Aveen, 20  from Tal Azer village in Sinjar 

When ISL attacked our village we run away to Sinjar mountain we stayed in the mountain for 8 days. Many children and elder have died in the mountain from thirsty and hanger” said Avin who is now back to Sinjar after staying in unfinished building in Duhok for 2 years.

Aveen have lost two years of the school in Duhok because she could not afford it.
Aveen (20) og familien hennes flyktet da IS tok kontroll over den irakiske byen Sinjar 3. August 2014. Etter flere år på flukt, er de blant 6.000 familier som omsider har returnert hjem. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

Nærmere 200.000 jesidier er fremdeles på flukt

Tom Peyre-Costa og Thale Jenssen|Publisert 13. nov 2018
IRAK/Sinjar: – Da IS angrep landsbyen vår, flyktet vi til Sinjar-fjellet. Der ble vi i åtte dager. Jeg så barn og eldre dø fordi de var utslitte og manglet vann.

Det forteller Aveen (20). Sammen med familien flyktet hun da IS tok kontroll over den irakiske byen Sinjar 3. august 2014. Etter flere år på flukt, er de blant 6.000 familier som omsider har returnert hjem.

Tre år har gått siden irakiske myndigheter gjenvant kontrollen over byen. Fremdeles er over 200.000 av innbyggerne på flukt i Nord-Irak og i utlandet, uten et hjem å komme tilbake til. De fleste er jesidier, en religiøs minoritet i Nord-Irak.

Hjemme igjen, men uten et liv

I to år levde Aveens familie i en halvferdig bygning i Dohuk, rundt 150 kilometer nord for Sinjar. Nå er de hjemme igjen, men ingenting er som det engang var.

– Vi er hjemme, men vi har ikke noe liv. Det finnes ingenting her, sier hun. – Vi har verken vann, skoler eller sykehus. Gravide kvinner dør fordi de ikke får helsehjelp.

Sinjar, at the foothills of the mountain, still lies in utter ruins three years after the retaking of the city. Bomb remnants from airstrikes and booby traps laid by IS are still strewn in the rubble. 

Education and health services collapsed and urgently need support to be rebuilt. The youth in the city face an uncertain future with no livelihood opportunities. 

Photo: Tom Peyre-Costa/NRC
Tre år har gått siden irakiske myndigheter gjenvant kontrollen over byen. Fremdeles er over 200.000 av innbyggerne på flukt i Nord-Irak og i utlandet. De fleste har ikke noe hjem å komme tilbake til. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen


Spøkelsesby

Rundt 70 prosent av bygningene i Sinjar ble delvis eller fullstendig ødelagt under operasjonen for å ta byen tilbake. I dag er det en spøkelsesby. De som har returnert hjem, lever i kummerlige forhold.

– Gatene er tomme, man ser nesten ingen her. Flere hundre tusen jesidier er fremdeles på flukt i landet og har ikke mulighet til å komme hjem på grunn av mangel på sikkerhet og grunnleggende tjenester som vann og elektrisitet. Det er akutt behov for å bygge opp igjen skoler og sykehus, sier Flyktninghjelpens mediekoordinator i Irak, Tom Peyre-Costa.

Hundreds of thousands of Yazidis now live in displacement camps scattered across Iraq's northern Kurdistan region. In Bajid Kandela camp, white tents stand in long neat lanes, flanked by abandoned cars.

Base Khalaf, 60 years old, has been displaced with her family in this camp in Dohuk for 4 years now.

"Islamic State killed one of my sons four years ago. Since then I was unable to visit his grave. It is very hard to go back to Sinjar.  The situation is not safe and the journey is very long," she says.

"Our life in the camp is difficult. There is little water and electricity. The tents are dirty, made of nylon, and easy to burn especially in the summertime. In the summer, many tents get burned and for an elderly and disabled person, it’s not easy to run.  People have died because of this recently.

Winter is coming now and so is the rain, the cold and the wind. These tents will barely protect us. I wish I could go back home, but I just can't".

Photo: Tom Peyre-Costa/NRC
– IS drepte en av sønnene mine for fire år siden. Jeg har ennå ikke kunnet besøke graven hans, forteller Base Khalaf (60). Hun har bodd i en leir for internt fordrevne i fire år og kan ikke reise hjem til Sinjar. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen


Hundretusener er fremdeles på flukt

Flere hundre tusen jesidier bor i leirer for internt fordrevne rundt omkring i den kurdiske regionen nord i Irak. I Bajid Kandela-leiren står hvite telt oppstilt i lange rekker.

Base Khalaf (60) har bodd her i fire år nå.

– IS drepte en av sønnene mine for fire år siden. Jeg har ennå ikke kunnet besøke graven hans. Det er vanskelig å dra tilbake til Sinjar – det er ikke trygt, og reisen er veldig lang, sier hun.

Livet i leiren er tøft. Det er lite vann og elektrisitet. – Nå er vinteren på vei, sier hun, – og det samme er regnet, vinden og kulda. Disse teltene beskytter oss så vidt. Jeg skulle ønske jeg kunne reise tilbake, men jeg kan ikke.

Ingen gjenoppbygging

Mens jesidienes vanskelige situasjon fikk oppmerksomhet i forrige måned da jesidikvinnen Nadia Murad vant Nobels fredspris, forblir Sinjar en ubeboelig by. Ulikt andre steder i Irak, hvor gjenoppbyggingen har startet så smått etter at IS har blitt drevet vekk, har det ikke skjedd noen ting i Sinjar.

– Uansett hvor jeg går i byen, minner det meg om 3. august 2014 – dagen da IS kom, sier Aveen. – Men ingen bryr seg om oss, ingen spør hva det er vi trenger.

Thousands of Yazidi children need psychological support. NRC education programmes help them in camps around Dohuk to deal with their trauma and psychological distress through educational and recreational activities.

Photo: Tom Peyre-Costa/NRC
Tusenvis av barn av jesidier trenger psykisk helsehjelp. Gjennom utdanningsprogrammene våre i leirene, hjelper vi dem med å bearbeide traumer. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen