Hver dag blir innbyggere i Jemen drept eller skadet – mens de står på kjøkkenet og lager middag til familien, mens de kjører døtrene og sønnene sine til skolen eller tar bussen til jobb, når de gjør ukas innkjøp på markedet eller jobber på gården.
Landminer, flyangrep, mangel på mat og medisiner – listen over trusler som setter tusenvis av liv i fare i Jemen er lang. Og å dele ut nødhjelp i landet er ingen enkel oppgave.
Et levende mareritt
I og rundt den sørlige byen Aden er sporene etter krig overalt. Bygninger og broer ligger i ruiner etter flyangrep, og snikskyttere har pepret husvegger fulle av hull. Hjem, skoler og sykehus blir ødelagt av alle sider i konflikten. Hele 420 av 3.362 flyangrep som ble rapportert i Jemen i fjor traff boligområder, ifølge Yemen Data Project. I gjennomsnitt blir rundt 600 sivile bygninger og steder delvis eller fullstendig ødelagt hver måned.
For fire år siden bodde Flyktninghjelpens Malka i en av disse bygningene sammen med familien. Hun husker mars 2015 godt. Det som startet som en en måned full av glede og bryllupsfeiringer ble plutselig et levende mareritt.
Malka jobbet som engelsklærer i hjembyen Aden. En dag kom en kollega løpende til klasserommet, banket hardt på døra og ropte: "De angriper byen!"
– Vi evakuerte skolen, det var fullstendig kaos og skyting overalt, forteller hun.
En fremmed hjalp henne
De neste ukene kom krigen stadig nærmere Malkas hjem.
– Hver dag hørte jeg om hvordan folk ble drept. Jeg var spesielt redd i de grytidlige morgentimene rundt klokken fem når flyangrepene begynte.
Hun husker dagen hun våknet av skrikene fra en liten jente i nabohuset.
– Jeg løp ut i gatene, jeg rakk ikke en gang å ta på abyaen eller et sjal på hodet. Jeg løp for livet og gaten var full av folk. Jeg fryktet min siste time var kommet. Røde lyn fra flyangrepene smalt over himmelen.
Malka og moren hennes løp så fort de kunne. Til slutt nådde de et hus og de som bodde der inviterte dem inn. Der ble de til morgenen etter.
En fremmed hjalp Malka den dagen. Nå er det hun som hjelper andre.
Jeg løp for livet og gaten var full av folk. Jeg fryktet min siste time var kommet. Røde lyn fra flyangrepene smalt over himmelen.Malka Mohammed, Flyktninghjelpen
Når frem med hjelp tross farene
Som utdanningsassistent er jobben hennes å sørge for at barn som lever midt i konflikten likevel kan få gå på skole. I Jemen reparerer og bygger Flyktninghjelpen opp igjen skoler som har blitt ødelagt i angrep, vi deler ut skolesekker, bøker og skrivesaker, underviser lærere og organiserer skolelunsj.
– Vi har ikke råd til å la utdanning gå tapt i Jemen. Hvis vi gjør det, kan vi miste en hel generasjon, sier Malka. – Utdanning er så viktig, og det er grunnen til at vi hjelper barn og unge, slik at de kan skape et bedre liv for seg selv, og en fremtid.
Men det er ingen enkel oppgave, så lenge menneskene vi hjelper lever midt i konflikten med trusselen fra landminer og angrep hengende over seg, og i områder man kun når etter å ha kommet gjennom en endeløs rekke kontrollposter som gjør kjøreturen lang og farlig.
Dødstrusler overalt
Når man kjører bil i Jemens konfliktutsatte områder utgjør selv himmelen over deg og bakken du kjører på en dødstrussel. Å feste setebeltet er bare en liten av mange forhåndsregler du må ta. For eksempel har alle Flyktninghjelpens biler en stor logo på taket, godt synlig ovenfra, for å hindre at bilen blir et mål for flyangrep. Sjåførene må alltid holde seg på hovedveien, og når de kjører på landeveier må de følge sporene fra andre biler som har kjørt der før dem.
Forklaringen er enkel: Jevnlig blir biler og mennesker sprengt i biter av landminer eller udetonerte bomber som ligger godt gjemt i sanden.
Jemen beskrives som "den glemte krigen" og "verdens verste krise", men for Malka og over hundre av Flyktninghjelpens ansatte representerer landet mer enn slike dystre overskrifter. Det er hjemmet deres, stedet de ble født og har vokst opp i, hvor de gikk på skole og hvor de nå går på jobb hver eneste dag for å sørge for rent vann, pengestøtte, husly og utdanning til sine medborgere.
