Tørken i Etiopia

Etiopias varslede tørkekatastrofe

Krisen i Etiopia er ingen plutselig, forbigående tørkekatastrofe. Den har kommet over tid, og er starten på en alvorlig, langvarig klimakrise.

Det er et sørgelig syn. Nesten overalt hvor du kjører i det tørkerammede Etiopia ligger de. Døde kyr, sauer og geiter. Også motstandsdyktige esler har måttet gi tapt for mangel på mat og vann. Noen har ligget en god stund, andre har nylig segnet om. De orket ikke mer da et kraftig regnfall rammet regionen for kort tid siden. Over én million dyr har måttet gi tapt for tørken som har rammet Etiopia. Det er et første tegn på en potensielt langt verre katastrofe.

Den siste kua

- Dette er den siste kua jeg har.
Hun står der med en blanding av sorg og stolthet, Hasna Abdi Muhamed. En gang hadde hun 120 dyr, men tørken tok dem alle bortsett fra denne ene.
- Jeg har opplevd tørke før, men ikke en som denne, forteller hun. Og dermed gjentar hun det som så mange andre har varslet om før.
- Før, da det var tørke, var det alltid noen dyr som overlevde. Men denne gangen er det verre.
Når husdyra dør, er det lite folk kan gjøre. Husdyra er selve livsforsikringen. En skjebne hun deler med rundt 80 prosent av befolkningen i Etiopia som er avhengig av jordbruk for å overleve.

Før hadde jeg rundt 200 dyr, men tørken gjorde dyrene svake og regnet tok livet av nesten alle sammen, forteller Maryam Ige Musse. Foto: Flyktninghjelpen/Tuva Raanes Bogsnes

Kommet for å bli

Krisen i Etiopia er ingen engangs-krise. Dette er en varslet katastrofe, som folk her har sett komme over lengre tid. Tørken, og nå også den unormalt sterke effekten av værfenomenet El Nino, gjør at verdenssamfunnet har begynt å skjele mot Etiopia. Over 10,2 millioner mennesker er allerede rammet av tørke. Innen utgangen av 2016 kan tallet bli langt høyere, dersom ikke folk nå får sådd og sikret neste avling. Antallet barn som fryktes å bli rammet av feilernæring overstiger 400.000. Likevel ønsker ikke lokalmyndighetene utelukkende nødhjelp. De ønsker at det internasjonale samfunn nå tenker langsiktig når de tilbyr hjelp.

Hyppig tørke

Fra sitt kontor i byen Jigjiga følger Abdifateh Ahmed Ismael tørkesituasjonen nøye. Han er humanitær rådgiver til presidenten i Somali-regionen. Ismael er ikke overrasket over tørken som nå rammer hjemlandet.

- Tidligere, for 20 år siden, kom det slike tørkeperioder hvert tiende år. Dermed fikk bøndene tid til å bygge seg opp igjen før neste tørke rammet dem. Men nå ser vi at tørkeperiodene kommer hyppigere, kanskje hvert andre eller tredje år. Folk har knapt reist seg fra forrige tørke, før den nye inntreffer, forklarer Ismael. Resultatet er at folk svekkes gradvis, det samme gjør motstandsdyktigheten deres.

 

A girl in Erer area in Ethiopia. 

The poorest 20 percent of the population can meet, on average, only 15 percent of their food needs through their own means, while 76 percent eat, on average, only one meal per day. 80 percent of the affected population are consuming fewer calories than the daily minimum recommended by WHO. 
Humanitarian needs in Ethiopia have tripled since the beginning of 2015 as one of the strongest El Niño events on record has caused severe drought, leading to successive crop failures and widespread livestock deaths.
Foto: Flyktninghjelpen/Tuva Raanes Bogsnes

Langsiktig hjelp

Langs veiene som fører til de tørkerammede landsbyene kjører lastebiler med mat og vann. Betalt av vesten for å bistå en svekket befolkning. Behovet for rent drikkevann er heller ikke nytt her. Etiopia har lite tilgang på vann, og mange er avhengig av grunnvann og regn for å overleve. Når nå regnet har uteblitt står mange uten tilgang på vann. Men å sende lastebiler med vann er ikke en langsiktig løsning. Som Ismael sier:

- Du kan sende lastebiler med vann for millioner av dollar. Men det løser ikke problemet på lang sikt. For en langt billigere pris kan du bygge brønner som hjelper folk her, også etter at nødhjelpsorganisasjonene har reist.
Derfor har Flyktninghjelpen valgt å bygge latriner og vannposter, å sette opp systemer for oppsamling av regnvann som gir drikkevann, og å rehabiliterer eksisterende vannkilder.

- Tidligere, for 20 år siden, kom det slike tørkeperioder hvert tiende år. Dermed fikk bøndene tid til å bygge seg opp igjen før neste tørke rammet dem. Men nå ser vi at tørkeperiodene kommer hyppigere, kanskje hvert andre eller tredje år.
Abdifateh Ahmed Ismael. Humanitær rådgiver til presidenten i Somali-regionen

Utdanning er nøkkelen

Folk i de tørkerammede områdene i Etiopia er nå først og fremst opptatt av å overleve den tørken som nå rammer. Men de må samtidig forberede seg på at de ikke kan fortsette å leve som før. Klimaendringene gjør at jordbruk og dyrehold blir vanskeligere. Folk må derfor få hjelp til å finne nye inntektskilder. 

Det viktigste Norge og andre giverland kan bidra med, er å gi støtte til at barn av nomader og småbønder får utdanning. Det er også viktig at den økonomiske støtten som nå gis ikke bare er kortsiktig, men kan bidra til at land som Etiopia står bedret rustet når nye tørkekatastrofer rammer.

Foto: Flyktninghjelpen/Tuva Raanes Bogsnes