Barna i Europas glemte krig

Søskenparet Alexandra (8) og Aleksey (12) bor like ved krigens frontlinje i Øst-Ukraina. Flyktninghjelpen deler ut kull og ved gjennom vinteren i krigen som er i ferd med å bli glemt.

Vinteren 2015 måtte søskenparet gjemme seg i kjelleren hjemme i landsbyen Novotoshkovka sammen med foreldrene og besteforeldrene mens bombene smalt rundt dem. I nesten to måneder gjemte de seg.

To og et halvt år etter at konflikten brøt ut øst i Ukraina, er situasjonen vanskeligere enn på lenge.

– Et økende antall mennesker lever i ytterste nød. De begynner å miste håpet, sier Christopher Mehley, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Ukraina.

Verre når vinteren kommer

Med vinteren blir situasjonen langt verre. Pensjonist Nadezhda Vasilievna (63) bor i Trikizbenka, en landsby 1,5 kilometer fra frontlinjen.

– Vi har ikke gass i landsbyen fordi rørledningen ble ødelagt i kampene. Dersom vi hadde gass, ville det vært lettere å lage mat og varme opp husene våre, sier hun. Kull er svært dyrt, og på tross av at store skogsområder er minelagt, risikerer folk livet for å sanke ved til fyring.

Saken fortsetter under bildet.

Les billedteksten Sommeren 2015, ble huset til Sasha (9) og moren hans, Natasha, bombet sønder og sammen. De hadde flyktet fra huset i landsbyen Bilohorivka to uker tidligere, på grunn av de stadige angrepene i området. Nå er de tilbake i landsbyen, men bor de i en annen leilighet. Sasha tar godt vare på bamsen sin, som var den eneste leken han fikk med seg fra det bombede hjemmet. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Våpenhvilen brytes

På tross av en skjør våpenhvile, er situasjonen øst i Ukraina svært alvorlig. Våpenhvilen brytes jevnlig, og folk som bor langs frontlinjen må fortsatt tilbringe lange perioder i bomberom på grunn av kamphandlinger.

– Disse menneskene er forhindret fra å motta livsnødvendig hjelp, slik som vann, strøm og medisiner, sier Mehley.

Over 4,4 millioner mennesker antas å være rammet av konflikten i Ukraina. 3,8 millioner trenger humanitær hjelp.

– Det er avgjørende at internasjonale givere bidrar med økonomisk støtte, slik at flere mennesker kan få den hjelpen de så sårt trenger. Men penger alene kan ikke løse krisen øst i Ukraina, spesielt for de sivile som lever i de separatistkontrollerte områdene. Vi trenger politisk engasjement og fortsatt forhandlinger for å sikre at hjelpen når fram også til disse områdene, sier Mehley.

Saken fortsetter under bildet.

Les billedteksten Flyktninghjelpens Elizaveta har ansvar for å dele ut ved i landsbyen Bobrove like ved krigens frontlinje. På denne kalde dagen i november, delte Flyktninghjelpen ut 80 kubikkmeter ved til landsbyens innbyggere. Gassforsyningene deres har blitt kuttet og de kan ikke hente ved i skogen på grunn av minefelt. Med vinteren rett rundt hjørnet, er innbyggerne avhengig av veden de får utdelt. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen i Ukraina

Flyktninghjelpen startet hjelpearbeid i Ukraina i slutten av 2014. Vi jobber for at mennesker i de krigsherjede landsbyene skal få rent vann, husly og rettshjelp, og deler ut ved og kull for at de skal holde varmen gjennom den kalde vinteren.

Det er ingen løsning i sikte for konflikten. Kampene fortsetter på frontlinjen, til tross for forhandlinger, og den ukrainske befolkningen lever i konstant frykt for at krigen skal blusse opp igjen – enda en gang.