Mørke skyer over Mayaenes rike

Belo Monte er verdens tredje største damprosjekt og skal forsyne Brasils voksende økonomi med elektrisk kraft. Prisen betaler Amazonas urbefolkning, som fordrives og trues med utryddelse.

Territoriet vi befinner oss i, Paquiçamba, ligger midt inne i Amazonas, i delstaten Pará i Brasil. Her slynger den massive Xingu-elven seg gjennom den tettgrodde regnskogen, og utgjør en viktig livsåre for menneskene og dyrene som lever her. Elven har gitt liv til Nega og hennes stamme, Mayaene, i århundrer. Territoriet deres ligger langs det som kalles Volta Grande – den store svingen – i Xingu-elven. Elven har et av verdens rikeste biologiske mangfold. Før damprosjektet Belo Monte ble en realitet, svømte over 350 ulike fiskearter under vannoverflaten her.

Dyrene er allerede borte, de hugger ned trærne for å sette opp murhus vi ikke kan bo i, og fisken i elva er nesten forsvunnet.

NEGA, urinnvåner

– Dyrene er allerede borte, de hugger ned trærne for å sette opp murhus vi ikke kan bo i, og fisken i elva er nesten forsvunnet.
Nega fester grepet om sin yngste sønn, som sitter på hofta og følger med, mens moren snakker og gestikulerer. Lukten av brente trær siger inn over det beskjedne urfolkområdet, hvor Negas forfedre en gang slo seg ned.

DEMONSTRASJON: Mange som vil få husene sine oversvømt, har verken fått økonomisk kompensasjon, eller tilbud om et nytt hus å flytte til. Ukentlige demonstrasjoner holdes utenfor utbyggerselskapet Norte Energias lokaler. Demonstrasjonene arrangeres av frivillige organisasjoner.

Enorme ødeleggelser

Elvebreddene er nå forvandlet til enorme ørkenlignende byggeplasser. Høylytte lastebiler, bulldosere og kraner rydder regnskog som hogges og brennes til grunnen. Skogen skal vike for et 516 km2 stort reservoar, demninger og kanaler.
Urfolksterritoriet Paquiçamba er ikke det eneste som direkte berøres av gigantprosjektet. Over 40 prosent av husene i den nærliggende byen Altamira vil oversvømmes når Xingu-elven stenges av en fem kilometer bred dam, som ved hjelp av en 20 kilometer lang kunstig kanal skal føre vannmassene inn til hovedreservoaret. I tillegg vil i alt 11 urfolksterritorier, som ligger langs Xingu-elvens vassdrag, berøres av gigantdemningen. Men Mayaene i Volta Grande og resten av stammene i Paquiçamba vil rammes hardest. Vannføringen i den store svingen skal avledes, og 80 prosent av elven vil med det forsvinne. Ingen kan med sikkerhet si hva utfallet blir, når store deler av denne 100 kilometer lange strekningen tørrlegges. Men ringvirkningene er mange, og de truer allerede livsgrunnlaget for menneskene her.
Økt trafikk og støynivå har sendt dyrene på flukt, og det å leve av jakt og fiske vil, i følge urfolket, snart være umulig. En nybygd vei er derfor satt opp, slik at Nega og de andre i Maya-stammen kan ferdes direkte til Altamira, hvor mat kan kjøpes for penger.

Veien må bygges, fordi det snart ikke vil være nok vann i elven til å komme seg fram med båt.

NEGA, urinnvåner

– Veien må bygges, fordi det snart ikke vil være nok vann i elven til å komme seg fram med båt. Men det truer tradisjonen og kulturen vår. Hvem som helst kan komme hit – vi er ikke vant til sivilisasjonen, slik dere kjenner den. Jeg er redd for farene som vil komme med veien, sier Nega. Hun ser bekymret mot landsbyens barn, som har samlet seg rundt et stort tre som danner midtpunktet i landsbyen.

BELO-ARBEIDERE: Over hundre tusen mennesker har flyttet til den lille landsbyen Altamira, for å få jobbe med verdens tredje største damprosjekt. Arbeiderne har bragt med seg kriminalitet, alkoholisme og dop – problemer det lille samfunnet midt i Brasils regnskog ikke er vant til å takle.

Omgår loven

I følge brasiliansk lovverk er urfolksterritoriene fredet, hvilket betyr at man ikke kan flytte urfolk fra områdene deres. Områdene til Mayaene i Volta Grande og resten av stammene i Paquiçamba skal derfor ikke oversvømmes, slik som byen Altamira. Men, ved å tørrlegge elva, mener mange at brasilianske myndigheter unngår loven, fordi de fjerner livsgrunnlaget uten å direkte presse urfolket på flukt. I realiteten, og i likhet med stadig flere samfunn i Amazonas, vil flere tusen innbyggere bli tvunget ut av sine hjem i påvente av Belo Monte, som etter planen skal ferdigstilles i 2019.
Hos Mayaene har foreldre og besteforeldre samlet seg rundt et tre. Barna løper rundt på tunet, mellom stråhytter, høner og hunder. Inne i hyttene ligger de eldste, for å få ly fra varmen. En mann med kraftig mage og rød caps vandrer urolig mellom hyttene. Som landsbyens høvding holder han de nyankomne journalistene under tett oppsyn. Han er øverste leder av 25 familier, i alt 118 personer; én av mange Maya-stammer rundt om i den brasilianske regnskogen.

Familiene våre har bodd her i mange generasjoner. Dette er vårt hjem.

LANDSBYHØVDING

– Ser dere for dere en fremtid her når vannet forsvinner?
– Vi vil leve her så lenge vi klarer. Også etter at demningen er ferdig. Vi vet at det ikke blir lett, vi er vant til å fiske, spise og sove i naturen, og slik kan vi ikke leve lenger. Men denne skogen er oss. Familiene våre har bodd her i mange generasjoner. Dette er vårt hjem.

SEKS NYE BOSETTINGSOMRÅDER: Over 40 prosent av byen Altamira vil oversvømmes når demningen startes opp. Selskapet Norte Energia har bygget hus i seks nye bosettingsområder, som vil forbli tørre, lenger unna byen. Men det bygges langt fra nok hus, og mange får ikke engang økonomisk kompensasjon for tapet av hjemmet sitt.

Kulturmord

Mange tviler på at høvdingen i Maya-stammen vil klare å stå for sine ord, når demningen starter opp for fullt. Thais Silva jobber som offentlig anklager i Altamira, en stilling opprettet av brasilianske myndigheter for å sikre riktige og rettferdige prosesser. Hun er blant dem som mener Belo Monte vil presse urfolkene ut av sine hjem og områder.

– Juruna- og Maya-stammene må mest sannsynlig forlate territoriet sitt. Det blir for vanskelig å bo der, når Belo Monte er ferdigstilt. De er fiskere, og uten elva mister de livsgrunnlaget sitt.

Hun sitter i Altamiras mest moderne kontorbygg, bak bunker med gule papirmapper og sakspapirer. Hun har dratt utbyggerselskapet Norte Energia og myndighetene for retten over tjue ganger etter at byggingen av Belo Monte ble satt i gang. Hun mener Norte Energia ikke har overholdt eller iverksatt de betingelsene som ble satt i forkant av og under utbyggingen.

– Urfolkene i Xingu-vassdraget har ikke fått det de ble lovet i forkant. Det som skulle være gjennomførte programmer for å sikre blant annet skole- og helsetjenester til urbefolkningen, ble til 30 000 reais (nesten 80 000 norske kroner) i kontant månedlig utbetaling til hver landsby, sier hun.

Med lommene fylt av penger, dro urfolkene til byen og kjøpte ferdigmat, sukker, alkohol, CD-spillere og TV-er. Pengene skapte også interne krangler og splittelser innad i stammesamfunnene. Til tross for at denne praksisen nå er stoppet, og Norte Energia ble tvunget til å legge fram en ny plan for bevaring og beskyttelse, er skadene, i følge Silva, uopprettelige.

Det som har skjedd med urfolket i Xingu-vassdraget er et kulturmord.

THAIS SILVA, aktor

– Vi vet fortsatt ikke hvor store konsekvensene av dette blir, men jeg vet at skaden er veldig stor. Det som har skjedd med urfolket i Xingu-vassdraget er et kulturmord, og Norte Energia har brutt menneskerettighetene i måten de har håndtert denne situasjonen på, sier Silva.

Veien til økt kriminalitet

Noen kilometer nedover Xinu-elven fra Nega og landsbyen hennes, treffer vi Marino Felix, høvdingen av Juruna-stammen. Han har innsett at kampen mot Belo Monte er tapt. Demningen kommer, men i påvente av den, gjør høvdingen det han kan for å beskytte folket sitt og kulturen deres.
– Kampen mot Belo Monte har vært lang og den har vært gjennom mange faser. Det er ingen lenger som slåss for å få stoppet demmingen, den kampen har vi tapt. Men hvis vi skal kunne fortsette å leve her, trenger vi at noen hjelper oss å passe på landsbyen. Vi er ikke rustet for å møte de farene som veien åpner for, sier Felix.
Han får medhold av Silva, som også frykter at vold og kriminalitet vil finne veien til urfolksområdene via de nybygde veiene.
– Dette er mennesker som er vant til å bo i fred og ro, uten kontakt med omverdenen. De kjenner ikke til den kriminaliteten vi nå tar forholdsregler for, sier Silva.
Han mener folk trenger vakter som kan beskytte dem for alle som plutselig får tilgang til hjemmene deres.
– Den brasilianske miljøvernmyndigheten IBAMA forstår ikke hvor prekært dette er, fordi de ikke er tilstede her. IBAMA i Altamira har én eller to ansatte, de har ingen forutsetning for å forstå. Det er til å gråte av, sier han.

Frustrerte hjelpere
Også FUNAI, en statlig instans opprettet for å sikre urfolkets overlevelse og rettigheter, frykter for fremtiden til folket i Xingu-vassdraget. De ansatte er frustrerte, for uten penger kan de ikke dekke behovene til urfolket.
– Vi har ikke ressursene som trengs. Vi sitter i et leid lokale, med et par PC-er og dårlig internett. I tillegg er vi altfor få, sier en av de lokalt ansatte i Altamira. Kvinnen vi snakker med ønsker å være anonym. Hun er redd for å miste jobben og forteller om mange kompromisser som har vært inngått i Belo Monte-prosjektet.

Avskogingen har derfor økt dramatisk i enkelte områder. Urfolkene sitter igjen, hjelpeløse.

FUNAI-ansatt, som ønsker å være anonym

– Urfolkene har mistet troen på FUNAI og at vi kan hjelpe dem. Noen ganger tviler jeg selv også. Det er så mange aspekter ved dette prosjektet som truer disse samfunnenes videre eksistens. Alle arbeiderne på damprosjektet har ført til voldsom befolkningsvekst, og på grunn av høye levekostnader i Altamira søker mange ut mot urfolksterritoriene. Belo Monte åpner også opp for infrastruktur og bygging av ulovlige veier. Avskogingen har derfor økt dramatisk i enkelte områder. Urfolkene sitter igjen, hjelpeløse.

ESPERANCA: Dette er en av de mange områdene som snart vil stå under vann. Alle i denne gaten er registrert, og vil få nye hus de kan flytte inn i. Det er dessverre ikke tilfellet med nabogaten, som er helt identisk. Der ser ingen ut til å få hjelp når deres hjem fylles av vann.

Negative ringvirkninger

Belo Monte er bare ett av i alt 414 vannkraftverk som for tiden er i drift, under utbygging eller planlegging i Amazonas.
– Forestillingen om at Amazonas er en utømmelig kilde lever i beste velgående hos regjeringen. Den er umulig å slåss mot. Regjeringen rettferdiggjør prosjekter, som Belo Monte, med at det er ren energi og at det ikke vil ha store konsekvenser, men det er langt fra sannheten. Saken er at slike prosjekter åpner opp for videre industri- og infrastrukturprosjekter som vi allerede ser med gruvedriftprosjektet Belo Sun, sier Marcelo Salazar, som jobber for den forskningsbaserte organisasjonen ISA (Instituto Socioambiental).

Det er umulig å si noe om fremtiden, men vi vet at vi kommer til å ha mye å gjøre.

MARCELO SALAZAR, Instituto Socioambiental

Gjennom 20 år har Salazar fulgt Belo Monte-prosjektet fra Altamira. Han er som mange her oppgitt over myndighetene og Norte Energias håndtering av urfolkene.
– Belo Monte har gode sider også, men det går på bekostning av veldig mye. Spesielt urfolket og menneskene som bor i denne delen av Brasil. Nå åpnes det i tillegg opp for gruvedrift i Volta Grande. Noen sier at det vil være gull overalt etter at vannet synker, forteller han.
Tett opp mot Paquiçamba planlegges det i disse dager gruvedrift ved Xinugu-elvens bredder. Første lisens er allerede godkjent, og prosjektet ser ut til å være uunngåelig, i likhet med Belo Monte.
– Det finnes ingen studier som kombinerer konsekvensen av både Belo Monte og Belo Sun. Det er ikke målbart. Men det vil være fatalt for menneskene i området. Det er umulig å si noe om fremtiden, men vi vet at vi kommer til å ha mye å gjøre, sier Salazar.

Tvinges på flukt

Urfolksgruppene langs Xingu-eleven har gjennom generasjoner kjempet for sin rett til land. Fra kampene mot gummiindustrien på slutten av 1800-tallet og frem til i dag har mye av kulturen og språket gått tapt. Tildelingen av, og lovene knyttet til urfolksterritoriene, ga folket en mulighet til å gjenoppbygge kulturen, naturen og livene sine. Nå er energietterspørselen i ferd med å kneble tiltakene fattet for å bevare disse kulturene. Urfolkene i Volta Grande og innbyggerne i det som var et lite samfunn midt i regnskogen, vil snart sendes på flukt. Kampen for urfolkets rettigheter, eksistens og kulturarv, har i denne omgang tapt mot markedskreftene. Mye tyder på at de samme kreftene vil vinne flere kamper før verdens grønne lunge kan puste ut igjen.