Les billedteksten Omaia Ziara bryter sammen i gråt under terapi på skolen som ligger på Gaza-stripen. Bilde: Wissam Nassar/Flyktninghjelpen

Ungdom flykter fra krig og egne mareritt

Kristine Grønhaug|Publisert 10. nov 2018
Noen unge flyktninger ender opp med å bli psykisk syke. –De faller ut av skolen. De savner familien. Lengter hjem. De får ikke sove og sliter med mareritt knyttet til traumer, sier psykiater Jone Schanche Olsen. Han leder Transkulturelt senter ved Stavanger Universitetssykehus.

–Det er ikke bare lett å jobbe med dette, for ungdommene mister ofte tilliten til verden. Det blir veldig, veldig vanskelig for dem å kunne stole på noen. Tillit kan du ikke bare bestille, det må du på en måte erfare, sier Jone Schanche Olsen og forteller at tid er løsningen:

–Det er ingen quick fix for å skape tillit. Det nytter ikke å si: «Du kan stole på meg». De må få tid til å erfare at du faktisk er til å stole på. Noen trenger uker, andre så lenge som et halvt år. Tid er en ekstremt viktig ressurs i denne sammenhengen.

Shindano, 22, så faren sin bli hakket ihjel med machete. Se hvordan han takler hverdagen videre i #marlonsjourney.
 

Les billedteksten –Unge mennesker som reiser alene er veldig sårbare. Mange opplever å bli truet, mishandlet og utnyttet underveis, sier psykiater Jone Schanche Olsen som leder Transkulturelt senter ved Stavanger universitetssykehus. Bilde: privat

 
Mange vanskelige opplevelser

Å være en ungdom på flukt handler om tap: Tap av mennesker du er glad i, familie og venner. Tap av hjemmet ditt, tingene dine. Tap av det livet du er vant til å leve. I tillegg til å miste den grunnleggende følelsen av trygghet som hjemmet og familien ofte gir, opplever mange å bli utsatt for traumatiske hendelser i hjemlandet, på fluktveien og i mottakerlandet.

Det er ikke alle som har tradisjon for å snakke med andre om ting som føles vanskelig. Hvis du i tillegg har vært gjennom svært traumatiske opplevelser, som for eksempel overgrep, mister du også kanskje evnen til å stole på andre. Hvordan skal man da kunne hjelpe deg?

Det er jo også sånn at mange av traumene er forbundet med masse skam og skyldfølelse. Det krever en enorm tillit å fortelle om det.
Jone Schanche Olsen

Les mer om hva ungdom sliter med her.

Psykiater og overlege Jone Schanche Olsen leder det han selv beskriver som: «En bitteliten psykiatrisk poliklinikk for målgruppen traumatiserte asylsøkere og flyktninger».

–Hva har ungdommene egentlig opplevd?

–Jeg vil si alt. Det er mange vanskelige traumatiske opplevelser som ligger bak, både i hjemlandet og underveis. Det er jo også sånn at mange av traumene er forbundet med masse skam og skyldfølelse. Det krever en enorm tillit å fortelle om det. Selv mange av dem som blir gående i terapi her hos oss, klarer ikke å si noe om det - det blir på en måte umulig å snakke om. Det må en ha respekt for.

Mange gutter misbrukes seksuelt

De fleste har en traumatisk opplevelse i hjemlandet som utgjør en av hovedgrunnene til at de flykter. Det kan være alt fra å være i fengsel eller arbeidsleir til å ha vært utnyttet seksuelt eller tvangsgiftet.

–Unge mennesker som reiser alene er veldig sårbare. De er prisgitt dem som tar seg betalt for transporten. Mange opplever å bli truet, mishandlet og utnyttet underveis, ofte fordi de må skaffe mer penger. De utnyttes i arbeid og de utnyttes seksuelt. Det er mye mishandling og vold, sier Schanche Olsen.

Ofte har en hatt en tanke om at jenter i større grad blir utsatt for seksuelle overgrep. Det tror jeg ikke er riktig. Jeg tror gutter i like stor grad har vært utsatt for dette.
Jone Schanche Olsen

Psykiateren forteller om en stor gruppe unge som har kommet fra Øst-Afrika. De flykter gjennom Sahara til Middelhavskysten. Det som går igjen er at de sitter på helt overfylte lastebiler gjennom Sahara.

–Underveis stopper bilene og flyktningene blir låst inne. De får en mobiltelefon med beskjed om å ringe hjem for å få familien til å sende mer penger. Det samme skjer når flyktningene kommer til kysten, der er det utallige muligheter for å bli misbrukt eller utnyttet, presset eller truet.

–Blir gutter og jenter utsatt for de samme overgrepene?

–Både ja og nei, for utformingen av og forventningene til kjønnsrollene er jo forskjellig i de ulike kulturene. Ofte har en hatt en tanke om at jenter i større grad blir utsatt for seksuelle overgrep. Det tror jeg ikke er riktig. Jeg tror gutter i like stor grad har vært utsatt for dette.

Blir syke av å vente

Ikke alle som har opplevd noe traumatisk blir syke. Effekten av traumer er avhengig av bakgrunn og personlighet. Schanche Olsen forklarer at det kan komme an på hvilke gener du har og om det var noen som var glad i deg da du vokste opp.

Traumespesialistene i Stavanger

Transkulturelt senter ble opprettet i 2014, og er tilknyttet Stavanger Universitetssykehus. Ved poliklinikken arbeider det to psykiatere inkludert Schanche Olsen selv, pluss en psykolog og en klinisk sosionom. De driver med klinisk behandling, veiledning, metodeutvikling og litt forskning. Klinikken tar imot flyktninger i alle aldre, som sliter med alvorlige traumer. Siden oppstart har Transkulturelt senter behandlet 650 klienter.

Men de som blir sendt til Transkulturelt senter må ha hjelp. De klarer ikke lenger å fungere i hverdagen, de takler ikke tilværelsen:

–Ungdommene er ofte innadvendte. De har mistet energien og fungerer ikke på skolen. Noen ruser seg. Mange strever med sosiale relasjoner. Egentlig er dette noen av de samme problemstillingene som mange andre ungdommer sliter med. Men flyktningene har i tillegg søvnproblemer og mareritt knyttet til traumer. De savner familien sin. Mange får nye traumer etter at de har kommet til mottakerlandet. De blir syke av å vente, sier Schance Olsen.

Mange unge blir gående alene og kjenner seg ensomme. Det å ha et godt nettverk er ingen selvfølge, her kommer også spørsmålet om å kunne stole på andre inn.
Jone Schanche Olsen

Forskjellige behov

Noen får tilbud om spesifikke traumetekniske metoder, som for eksempel EMDR (Eye Movement Deseneitization and Reprocessing). Det er en psykoterapi-metode som også tar i bruk kroppslige reaksjoner, og som virker effektivt når det gjelder enkelt-traumer. Schanche Olsen forteller også at de ellers bruker forskjellige tilnærminger, helt avhengig av hvem klienten er og hvilke problemer han eller hun har. Ofte har det stor verdi å få anledning til å fortelle om det de har opplevd, mens i andre tilfeller kan historiene være for vanskelige, for smertefulle og for skamfulle til at de kan fortelles.

–Mange unge blir gående alene og kjenner seg ensomme. Det å ha et godt nettverk er ingen selvfølge, her kommer også spørsmålet om å kunne stole på andre inn.

–Hvor viktig er det å ha gode voksenpersoner rundt seg?

–Det er antagelig et av de aller viktigste tiltakene. Det å bli kjent med noen som engasjerer seg og som blir glad i deg, er det nok et av de beste terapeutiske virkemidlene. Det at ungdommene har noen som er genuint interessert i dem og som bryr seg om dem, sier psykiateren.

Flyktninghjelpen har et eget skoleprogram for barn og unge på flukt

Poenget med programmet "Bedre læring" er at også dem som sliter med vonde opplevelser skal kunne tilegne seg læring på skolen.

Barn og unge med traumer har høyt angst- og stressnivå. Av Flyktninghjelpen lærer de ulike, enkle metoder, slik at de selv kan regulere overveldende følelser.

Professor i pedagogisk psykologi, Jon-Håkon Schultz, ledet arbeidet med å utvikle skoleprogrammet.

Les intervju med ham her.
 

Les billedteksten Å være ungdom på flukt handler om tap: Tap av mennesker du er glad i, familie og venner. Denne gutten er på flukt et sted i Europa. Bilde: Clement Mahoudeau/ABACAPRESS.COM/SCANPIX

 
Han forteller at det bygger på to overordnede prinsipper.

–Det første dreier seg om å hjelpe barna til å roe seg ned. Ikke bare rett etter at de har hatt en krigsopplevelse. Men også senere - når de tenker tilbake på hva som skjedde og blir redde. Det andre prinsippet handler om å bygge opp igjen en følelse av trygghet.

Programmet er delt inn i tre moduler:

1: Retter seg mot alle elevene i klassen og handler om å forebygge. Barna hjelpes til å forstå og til å håndtere vanlige krisesituasjoner.

2: Fokuserer på alle elever som sliter med å konsentrere seg på skolen.

3: Hjelper elever som har mer definerte plager, som søvnproblemer og traumemareritt.