Der døde barnekropper er big business

Praksisen, som er utbredt over hele landet, tar livet av hundrevis av barn hvert år. Den første rapporterte barneofringen skjedde i Buikwe i 1998. Siden har barneofring blitt vanligere. I følge en rapport fra Politiet i Uganda ble 729 barn registrert bortført på landsbasis i 2013. Tallet er sannsynligvis langt høyere. I dag blir i gjennomsnitt et barn i uka bortført og drept i Buikwe - området som er kjent for å være landets barneofringsdistrikt.

Jeg møter Obed Byamugisha (30) i Lugazi, midt i hjertet av Buikwe-distriktet. Med støtte fra den internasjonale hjelpeorganisasjonen World Vision har Byamugisha de siste to årene reist fra landsby til landsby for å finne måter å stoppe barneofringen på sammen med lokalbefolkningen. De neste dagene blir jeg med Byamugisha på motorsykkelen hans for å møte familier til drepte barn, overlevende barn og en heksedoktor som beskriver hvordan de hellige åndene forteller at barn må drepes.

– Saken gikk til retten, men de mistenkte møtte aldri opp. Senere ble det klart at de var sluppet fri. Politiet har tatt imot bestikkelser fra drapsmennenes familier mot at bevismaterialet ikke blir sendt videre til retten, sier Jimmys far, Sangojimmy (28).

Tårene kommer når han snakker om sønnen og han sliter med tanker om hva gutten må ha følt da han ble drept. For alle barn som ofres blir kuttet levende. Det bekrefter Kibigo Edward, en av områdets mange heksedoktorer.

Drapsmenn på frifot

Vi kjører på gjørmete veier, gjennom frodige skogpassasjer og inn i landsbyer hvor dårlig infrastruktur, få skoler, dårlige helsetilbud og vannmangel gjør morgendagen usikker. Her er livene til folk preget av sterk overtro. Hver tredje husholdning har et eget offersted, der tradisjonelle healere og heksedoktorer lover god helse og rikdom til kundene.

I en liten landsby, bak et hus, et stykke inn mellom trærne, ligger Jimmy Yinda under jorden. Bestemoren, som ser ut til å være godt over 70 år, men i realiteten bare er 56, ligger på alle fire over graven til barnebarnet som ikke rakk å bli to år før han ble brutalt drept. Faren, onkelen og søsknene som lekte med Jimmy den dagen han forsvant er tomme for ord. De er fortsatt i sjokk etter hendelsen og lever i frykt for å miste flere familiemedlemmer. Etter drapet på Jimmy ble to personer mistenkt og arrestert, men korrupte myndigheter og mangel på bevis gjorde at de snart var tilbake i landsbyen igjen.

– Saken gikk til retten, men de mistenkte møtte aldri opp. Senere ble det klart at de var sluppet fri. Politiet har tatt imot bestikkelser fra drapsmennenes familier mot at bevismaterialet ikke blir sendt videre til retten, sier Jimmys far, Sangojimmy (28).

Tårene kommer når han snakker om sønnen og han sliter med tanker om hva gutten må ha følt da han ble drept. For alle barn som ofres blir kuttet levende. Det bekrefter Kibigo Edward, en av områdets mange heksedoktorer.

Åndene bestemmer

Det er vanskelig å se Edwards hus fra veien. Vi må inn på en liten sti og et godt stykke opp og inn mellom trærne for å finne porten som leder inn til hans offersted.

I et hjørne utenfor huset sitter en mann i bar overkropp. Han er en av Edwards kunder. I et annet hjørne tar en høne sine siste åndedrag. Hele hagen rundt huset er full av dyrerester og blod, men Edward nekter for å være, eller ha vært, heksedoktor. Han er hva han kaller for en «tradisjonell healer», en person som kurerer sykdommer med hjelp av naturmedisin. I dag skal kunden få bade i knuste urter og blodet fra høna. Forretningen går dårlig, men etter badet vil den dårlige trenden snu, håper kunden.

Jeg spør Edward om hva han kan gjøre for å hjelpe kundene sine.

– Jeg har mange års erfaring innen området og vet nøyaktig hvilke urter jeg skal mikse. Sammen med blod fra en høne blir dette til en kraftfull blanding som kommer til å love gode år for firmaet hans, svarer han.

– Må kundene drikke blandingen?

– Det spørs hva de trenger hjelp til. Har de problemer med bedriften må de bade. Er de mentalt syke, har hiv, brystsmerter, gonoré eller syfilis må blandingen drikkes.

–Hvorfor bruker du blod?

– Blod er maten til de hellige åndene. Blodet lokker dem ut fra kroppen og det er først da de kan brukes til å hjelpe kunden.

– Men hvorfor akkurat en høne?

– Åndene forteller hvilket dyr som må drepes. Det må enten være en geit, høne eller en ku. De hellige åndene bestemmer alt. Det var de som bestemte at jeg skulle bli tradisjonell healer. Jeg hadde ikke noe valg.

– Men er det ikke urter som dere tradisjonelle healere bruker?

– Jo, vi bruker det også, men hvis de hellige åndene sier at det må blod til for å kurere en viss sykdom eller gjøre noen rik, så må vi høre på dem. Du merker fort hvilken effekt blodet har. En kunde som kommer med smerter blir raskt bedre.

– Mener du at det er lettere å hjelpe folk som heksedoktor hvis en har blod?

– Ja, blod er veldig effektivt.

Barneofring gir rask rikdom

Edward er veldig sikker i sin sak. Har de hellige åndene sagt noe, må det følges. Jeg spør ham om hva han mener om barneofring.

– Det er mange som ønsker å bli rike fort, og menneskeblod er mer effektivt enn dyreblod. Det er også lettere å få kunder hvis en har menneskeblod. Urter er ikke like effektivt lenger, og mange har sluttet tro på at urter fungerer.

– Du tror også på at en trenger menneskeblod?

– Nei, jeg driver ikke med sånt. Jeg sier bare at noen mener at menneskeblod er sterkt.

– Kan du fortelle hvordan barneofring går til?

– Ja, det er som oftest heksedoktoren eller agenten som lokaliserer og kidnapper barnet. Ofte tas barnet med ut i skogen, så kuttes hodet av og kroppen tappes for blod. Noen ganger brukes Calfoam, sykehussprit, for å gjøre barnet bevisstløst. Heksedoktoren bruker en machete for å skjære av de ønskede kroppsdelene, før blodet og kroppsdelene tas med tilbake til heksedoktoren.

– Hvilke kroppsdeler blir kuttet av?

– Den varierer litt, men tunge, hode, bryster og guttenes kjønnsorganer blir ofte kuttet av.

Edward ler høyt. Jeg spør hva det er som gjør at disse kroppsdelene velges.

– Kjønnsorganet er for eksempel den kroppsdelen som har mest styrke til å lokke ut åndene fra kroppen. Med hjelp av åndenes krefter kan en siden påvirke kundens fremtid på ulike måter.

– Hva skjer med blodet og kroppsdelene når ritualet er ferdig?

– Kunden får de med seg hjem. De må oppbevares i hjemmet for best mulig effekt.

– Råtner det ikke?

– Jo, da må en finne et nytt barn.

Edward ler igjen. Samtidig ser han brydd ut. Det er åpenlyst at han vet alt om hvordan en ofrer barn, men han spesifiserer flere ganger at han aldri har gjort det selv.

100 000 dollar for et barneoffer

Edwards latter gir meg frysninger. Jeg spør om hvor mye det koster å få hjelp hos ham.

– Det kommer an på. Det kan koste alt fra noen få dollar til flere hundre dollar å gå til en tradisjonell healer. Det er avhengig av hva kunden vil ha hjelp med. Startprisen er rundt fem dollar, men for kompliserte sykdommer må en kjøpe naturmedisiner utenfra, og da blir det fort dyrt.

– Hva koster det å gå til en heksedoktor?

– Det kommer an på. En heksedoktor som ofrer barn tar opp til 100 000 dollar for et besøk. Pengene deles mellom ham, agenten og noen ganger kunden hvis han eller hun er involvert i kidnappingen.

– Agenten, hvem er det?

– Det er en mann eller kvinne som trenger raske penger. Det er ofte agenten som utfører drapet, og det er vanlig at denne bor like i nærheten av ofret.

– Hvem er den typiske kunden?

– Det er en mann eller kvinne som har økonomiske problemer og som ønsker hjelp med å få firmaet til å gå rundt. De kan betale ubegrenset med penger for å få hjelp. Den nest vanligste kunden er fiskere som har problemer med businessen i Viktoriasjøen.

Så har vi de fattige som ønsker å bli rike, kvinner som ønsker å bli gravide, de som er besatt av onde ånder og de med sykdommer.

– Ja, men hva gjør da de fattige. De har jo ikke mulighet til å betale så mye?

– De fattige får betale med sine egen barn.

–Hva mener du?

– De får tilbud om en sum penger mot at de dreper sine barn og tar med ønskede kroppsdeler til heksedoktoren.

– Hvorfor er det barn som er mest attraktivt? Er ikke kroppsdeler fra en voksen like effektivt?

– Nei, det viktigste er at kroppen aldri er blitt tappet for blod. En omskåret gutt er ikke ønskelig og det er heller ikke en jente med hull i ørene. De er urene. Det skjer at voksne drepes, men det er mer sjeldent. Barn mellom ett og 18 år er det vanligste.

– Hvem er det som forteller kundene at barneblod er effektivt?

– De fleste har lært fra nabolandet vårt, Tanzania. Barneofring har vært praktisert der lenge. Nå er det forbudt, men albinoer blir fortsatt drept der.

En farlig jobb

Edward forteller at han i dag samarbeider med Obed Byamugisha og World Vision. Han er en såkalt «endringsagent», en person som tidligere har vært heksedoktor, men som nå arbeider for å pågripe de som driver med barneofring. Det siste året har Edward vært vitne til 12 drap i nærområdet.

– Det er en vanskelig og farlig jobb. Heksedoktorene og agentene har mye penger. De er mektige folk og jeg har blitt truet flere ganger. Enhver som prøver å ta livsgrunnlaget fra dem, lever farlig. En fattig mann kan aldri vinne en kamp om rettferdighet i Uganda. Her vinner den som har penger, uansett om han dreper barn eller ikke, sier han.
Edward forteller at han har pågrepet flere heksedoktorer som er involvert i menneskeofring.

– Flere av ofrene ble drepte av sine egne familiemedlemmer. Noen ganger spør jeg hva som egentlig er vitsen med å pågripe dem. Hvis du ikke har bevis, kan de ikke bli arrestert. Har du bevis og de blir arrestert er det snart noen som betaler dem ut igjen. Bevismaterialet blir ofte ødelagt mot penger, sier Edward.

På veien tilbake forteller Byamugisha at Edward selv har ofret barn, men at frykten for å bli arrestert gjør han ikke forteller sannheten til ukjente.

Ulovlig praksis

Byamugisha mener at Edward og andre som tidligere har vært heksedoktorer er viktige samarbeidspartnere i kampen for å få en slutt på barneofringer.

– Utfordringen er at det ikke er enkelt å vite hvem man kan stole på. Vi blir ofte truet. Mange møter oss med kniven i døra. Men at heksedoktorene må involveres er sikkert. De er de som står lokalbefolkningen nærmest og kjenner praksisen best. Uten dem kan vi glemme å lykkes, sier Byamugisha, og setter seg på motorsykkelen igjen.

På veien videre peker han inn mellom trærne. Her opererer heksedoktorene i skjul. Å være heksedoktor er forbudt i Uganda, noe som gjør at mange gjemmer seg bak sertifikater som sier at de er tradisjonelle healere. Andre forflytter seg for å kunne opprettholde anonymiteten. Det finnes derfor ingen nøyaktige tall på antallet heksedoktorer, men ifølge World Vision og flere andre organisasjoner er det mange hundre bare i Buikwe-distriktet.

Alarmsystem redder liv

Det begynner å dryppe fra himmelen. Regnet kommer plutselig her, midt på ekvator. Vi søker ly i et hus der en støvete forsterker og en ropert på taket er blitt redningen for mange barn. I huset, som World Vision kaller «Community Center», bor Nalubwama Cathy Nalongo og familien. For et år siden fikk de installert et alarmsystem som skal virke forebyggende i arbeidet mot barneofringen.

– Vi bruker roperten hver dag for å informere om alt som har med barns rettigheter å gjøre. Det er veldig mange som har mistet sine barn her, så vi oppfordrer foreldrene til å aldri la barna gå alene. Forsvinner et barn får resten av landsbyen snart vite det. Systemet har hjulpet oss å redde flere, sier Nalongo.

Siden 2013 har Byamugisha samarbeidet med lokalbefolkningen for å finne ut hva man kan gjøre for å stoppe barneofringen. Resultatet ble dette alarmsystemet, som fikk navnet «Amber Alert». Det består av trommer og roperter, og finnes så langt i 36 landsbyer. Blir et barn borte, tar vitnet kontakt med alarmansvarlig på nærmeste senter, som bruker trommene og ropertene til å fortelle om hendelen.

- Alle vet hva denne trommelyden betyr. Det er en spesiell rytme som sier at et barn er forsvunnet. Informasjonen fra vitnet går ut i ropertene og lokalbefolkningen jobber sammen for å stoppe kidnapperen. Systemet har fått et helt samfunn til å jobbe som en enhet, sier Byamugisha, og legger til at møter med lokale ledere og workshops for lokalbefolkningen er en annen viktig del i arbeidet.

Lærer av å lytte

Okuia Charles har jobbet med lokale landsbyledere i en årrekke. Sammen med et team på 13 personer organiserer han workshops der målet er å forandre folks syn på heksedoktorer og barneofring. Charles har vært ansvarlig for å opprette alarmkomiteer i landsbyene. Komiteene får opplæring i hvordan de kan identifisere kidnappere og hvordan de skal handle når en kidnapping skjer. Heksedoktorer og agenter inviteres også til møtene, som holdes regelmessig rundt omkring i distriktet.

– Vi må involvere alle. Vi spør hvorfor heksedoktorene ofrer barn og vi prøver å forstå og lære, slik at vi kan forebygge og forandre. Vi har lært at kidnapperne ikke bare er menn. Det er oftere lettere for kvinner å kidnappe barn, siden vi gjerne tenker at kvinner ikke er i stand til å gjøre slike ting. Ser vi en kvinne og et barn sammen, tenker vi automatisk at det er mor og barn, sier Charles.

Selv om «Amber Alert» og det forebyggende arbeidet har gitt resultater, er det mange utfordringer. I et samfunn sterkt preget av overtro er det vanskelig å få alle til å jobbe sammen. Ifølge Charles er mange skeptiske til å hjelpe og redde for å bli truet av heksedoktorene og deres samarbeidspartnere.

– Så godt som alle her går til heksedoktorer. Det er en stor utfordring å få dem til å forstå at heksekunst ikke kan skape rikdom eller kurere sykdommer som hiv. Vi må gjøre noe med folks tenkemåte. Det er ikke gjort over natta, sier Charles.

Tjener på hiv-syke

Hilda Namutebi jobber som hiv/aids-spesialist for organisasjonen Afrika Social Development and Health Initiative (ASDHI). Hun forteller at antallet personer med hiv har steget de siste årene.

– Overtro i kombinasjon med alt for lange avstander og få helseklinikker gjør at heksedoktorene tjener godt på hiv-syke. De tror at de er besatt av djevelen eller har onde ånder i kroppen, sier Namutebi.

Hun er bekymret over situasjonen og mener at myndighetene må prioritere bedre helsefasiliteter.

Ifølge tall fra UNICEF var i gjennomsnitt 7,4 prosent av Ugandas voksne befolkning hiv-smittet i 2013. Ifølge flere organisasjoner, deriblant ASDHI er tallet langt høyere i Buikwe-distriktet. Her er fiskersamfunnene mest utsatt. Ifølge en rapport fra organisasjonen Icelandic International Development Agency er nærmere 34 prosent av kvinnene og nær 29 prosent av mennene hiv-smittet.

Sju år og lam

I Buikwe-distriktet, som huser rundt 430.000 mennesker, kjenner enhver noen som er berørt av barneofring. Alle jeg snakker med har historier å fortelle. De aller fleste endte i tragedie. Til tross for at bistandsorganisasjoner har engasjert seg i en årrekke for å stoppe barneofring, er det ingen tegn på at drapene vil slutte.

Selv om de aller fleste kidnappede barn blir drept, er det noen som klarer å unnslippe med livet i behold.

En av dem er Robert Mukwaya (7), som sitter i en rullestol utenfor et rehabiliteringssenter når vi møter ham. Han smiler forsiktig, men klarer hverken å gå eller snakke.

For åtte måneder siden tok en ukjent mann seg inn i familiens hus. Han var ute etter Robert. Han ville selge Roberts blod, hode og kjønnsdeler for raske penger. Et dypt kutt i halsen gjorde Robert lam i store deler av kroppen.

– Drapsmannen hadde allerede begynt å tappe ham for blod, da en nabo tilfeldigvis kom på besøk og overrasket angriperen. Jeg var helt sikker på at han skulle dø, sier Yonina Nakyonyi, Roberts bestemor.

Politiet letter fortsatt etter mannen som prøvde å ta guttens liv, men siden Robert ikke er i stand til å beskrive hendelsen, er det lite de kan gjøre. Han, som de aller fleste som ofrer barn, er på frifot.

Skylder på hverandre

Obed Byamugisha har daglig kontakt med politiet og følger opp så mange av hendelsene han klarer. På politikammeret i Lugazi møter vi kriminalinspektør Fred Wewona. Byamugisha er her for å følge opp drapet på lille Jimmy Yinda. Ifølge Jimmys far har politiet mottatt penger for å ikke sende drapsrapporten til retten, noe som førte til at de mistenkte ble løslatt. Politiinspektør Fred nekter for at korrupsjon innad i politiet er grunnen til at de mistenkte ikke er straffet.

- Det er alltid lett å gi politiet skylden. Vi har absolutt ikke noe med dette å gjøre. Jeg spør deg: Hvordan er det mulig å få en rettsinnkalling - uten at rapporten er blitt sendt til retten fra vår side? Det er ikke vi, men våre kolleger i retten, statsadvokatene, som har putter penger i lomma, sier Fred.

Ønsker ny lov

Til tross for at myndighetene blant annet har opprettet en arbeidsgruppe som jobber for å bekjempe barneofring, blir det ikke gjort nok. Byamugisha og World Vision utformet nylig et krav om en lovendring. Det er i dag ikke lov å holde en mistenkt uten vitner og bevis i mer enn seks måneder i Uganda. Hvis den mistenkte ikke blir dømt i løpet av denne perioden, er han en fri mann. Korrupte myndigheter og statsansatte gjør at også drapsmistenkte lett kan betale seg til frihet.

– Vi kjemper mot loven. Det er forferdelig at det ikke blir gjort mer når liv går tapt. De rammede familiene mottar i dag verken støtte fra politi eller myndighetene. De har behov for både beskyttelse og rettslig hjelp, sier Byamugisha.

– Et annet stort problem er at heksedoktorene kan gjemme seg bak healer-sertifikater, som sier at praksisen er lovlig, legger han til.

En endeløs kamp

Faren til Jimmy Yinda lever hver dag med vissheten om at de som tok livet av sønnen er tilbake i nabolaget. Som mange andre pårørende er han oppgitt over ineffektive politifolk og svake myndigheter.

– Alt føles håpløst. Svaret fra DNA-prøvene som ble tatt for å bevise at det var Jimmys blod på drapsvåpenet, har vi ikke sett noe til. Nå er mennene på jakt etter nye offer. Jeg tør ikke lenger å sende barna mine på skolen, sier han.

Mens faren til Jimmy fortsetter kampen for rettferdighet, kommer familiene i Buikwe til å slå på trommene for å redde liv. Kampen mot barneofring er, om ikke endeløs, en kamp som kommer til å ta mange år. For på landsbygda i Uganda blir overtro til behov. Behov blir til andres levebrød, og så lenge myndighetene putter penger i lomma blir ett drap til flere.

Samtidig som vi er ute på dette reportasjeoppdraget blir en far arrestert for å ha prøvd å selge sine to barn for to millioner ugandiske shilling (rundt 700 dollar). Kona fant et menneskehode i mannens bag og rapporterte hendelsen til politiet.