– Ansvarsfordelingen for verdens flyktninger har brutt sammen. Rike og fredelige land, inkludert Norge, bygger stadig høyere murer mot mennesker på flukt, samtidig som det mangler penger til nødhjelpsarbeid i konfliktområder, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
Tallet på mennesker på flukt i verden fortsetter å øke til 68,5 millioner ved inngangen til 2018, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Det er like mange mennesker som i hele Storbritannia.
– Internasjonalt samarbeid og fredsdiplomati er i dyp krise. Flukttallene øker for sjette året på rad, og stadig færre får en mulighet til å komme ut av sitt liv som flyktninger ved å vende trygt hjem, sier Egeland.
40 millioner mennesker er på flukt i eget land, mens antallet flyktninger som har krysset en landegrense har økt til 28,5 millioner. Tyrkia tok imot rundt 700.000 flyktninger i fjor og huser nå nesten 3,8 millioner, de aller fleste fra Syria. Men også Bangladesh og Uganda tok imot over en halv million nye flyktninger i fjor. Til sammenligning tok Norge bare imot 3.546 asylsøkere i fjor, det laveste antallet siden 1995, og 2.829 kvoteflyktninger.
– Når så få asylsøkere og flyktninger kommer hit, bør Norge bidra med mye mer til de fattige landene som huser store antall flyktninger, slik som Bangladesh, Libanon og Uganda, samt øke antallet kvoteflyktninger, sier Egeland.
– Det sikkerhetsnettet vi fikk på plass etter andre verdenskrig, og som har maktet å gi millioner av flyktninger trygghet, holdes nå oppe av en stadig mindre andel av verdens nasjonalstater. Om disse landene ikke får tilstrekkelig støtte vil hele det internasjonale beskyttelsessystemet for flyktninger rakne. Det vil i så fall ha dramatiske konsekvenser ikke bare for de menneskene som rammes, men også for stabiliteten og sikkerheten i mange regioner, legger han til.
Uganda hadde i mai i år bare mottatt rundt 7 prosent av de pengene som trengs for at FN og andre organisasjoner skal kunne bidra med nødvendig hjelp til alle flyktningene som kommer fra Sør-Sudan og Kongo. I Bangladesh er foreløpig rundt 20 prosent av behovet dekket.
I tillegg til økonomisk støtte til store mottakerland, må 1,2 millioner flyktninger få beskyttelse i et annet land gjennom kvoteordningen, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Dette er mennesker som FN mener ikke er trygge der de er i dag. Men FNs medlemsland tok i fjor kun imot 103.000 kvoteflyktninger, nesten en halvering fra året før.
Konsekvensene av manglende ansvarsdeling globalt var tydelig denne måneden da skipet Aquarius, med 629 flyktninger og migranter ombord, ble nektet å komme i havn i Italia.
– At mennesker i nød blir kasteballer på sjøen er et grotesk symbol på at den internasjonale ansvarsfordelingen ikke fungerer, sier Egeland.
Flyktninghjelpen er bekymret over å se stadig nye grensehindre reise seg for mennesker på flukt fra krig og konflikt, og en forvitring av flyktningenes rettigheter.
– I flere av de land Flyktninghjelpen arbeider viser makthaverne nå til at europeerne stenger sine grenser så da har de selv ingen alternativer enn å stenge egne grenser. Vi er nødt til å snu dette kappløpet mot bunnen, og heller la oss inspirere av generøse mottakerland som Uganda der sårbare mennesker får beskyttelse, påpeker Egeland.
