Fem måneder etter at voldshandlinger igjen blusset opp i Ituri-provinsen, dør det nå mennesker daglig av sykdommer som kunne vært forebygd eller behandlet, ifølge en felles uttalelse fra Action Against Hunger, AVSI, Danish Refugee Council, Intersos, Mercy Corps, Flyktninghjelpen, Oxfam, Solidarite International, Tearfund, Trócaire & Welthungerhilfe. Situasjonen er ventet å forverre seg utover høsten. Enkelte av matvareprisene er allerede doblet og mange mennesker går sultne.
Majoriteten av de fordrevne har søkt beskyttelse hos fattige vertsamfunn som står svakt rustet til å ta imot flere. Andre har søkt tilflukt på offentlige steder, som kirker, skoler og i improviserte leire. I enkelte tilfeller deler opptil 500 mennesker ett toalett, og mange mangler tilgang på rent drikkevann, noe som gjør dem sårbare for sykdommer. Mange bor i enkle skur som ikke beskytter flyktningene fra kraftig regn. De enkle forholdene øker også faren for seksuelle overgrep.
Siden mai i år har flere hundre mennesker blitt drept i angrep fra voldelige grupperinger i Djugu- og Mahagi-områdene. Mer enn 360.000 mennesker er blitt tvunget på flukt og hele landsbyer er forlatt.
Hjelpeorganisasjonene ber om stans i voldshandlingene og at de sivile får beskyttelse. Nesten alle de fordrevne forteller historier om fryktelig grusomheter, rapporterer hjelpeorganisasjonene.
–Alle mine barn er halshugget, i tillegg til min mor. Mennene kom i ti-tiden på morgenen. Noen av dem skøyt skremmeskudd, mens andre kuttet av folks hoder med macheter og kniver. De omringet landsbyen vår og brant alle husene. De drepte alle som forsøkte å flykte, og jaktet på dem som forsøkte å gjemme seg i skogen. Det er et mirakel at jeg kom meg unna, forteller en kvinne som selv måtte flykte.
En annen kvinne mistet fire barn og sin partner under angrepet. Hun forsørger seg selv gjennom jordbruksarbeid, men sier hun frykter for livet sitt hver dag.
–Jeg kom hit til denne landsbyen for et par måneder siden for å søke beskyttelse. Det var andre gangen i mitt liv jeg ble tvunget på flukt. Jeg mistet fire av barna mine og mannen min fordi de var av en annen etnisitet. For å overleve arbeider jeg i åkrene hver dag, men det er ikke trygt. Folk som ser meg assosierer meg med angriperne fordi jeg bærer machete i arbeidet mitt, forteller hun.
Den økende volden har igjen blåst liv i gamle fiendeforhold mellom ulike grupperinger. Folk unngår å reise til markedene for å handle, i frykt for å bli angrepet. Mange er blitt tvunget til å forlate jordene sine før innhøstingen. Det er den fjerde sesongen på rad som er ødelagt og i en jordbruksøkonomi betyr det at mange står uten mat og inntekt.
–Situasjonen er mørk, og mange barn sliter med underernæring. Mange har mistet alt de eier, og har vært vitne til ubeskrivelige grusomheter. Nå står de overfor et dødelig dilemma, skal de satse på å klare seg uten mat eller risikerer livet ved å reise tilbake til sine åkre, uttalte Corinne N’Daw, Oxfams landdirektør i Kongo.
Siden folk er spredd over store og utilgjengelige områder, er det svært krevende å nå frem til alle med behov for nødhjelp.
–Det er ikke nok rent vann eller mat, og fasiliteter som toaletter og helsestasjoner brukes av langt flere enn det de er beregnet på. Store menneskemengder og drastiske nivåer av feilernæring utgjør en gift miks som bidrar til rask spredning av sykdommer, sier landdirektør for Danish Refugee Council i Kongo, Martine Villeneuve.
Fordi medisiner er så lite tilgjengelig, er sykdommer som meslinger, malaria og polio utbredt. I en leir Oxfam besøkte i Kasenyi hadde elleve barn omkommet bare i løpet av den siste måneden.
–De nye fordrivelsene rammer mennesker som allerede strevde med å reise seg igjen etter tidligere voldshandlinger. Mange er blitt tvunget på flukt flere ganger, og de blir stadig mer sårbare for hver gang de må flykte fra sine hjem og lokalsamfunn, og tvinges til å etterlate det de har av eiendeler og inntekstgrunnlag, sier Maureen Phillippon, landdirektør for Flyktninghjelpen i Kongo.
Skoleåret starter i Kongo nå, men mange skoler har enten blitt brent ned eller brukes som tilfluktssted for mennesker på flukt. Mange tusen barn på landsbygda vil i år gå glipp av skolestart, noe som gir dem lite håp for fremtiden.
–Utdanningssystemet er i en kritisk situasjon. Det er ikke nok skoler, og de skolebyggene som fortsatt står oppreist er overbefolket og i dårlig forfatning. Fasiliteter som rent vann og toaletter er ikke-eksisterende og barna mangler beskyttelse, sier Nicolo’ Carcano fra AVSI.
Mangel på tilstrekkelig nødhjelp både i Ituri og andre deler av landet fører til at mange mennesker dør av sykdommer, sult og utmattelse. Ti måneder inn i 2019 er bare 35% av pengene som trengs for å dekke nødhjelpsbehovet mottatt, i et land der 15,6 millioner mennesker lider av matmangel. Situasjonen i Ituri er bare en av flere pågående humanitære kriser i Kongo, hvor også Ebola ble erklært en internasjonal krise for tre måneder siden.
–Hjelpeorganisasjonene klarte ikke nå ut til alle som behøvde hjelp i 2018 på grunn av manglende finansiering og en urolig sikkerhetssituasjon. Bildet ser ikke stort bedre ut i dag, sier Benjamin Vienot, landdirektør for Action Against Hunger.
