På en tavle har Vassilis Papadopoulos skrevet ordet "sen" og tegnet en sirkel rundt det. Femti minutter inn i timen kommer Sekou Kamara inn døra, men Papadopoulos skyver han forsiktig tilbake.
– Dere ville vite hva "sen" er? Sier Papadopoulos til lyden av latter blant de andre elevene i klasserommet.
– Dette er sent, sier han til Kamara.
– Vi sees i morgen.
Kamara smiler og går ut av klasserommet. Han rakk ikke engelsktimen i dag, men han kom tidsnok til gresktimen, lenger nede i gangen. Det er viktig for Kamara å lære engelsk, et språk som snakkes av 1,5 milliarder mennesker. Men det er gresk, et språk 11 millioner mennesker bruker, som virkelig gjør en forskjell i livet hans.
For to og et halvt år siden dro én million flyktninger og migranter fra den tyrkiske kysten til de greske øyene for å nå Europa. Titusenvis befinner seg fortsatt i Hellas. Noen føler seg som fanger på grunn av EU-landenes tilbakeholdenhet med å ta dem imot. De håper på å kunne reise videre. Andre, som Kamara, ser for seg en fremtid i Hellas.
Et naturtalent
For et år siden ankom Kamara den greske øya Lesvos. Han hadde reist fra Guinea, med Norge som mål. I september fylte han 18 år. Mens han venter på at asylsøknaden skal behandles i Hellas deltar han på gresk- og engelskkurs hos Flyktninghjelpen eller hos andre hjelpeorganisasjoner. Bussturen til kurset tar 45 minutter. Han lengter ikke lenger etter å reise til Norge.
– Jeg kom ikke hit for å velge et land, sier Kamara.
– Jeg kom hit for å få internasjonal beskyttelse. Hvis Hellas gir meg det, så vil jeg bli i Hellas. Språket hindrer ikke meg. Jeg vil lære gresk og i tillegg vil jeg lære engelsk.
I gresktimen står Kamara selvsikkert foran klassekameratene fra Afghanistan, Kina og Ukraina. På tavla bøyer han verbet “å lese” på gresk: “Jeg leser, du leser, han leser, vi leser”. Deretter bøyer han verbet “å høre”. Foreldreløse Kamara forteller at han aldri gikk på skolen i Guinea. Han lærte å skrive da han gikk på et fotballakademi. I Hellas spiller han på et lokalt fotballag og kombinerer sine to lidenskaper.
– Jeg går på skolen hver dag. Etter det drar jeg hjem igjen for å spise, så drar jeg for å spille fotball, forteller han.
– Han er en stjerne, sier Kostas Tziaras, som underviser i gresk på Flyktninghjelpens utdanningskurs, som er støttet av EUs avdeling for humanitær bistand og samfunnssikkerhet (ECHO). Han er imponert over elevenes engasjement. Noen reiser to timer for å komme frem til kurset.
– Jeg kom ikke hit for å velge et land. Jeg kom hit for å få internasjonal beskyttelse. Hvis Hellas gir meg det, så vil jeg bli i Hellas.Sekou Kamara
Transittland ble endestasjon
– Hellas er ikke lenger bare en inngangsport for å reise videre til andre land, sier Shaun Scales, Flyktninghjelpens landdirektør i Hellas.
– For et økende antall flyktninger er dette deres nye hjem. Her er de trygge og langt borte fra de voldelige konfliktene de flyktet fra. Disse familiene og menneskene trenger en annen type støtte for å kunne møte utfordringer og gripe tak i de mulighetene et nytt liv i Hellas gir dem.
I Karmaras engelsktimer, som den han gikk glipp av, underviser Papadopoulos voksne i ulike aldre. Noen er i slutten av tenårene andre tidlig i 50-årene. Han forklarer forskjellen mellom “c” og “s”, spør elevene hva de heter og får dem til å stave etternavnene bokstav for bokstav.
Noen forsøker å dra videre
Tre afghanske menn har samlet seg rundt en lærebok. De uttaler alfabetet på engelsk. Papadopoulos spør dem hvorfor de bare har én lærebok til tre personer. De svarer at det er fordi en av dem nylig prøvde å krysse grensen ulovlig til Italia, men han ble tatt og mistet alle eiendelene sine, inkludert boka som han akkurat hadde fått.
Papadopoulos erter han og sier:
– Hvorfor skal jeg gi deg en ny bok?
– Sjefen min kommer til å bli sur. Kanskje du kan finne den i Italia? Eller kanskje du bestemmer deg for å reise til Albania i neste uke. Hvordan kan jeg vite at en ny bok ikke vil ende opp i Albania neste gang? Han snur seg til de to andre og ler mens hans sier:
– Neste gang han sier at han vil reise et annet sted, så steng han inne på et rom og lås døra.
– Hellas er hjemmet mitt nå
Når timen til Papadopoulos er slutt, strømmer elvene ut av rommet. Noen ut av inngangsdøra, andre til gresk 1 for voksne begynnere, og atter andre til gresk 3 for voksne videregående.
Kamara sier han ikke bryr seg om hvilken klasse han går i, så lenge han er i et klasserom. Han tar begynnertimer og videregåendetimer, selv om lærerne sier han ikke trenger det.
– Grekerne reddet livet mitt. De reddet meg på havet, de ga meg mat, klær og husly, sier Kamara.
– Hellas er hjemmet mitt nå.
.jpg?width=768&height=384)
