger og migranter i New York bedre internasjonalt samarbeid og ansvarsdeling. Som et resultat har man nå utarbeidet to plattformer for samarbeid, den mye omtalte migrasjonsplattformen som ble godkjent i Marrakech i begynnelsen av desember, samt en egen plattform for flyktninger.

Den nye plattformen for flyktninger er utarbeidet av FNs høykommissær for flyktninger, etter råd og innspill fra landene som har ratifisert Flyktningkonvensjonen og humanitære organisasjoner.

I dag befinner 85% av verdens flyktninger seg i lav- og mellominntektsland. Fordi mange konflikter forblir uløst, får vertslandene et langvarig ansvar for store flyktninggrupper som ikke kan reise hjem i overskuelig fremtid. Internasjonal støtte til flyktninger og vertslandene holder ikke tritt med behovene. Og selv om de aller fleste bør få hjelp i nærområdene, er det også behov for en økning i antallet kvoteflyktningsplasser, slik at mennesker som ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse der de er, får et alternativ.

- Langt flere land må åpne dørene for kvoteflyktninger. Dette er de som det er vanskelig å sikre beskyttelse for i nærområdene, og som overføres via FN til andre land, for eksempel Norge. Altfor mange land tar ingen i det hele tatt, andre reduserer kraftig. Det er et stadig større gap mellom de som trenger og de som får kvoteplass, sier Nesse.

I årets ti første måneder fikk bare 45 874 flyktninger kvoteplass. Dette er mindre enn halvparten av det USA alene tok i 2016. FN anslår at 1,4 millioner mennesker vil trenge kvoteflyktningsplass i 2019.