--- title: "660.000 har lagt ut på flukt siden FN ba om global våpenhvile" description: "Da pandemien var et faktum ba FNs generalsekretær om en global våpenhvile. Likevel viser Flyktninghjelpens ferske oversikt at 660.000 mennesker har flyktet fra krig og konflikt siden pandemien startet. Det gjør det også vanskeligere å stanse koronaviruset." url: "https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2020/mai/660.000-har-lagt-ut-pa-flukt-siden-fn-ba-om-global-vapenhvile" language: "no" published: "2020-05-22T09:30:11Z" modified: "2020-05-22T09:30:11Z" --- ![– Vi tok ingenting med oss da vi flyktet til fots. Ikke engang døde kropper. Noen modige mennesker reiste tilbake neste dag for å gravlegge dem. Det ville betydd døden, og ingenting er bedre enn livet. 6. mai tvang luftangrep Ali og familien på flukt fra gården de arbeidet på. Foto: Anwar Abdu/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/publications/rrm.jpg) # 660.000 har lagt ut på flukt siden FN ba om global våpenhvile Publisert 22. mai 2020 [Global](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=23) [FN](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=165) [Coronavirus](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=347) Denne saken ble første gang publisert for mer enn 6 år siden Da pandemien var et faktum ba FNs generalsekretær om en global våpenhvile. Likevel viser Flyktninghjelpens ferske oversikt at 660.000 mennesker har flyktet fra krig og konflikt siden pandemien startet. Det gjør det også vanskeligere å stanse koronaviruset. – Samtidig som helsemyndighetene sier at vi må holde oss hjemme blir tusenvis av mennesker skremt bort fra sine hjem av væpnede menn. De havner i en ekstremt sårbar situasjon, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland. – Dette skader ikke bare de menneskene som er tvunget på flukt, men det undergraver også vår felles innsats for å nedkjempe viruset, sier han. Helt ferske tall som Flyktninghjelpen offentliggjør i dag viser at en rekke væpnede konflikter har fortsatt etter 23. mars. Det var datoen da FNs Generalsekretær, António Guterres, ba om en global våpenhvile fordi Covid-19 for alvor hadde startet å spre seg globalt. De 661.000 menneskene som har lagt ut på flukt fordeler seg utover 19 land, men det er klart flest fra Den demokratiske republikken Kongo der kamper mellom væpnede grupper og landets hær har tvunget 480.000 kongolesere bort fra sine hjem. Selv i land der krigende parter har vist støtte for FN-sjefens bønn om en våpenhvile har kampene fortsatt. I Jemen har den saudi-ledede koalisjonen sagt at de vil gjennomføre en ensidig våpenhvile. Likevel har luftangrepene fortsatt, og også de andre krigende partene har utført kamphandlinger som til sammen har ført til at 24.000 mennesker har flyktet de siste to månedene. – Søskenbarnet mitt forsøkte å flykte sammen med familien sin fra familiegården, men de ble rammet av et luftangrep og drept. En av dem var en baby, forteller Ali, en familiefar fra Jemen som selv ble nødt til å flykte 6. mai. I Tsjadsjøregionen har det også vært mange som er tvungne ut på flukt, og det er mennesker i Tsjad og Niger som er hardest rammet. Og i både Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Syria, Somalia og Myanmar har mer enn 10.000 mennesker blitt tvunget på flukt de siste to månedene. Mens pandemien herjer har ikke FNs Sikkerhetsråd klart å ta lederskap i arbeidet for en global våpenhvile, fredsforhandlinger og beskyttelse av sivile. Selv om det er bred enighet om en global våpenhvile, så er det enkelte land, slik som USA og Kina, som trykker på bremsen. De tar med seg alle uenighetene seg imellom inn i Sikkerhetsrådets forhandlingsrom. Flyktninghjelpen ber alle medlemmene av Sikkerhetsrådet om å være tydelige på at at alle som nå kriger må stanse krigshandlingene og heller løse konfliktene gjennom forhandlinger. Dette må til for å kunne gjennomføre et systematisk arbeid for å stanse smitten. – Mens folk blir tvunget på flukt og drept, så sitter mektige medlemmer i FNs Sikkerhetsråd og krangler som om de var småbarn i en sandkasse, sier Jan Egeland. – Verdens ledere må vise at de kan ta ansvar i en ekstraordinær situasjon. De må stå sammen for å kunne overtale krigende parter til å stanse volden, slik at alle folkegrupper over hele verden kan stå sammen i kampen mot pandemien som rammer oss alle. Dette er ikke tidspunktet for å drive politikk som minner mest om en barnehage. **Om dere ønsker mer informasjon eller intervjuer kan dere kontakte Flyktninghjelpen på 90925528 eller [media@nrc.no](mailto:media@nrc.no).** ![–Mens folk blir tvunget på flukt og drept, så sitter mektige medlemmer i FNs Sikkerhetsråd og krangler som om de var småbarn i en sandkasse, sier Jan Egeland. Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/publications/fullsizeoutput_c9f.jpeg) **Les rapporten:** Rapporten, med historier fra felt, finnes her: - [«***Crossfire and Covid-19: double crisis for displaced civilians***».](https://www.nrc.no/resources/reports/crossfire-and-covid-19-double-crisis-for-displaced-civilians) **Tall og fakta:** - Det er Flyktninghjelpens senter for monitorering av internt fordrevne (IDMC) som har jobbet fram tallene på hvor mange som har lagt ut på flukt på grunn av krig og konflikt i tidsrommet 23. mars og 15. mai. I noen få tilfeller kan det være at mennesker som er inkludert i statistikken er drevet på flukt på grunn av andre voldelige årsaker enn væpnet konflikt. - Covid-19-pandemien har gjort det vanskeligere å komme seg til områder som er preget av konflikt. Dette skaper også vansker for arbeidet med å samle inn data om internt fordrevne mennesker. Det er derfor grunn til å anta at tallene i rapporten er et beskjedent anslag, og at det virkelige tallet på nye internflyktninger er større. - Informasjonen fra de sju landene som er omtalt i rapporten (fra DR Kongo, Jemen, Afghanistan, Syria, Libya, Kamerun og Colombia), kommer fra informasjon og analyser som er utarbeidet av Flyktninghjelpens egne ansatte i de respektive landene. Dette gjelder også vitnesbyrdene fra mennesker som nylig har lagt ut på flukt.