Les billedteksten Kvinner i Kakuma flyktningleir i Kenya under feiringen av kvinnedagen 2016. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Kvinnedagen: Livet på flukt er ekstra hardt om du er kvinne

Hilde Kvinge Skogseth|Publisert 08. mar 2018
Å være på flukt er vanskelig uansett hvem du er, men blant de aller mest sårbare er kvinner og jenter på flukt.

Mange kvinner på flukt, må ikke bare beskytte og ta vare på seg selv, men også barna sine. – Når folk blir tvunget til å flykte, faller ansvaret for at familien skal klare seg på kvinnene, forteller Magnhild Vasset, Flyktninghjelpens utenlandssjef.

– Det er kvinnene som må forsørge barna og skaffe dem tak over hodet. De er fortsatt ansvarlige for husarbeid og matlaging, men er i mange situasjoner også nødt til å tjene penger.

   

Mister nettverket

Kvinner i de fleste land har et nettverk der de bor. I følge Magnhild Vasset mister de ofte tryggheten dette nettverket skaper når de blir tvunget til å forlate hjemstedet.

– For eksempel var kvinner i Syria før konflikten i stand til å forlate huset, jenter kunne gå på skole og det var mulig å være sosial. For syriske kvinner på flukt er derimot friheten ofte veldig begrenset. De har ikke det sikkerhetsnettet som de en gang hadde.

Det store ansvaret de bærer kan ha negative konsekvenser for kvinner på flukt:

– Vi har sett det i Uganda, hvor mange kvinner på flukt blir tvunget til å forsørge barna sine alene. Noen har måttet ty til prostitusjon for å fø barna sine. Når du er på flukt mister du nettverk, du mister den friheten du en gang hadde, sier Vasset.

    

Seksuell vold

Kvinner på flukt har også større risiko for å bli utsatt for seksuell vold og andre overgrep:

– I alle de landene vi jobber i, fortsetter vi å se at kvinner blir marginalisert. Voldtekt blir brukt som våpen i blant annet Syria, Irak, Sør-Sudan, og Den sentralafrikanske republikk. Samtidig er hjelpearbeid med forebygging og hjelp til ofre for kjønnsbasert vold et av mest underfinansierte områdene innen humanitært arbeid.

 

Må styrke nødhjelpen for kvinner og jenter

Vasset er opptatt av at hjelpeorganisasjoner må erkjenne at kvinner og jenter har egne behov som ikke møtes i dag.

– Vi må ha programmer som svarer på dette, som gir kvinner en posisjon i lokalsamfunnet og styrker hvordan man ser på dem, så de blir sett som mennesker som kan ta del i beslutninger og ledelse, sier Vasset.

    

Sterke kvinnehistorier

Kvinner og jenter på flukt fortjener ekstra oppmerksomhet på denne kvinnedagen. Vi har møtt noen av dem – les historiene deres under:

   

Les billedteksten Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Mwama Mukenguo (40) ble tvunget til å flykte med sine åtte barn da ektemannen og faren hennes ble drept av opprørere i Den demokratiske republikken Kongo. – Vi har ingenting. Jeg fødte i mai og sønnen min er alvorlig underernært. Jeg har åtte barn, seks er her med meg nå og to er hos slektninger. Vi trenger mat, sier hun.

   

Les billedteksten Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

– Mannen min ble drept da vi flyktet til Uganda. Nå er jeg alene og prøver mitt beste å ta vare på de tre barna mine, sier Apai Regina (25) fra Sør-Sudan. Hun ønsker at barna hennes skal kunne vokse opp i trygghet.

   

Les billedteksten Foto: David Belluz/Flyktninghjelpen

– En av utfordringene vi har, er at hvis ikke har bind, så blir vi hjemme og gjemmer oss, sier Monica Abuk Garang (19). Hun forklarer at hvis jenter ikke har bind blir de heller hjemme enn å gå på skolen.

Muligheten til å gå på skolen er en av de tingene som gir jenter framtidshåp, men mangel på bind og ordentlige toaletter gjør at mange unge jenter synes det er utfordrende å gå på skolen. På Monica sin skole i Gordhim i Sør-Sudan, har vi delt ut bind og andre hygieneartikler for å hjelpe jenter til å bli på skolen.

         

Les billedteksten Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Lashi Roi Ja (30) flyktet med barna sine da kampene kom til landsbyen deres. For to år siden fikk hun vite at mannen hennes, som var i militæret, hadde mistet livet. – Jeg har et par griser her, men jeg kan ikke gjøre mye arbeid utenfor leiren, fordi jeg må bli her og ta vare på de yngste barna mine. Noen ganger får jeg småjobber på en av risgårdene i området, men jeg kan bare dra hvis noen tar vare på barna mine. Jeg har søvnløse netter, fordi jeg er bekymret for utdanningen deres, sier Lashi Roi. Med henne på bildet er sønnen Aung Latt (8).

        

Les billedteksten Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Tjueåtte år gamle Shafiqa måtte flykte med de tre barna sine da kampene i hjembyen deres i Afghanistan eskalerte. Shafiqa forsøker nå å bygge et nytt hjem for familien i Sar-e Pol.

    

Les billedteksten Foto: Lam Duc Hien/Flyktninghjelpen

Dette er Maysar (20) med sin to år gamle sønn Ayad. Hun har ikke hørt fra mannen siden han ble med i IS. – Jeg vet ikke om han er savnet eller død. Jeg har tre barn, ingen av dem har ID-kort. Hvis jeg ikke kan bevise at mannen min er død, kan jeg ikke få fødselsattest til dem, forklarer hun.

    

Les billedteksten Photo: Christian Jepsen/NRC

Tjuefem år gamle Kich fra Sør-Sudan gir klar melding om hvor viktig det er å gå på skole når du er jente: –Hvis du ikke har utdanning, har mange barn og mannen din er drept, vil ikke barna dine få den oppfølgingen de trenger. Noen ender opp som tyver eller mordere. Derfor sier jeg til dere jenter: Ikke dropp ut av skolen. Selv om du har barn – fortsett!