– Jeg kunne ikke gå på skolen da IS var her. Jeg likte ikke skolene deres, sier ti år gamle Amina.
Hun og utallige andre irakiske barn har gått glipp av flere års skolegang. I tidligere IS-kontrollerte områder nektet mange foreldre barna sine å gå på skole.
10 millioner barn tilbake på skolebenken
I dag er irakiske byer som tidligere var under IS’ kontroll tatt tilbake av irakiske myndigheter, og denne høsten begynner over 10 millioner barn på skolen igjen, ifølge mydighetene.
Blant dem er rundt én million barn som begynner på skolen for første gang.
Amina bor i Al-Qa’im, en by som ligger nordvest for Baghdad og nær den syriske grensa. I fire år ble byen kontrollert av IS, og Amina var hjemme hele tiden og gjorde ikke annet enn å hjelpe moren litt i huset. Nå har det gått ett år siden irakiske myndigheter tok byen tilbake, og Amina kan endelig begynne i fjerde klasse.
– Jeg er veldig glad for å være tilbake på skolen. Nå leser jeg hele tiden, slik at jeg kan bli ingeniør eller arkitekt og bygge et fint hus til moren min og alle de jeg er glad i, sier hun.
Behov for penger
Amina og andre barn som henne har nesten ikke kunnet vente på at skolene deres skulle åpne igjen, og de har gledet seg til å treffe venner, leke og lære nye ting.
Aminas lærer Suha tror årene uten skolegang har ført til at barna verdsetter skolen enda høyere. – De er spente og går inn for å lese og lære mer enn de gjorde før. Disse barna har vært isolert fra andre barn på deres alder, og de er så glade for å være sammen og delta i skoleaktiviteter igjen.
Men Suha er også bekymret: Hun er redd for at utdanningsnivået ikke vil bli like høyt som tidligere, fordi skolene mangler nok støtte fra myndighetene og det internasjonale samfunnet. Det trengs mer penger både til gjenoppbygging av skoler, pulter, tavler og skolemateriell som bøker og skrivesaker. – Noen familier kan fremdeles ikke sende barna sine til skolen, fordi de ikke har råd til å kjøpe bøker og skrivesaker, sier hun.
Redd for å gå på skolen
Da IS kontrollerte Al-Qa’im, var åtte år gamle Mohammed for redd til å gå ut av huset uten at foreldrene hans var med. Han levde isolert fra omverdenen og holdt seg inne, hvor han lekte med ballen sin.
Innbyggerne i Al-Qa’im ble behandlet dårlig av IS, som kunne rope og slå ned tilfeldige forbipasserende på gata, eller fengsle dem.
– Mohammed ble traumatisert av det han så, forteller moren, og sier at sønnen hennes først nektet å gå på skolen etter at myndighetene hadde tatt byen tilbake. – Han gråt hver morgen og ba oss om ikke å sende ham dit. Han var veldig sjenert etter å ha levd så isolert fra andre enn oss i flere år.
Heldigvis har situasjonen endret seg. Takket være støtten han har fått gjennom Flyktninghjelpens sommerskole og lærerne der, har Mohammed blitt veldig glad i skolen. I juni, juli og september har Flyktninghjelpen i samarbeid med lærere i Al-Qa’im drevet en sommerskole og tilbudt timer i blant annet matte, samfunnsfag, språk og naturfag. Sommerskolen har hjulpet Mohammed, og mange andre barn som ham, til å ta igjen tapt skolegang og vende seg til å leke med andre barn igjen.
– Mohammed har lyst til å bli lege, forteller moren. – Men for at drømmen hans skal gå i oppfyllelse, trenger skolene mer finansiell støtte. Mange av dem er i dårlig stand, og skolebarna mangler pulter og skolebøker.
Vurderte å ta sitt eget liv
Barn og unge i Irak er tydelig preget av årene de har levd i frykt og ustabilitet under IS, og mange har blitt drevet på flukt.
Sytten år gamle Rahma går nå på en ungdomsskole for jenter, men under IS flyktet familien til en gård utenfor byen. Foreldrene ønsket ikke at barna skulle gå på den IS-styrte skolen og fryktet for barnas sikkerhet.
Livet på det isolerte stedet og usikkerheten om hva som kunne skje, førte til at Rahma gikk inn i en dyp depresjon. – Jeg tenkte ofte på å ta livet mitt. Jeg tenkte at livet var meningsløst og ikke verdt å leve, forteller hun.
Rahma mistet fire års skolegang. – Folk rundt meg sa at jeg var for gammel til å begynne på skolen igjen, at det ikke var mulig for meg å ta igjen årene jeg hadde mistet.
Men Rahma begynte på Flyktninghjelpens sommerskole, og det hjalp henne med å få selvtilliten tilbake. – Med hjelp fra Flyktninghjelpens lærere og skoletimene, overvant jeg depresjonen. De var tålmodige og forstod at jeg slet. De oppfordret meg til å begynne på skolen igjen og hjalp meg med å forstå at det ikke var for sent.
Nå er hun glad for å være tilbake på skolen. – Jenter på min alder går jo egentlig på videregående, men det spiller ingen rolle, sier hun og smiler. – Alt jeg bryr meg om er at jeg er tilbake der jeg hører hjemme og studerer for å nå målene mine.
