Nye voldsbølger i tillegg til langvarige konflikter i land som Etiopia, Afghanistan, Syria og Den demokratiske republikken Kongo står for det rekordhøye tallet, ifølge den globale årsrapporten fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne, IDMC.
– Dagens situasjon er betydelig verre enn vårt rekordhøye registrerte tall gitt krigen i Ukraina som har ført til at ytterligere åtte millioner mennesker er på flukt i eget land. Vi trenger øyeblikkelig handling fra verdensledere som må sørge for langvarige og fredelige løsninger som kan ende de store menneskelige lidelsene vi er vitne til, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
I 2021 ble det registrert 38 millioner nye interne fordrivelser. Katastrofer fortsetter å være den største årsaken til intern flukt globalt, med 23,7 millioner registrert i 2021. Værrelaterte farer stod for 94 prosent av disse, mange av dem forebyggende evakueringer i kjølvannet av sykloner og flommer som rammet tettbefolkede områder i Asia og Stillehavsregionen. Kina, Filippinene og India registrerte sine høyeste tall på fem år med henholdsvis seks millioner, 5,7 millioner og 4,9 millioner fordrivelser. Samtidig ble 14,4 millioner fordrivelser registrert som følge av konflikt og vold – en økning på nesten 50 prosent fra året før.
– Den negative trenden vil aldri bli reversert med mindre trygge og bærekraftige vilkår etableres for at mennesker på flukt kan returnere hjem, bli lokalt integrert eller bosette seg på nytt et annet sted, sier IDMCs direktør, Alexandra Bilak. – Fredsbygging og utviklingsinitiativ er nødvendig for å løse de underliggende årsakene som gjør at mennesker på flukt blir etterlatt i usikkerhet.
Afrika sør for Sahara er den hardest rammede regionen, med mer enn fem millioner fordrivelser i Etiopia alene - det høyeste tallet registrert noensinne for ett enkelt land. Kongo, Afghanistan og Myanmar hadde også rekordtall på interne fordrivelser i 2021. I Midtøsten og Nord-Afrika ble det registrert de laveste tallene på ti år etter at konfliktene i Syria, Libya og Irak roet seg, men det samlede antallet internt fordrevne personer i regionene var fremdeles bekymringsverdig høyt på slutten av året.
Mange land ble berørt av både voldelige konflikter og naturkatastrofer, noe som tvang mennesker til å legge på flukt opptil flere ganger. Både i Mosambik, Myanmar, Somalia og Sør-Sudan hadde overlappende kriser store ringvirkninger på matsikkerheten og førte til økt sårbarhet for millioner av mennesker. Koronapandemien forsterket også verdens ulikheter og forverret situasjonen for mennesker på flukt i eget land.
Rundt 25,2 millioner av verdens internt fordrevne er barn under 18 år, og konsekvensene av flukten går sterkt utover deres sikkerhet, velvære og utdanningsmuligheter. Ytterligere data er nødvendig for å bedre forstå de bredere og mer langvarige konsekvensene av internflukt, men det er tydelig at beskyttelse og hjelp til fordrevne barn og ungdom ikke bare beskytter rettighetene deres, men bidrar også til en mer stabil fremtid for hele samfunn.
– Barn og unge er selve drivkraften bak reell forandring i verden. Å anerkjenne dem som nettopp det er viktig for å redusere risikoen for fremtidige kriser. Å forberede verden på morgendagen må starte med barn og unges aktive deltakelse og lederskap, sier Alexandra Bilak.
