Vietnam

Der jenter er salgsvare

VIETNAM/Sapa: I Kina er det mangel på kvinner. Derfor bortføres tusenvis av jenter fra nabolandene og selges som bruder over grensen. Hver dag forsvinner jenter i det nordlige Vietnam. Noen av dem klarer å flykte og senere fortelle sin historie.

Datteren til Pang eksisterer ikke for henne.

– Hun er ikke min, sier hun. Jeg var for ung til å få barn. Dessuten så jeg henne bare i en måned før farmoren hennes tok henne.

Pang vil helst ikke tenke på den tiden. Hun holder blikket festet på broderiet foran seg. En stor hest i et fargesprakende landskap. I dag ville sikkert datteren hennes ha kunnet beskrive motivet, men ikke på noen av de vietnamesiske språkene Pang forstår. Datteren ble igjen i Kina, hos mannen Pang ble solgt til da hun var femten. I oktober i fjor flyktet Pang fra fangenskapet. Datteren er ett av mange vonde minner hun la bak seg.

FORLOT DATTEREN: Sapa Pang og andre jenter som har rømt tilbake til hjemlandet får tiden til å gå med broderi. Da Pang flyktet fra sin mann i Kina i fjor, forlot hun også sin tre år gamle datter.

– Hver dag sa jeg til meg selv at jeg skulle være sterk, sier hun. – Alt jeg ville var å komme hjem.

Tjener på turismen

Tåken ligger tykt over Sapa, nord i Vietnam. Terrassene i kulturlandskapet utgjør ikke lenger en flott turistseverdighet; de har blitt redusert til en slitsom arbeidsplass. Pang og Mai får tiden til å gå i en tom hotellobby. Som de fleste andre kvinner, tjener de litt på turismen for å supplementere en trang økonomi.

– Mennene er for dumme til å lære seg engelsk og for sjenerte til å prate med fremmede, sier tolken min og ler.

Mennene er for dumme til å lære seg engelsk og for sjenerte til å prate med fremmede.
TOLK, for journalisten av denne reportasjen

En gang i tiden blomstret opiumshandelen her. Men på nittitallet utryddet Vietnam den narkotiske valmuen. I mangel på alternative leveveier, har regionen blitt så neglisjert at fattigdommen i blant beskrives som kronisk. Det finnes én industri som blomstrer derimot: kvinner.

Kom ikke hjem fra skolen

Man trenger ikke ty til detektivarbeid for å finne ofrene. De første menneskene vi prater med nikker på hodet. Jovisst kjenner de til trafficking, sier de, og peker på et hus på andre siden av veien. En enkel jordhytte omgitt av artisjokkplanter. Det er tid for innhøsting, men ingen er ute og arbeider.

I SORG: Cang sitter sammen med sin søster i Sang utenfor huset sitt i Sapa. Fem dager før dette bildet ble tatt forsvant hans femten år gamle datter. Åtte jenter i landsbyen er bortført til Kina.

– Vi har ikke orket siden Shu forsvant, sier faren Cang.

Bare fem dager har gått siden datteren deres ikke kom hjem fra skolen. Den lokale sjamanen sier hun har blitt bortført til Kina. Det er ikke helt vill gjetning.

– Vi har vært urolige for dette lenge, sier Cang. – Bare i byen vår har åtte jenter forsvunnet de siste årene. Vi har sendt to fettere til grenseelva med et bilde av Shu. Konen min har flyttet inn hos søsteren sin. Hun bare gråter og spiser ingen ting.

RISIKERER Å BLI SOLGT: Jenter i Lao Cai-provinsen i Nord-Vietnam. I ung alder risikerer vietnamesiske jenter fra minoritetsbefolkningen å bli bortført og solgt som bruder eller prostituerte i Kina.

Lokkes over grensa

Trafikken mellom Vietnam og Kina er omfattende. Grensen er porøs og har lenge blitt brukt av urbefolkningen til handel, smugling og migrasjon. Trafficking er ikke noe nytt, men de siste tiårene har etterspørselen i Kina steget i været. Landets ettbarnspolitikk og at man foretrekker sønner fremfor døtre, har ført til en bølge av kjønnsbestemte aborter. Innen 2020 anslår regjeringen at det vil være om lag 30 millioner gifteklare menn som vil mislykkes i å finne en kone. Verst rammet er de som bor i distriktene. Mange søker seg til grensetraktene, hvor innbyggerne tilbyr «sine» døtre mot en generøs medgift. Ofte lokkes jenter over grensa med løfter om jobb, romantikk eller ved hjelp av narkotika.

Vi kom til et hus hvor det var to andre jenter. Jeg spurte dem hvorfor de gråt, og de sa at vi hadde blitt solgt. Da begynte jeg også å gråte.
PANG, kidnappet og solgt som barnebrud da hun var 15 år

– Han sa vi skulle reise til familien hans på fest og ga meg noe å drikke, sier Pang om mannen som begynte å gi henne oppmerksomhet for fire år siden. Hun kjente ham vagt fra før. – Plutselig kjente jeg at jeg fikk vondt i hodet, at jeg ikke kunne se noe særlig og at jeg mistet hukommelsen. Jeg svarte ja til alt han sa. Bilen ble byttet ut med en motorsykkel, de kom til en elv. Da hun begynte å stritte i mot, løftet mannen henne opp og holdt henne fast. På den andre siden fortsatte reisen i en time.

– Vi kom til et hus hvor det var to andre jenter. Jeg spurte dem hvorfor de gråt, og de sa at vi hadde blitt solgt. Da begynte jeg også å gråte.

NYTT LIV I FRIHET: Pang og to venner på hotellet hjemme i Sapa hvor de nå arbeider. Alle tre er ofre for menneskehandel og solgt som bruder til Kina.

Kvinnen som bestemte i huset forsøkte å trøste Pang med at hun kom til å finne en god ektemann og at hun ville kunne sende penger hjem til familien. Pang var rasende.

– Det kom to-tre menn av gangen for å se på oss. De var gamle og på alder med faren min. Når noen forsøkte å røre ved hånda mi, skrek jeg «Slutt! Jeg dreper deg!»

Da hun ikke ville ta på seg klærne og sminken som ble kjøpt til henne, ga kvinnen henne et ultimatum. 

– Hun sa: «Om du ikke gifter deg, tar jeg deg med til et bordell.» Jeg var redd for å selge kroppen min. Neste gang valgte jeg den yngste mannen.

FLYKTET FRA KINA: Zao i sitt hjem utenfor Sapa. Hun ble solgt som brud til Kina, men kom tilbake for noen år siden. Nå jobber hun som turistguide i den naturskjønne, men fattige provinsen.

Et økende problem

Det er vanskelig å få oversikt over utbredelsen av brudetraffickingen. Hanoi rapporterer omkring tusen traffickingofre hvert år, hvorav to tredjedeler bortføres til Kina. Etniske minoriteter i nord er overrepresenterte. Men statistikken inkluderer kun dem som har kommet tilbake og blitt registrert.

– I virkeligheten er antallet betydelig høyere, sier David Knight, sjef for International Organization of Migration (IOM) i Vietnam. Trafficking er et voksende problem, men bevisene er ofte anekdotiske.

Barneorganisasjonen Blue Dragon i Vietnam ble involvert i kvinnehandelen til Kina for åtte år siden, da en jente tok kontakt med dem fra et bordell på andre siden av grensen. En gruppe av organisasjonens medarbeidere reiste over grensen og lyktes i å frigjøre tre jenter. Siden har de reddet over åtti.

BLÅ DRAGONER: Julienne Carey, direktør for barnas organisasjonen Blue Dragon som frigjør jenter fra bordeller og tvangsekteskap i Kina.

Litt som James Bond

– Det er litt som James Bond, sier direktør Julienne Carey. Jentene har lyktes i å kontakte en slektning, men vet ofte ikke hvor de befinner seg, så vi må samle ledetrådene. Deretter lager vi en fluktplan sammen.

I fjor høst var Blue Dragon i ferd med å redde Pang da hun i stedet flyktet på egen hånd. 

– Jeg ba mannen min om penger for å reise til Guangzhou og kjøpe høyhælte sko, sier hun.  – Hver dag spurte jeg om mer, samtidig som jeg anstrengte meg for å glede ham.

Da hun hadde samlet sammen tilsvarende 750 kroner, tok hun fatt på den 150 mil lange reisen hjem. Uten ID-papirer og uten datter.

Det er litt som James Bond: Jentene har lyktes i å kontakte en slektning, men vet ofte ikke hvor de befinner seg, så vi må samle ledetrådene. Deretter lager vi en fluktplan sammen.
JULIENNE CAREY, direktør i Blue Dragon

Mimi Vu er direktør for strategiske partnerskap på Pacific Links, en organisasjon som driver et hjem for hjemvendte jenter i provinshovedstaden Lao Cai. Hun forteller at mange av jentene deres har flyktet på egen hånd.

– En jente sov under busker, sultet og fikk så mange insektbitt at hun var helt oppsvulmet. Da hun hoppet fra en bro i et forsøk på å ta livet sitt, lyktes hun i å få kontakt med noen som forstod vietnamesisk.

Behovet for rehabilitering er stort. Carey beskriver noen av traumene de som har blitt solgt til bordeller bærer med seg.

LIVET ETTERPÅ: Disse jentene blir tatt vare på i et senter i Lao Cai etter at de har rømt fra familiene og bordellene de ble solgt til i Kina. Her forbereder de et av dagens måltider.

– I blant blir jentene tvunget til å ta seg av tjue til tretti klienter om dagen. De blir manipulert og solgt fra sted til sted. Når de kommer tilbake, har de ikke lenger tillit til mennesker, de er mørkredde og de innbiller seg at de hører skritt. I noen tilfeller støter samfunnet jentene fra seg når de kommer tilbake, fordi historien deres er kjent. Andre ganger forstår ikke familien hvorfor datteren må la det dyrbare lyset stå tent hele natten.

Hos den største stammen i nord, hmong, er det vanlig at friere bortfører jenter for senere å presentere et tilbud til familien deres. Det fører til at mange foreldre venter med å slå alarm om jentenes forsvinning. På det tidspunktet er det ofte for sent.
MIMI VU, direktør i Pacific Links

Drømmer om utlandet

Hovedaktiviteten til Blue Dragon og Pacific Links er utdanning.

– På grunn av internett og media, er fattige mennesker i større grad klar over situasjonen sin og hvilke muligheter som finnes, sier Vu. – Men mange tror at alt de trenger, er å komme seg til utlandet, så kommer pengene til å regne ned over dem. Ofte er det noen i omgangskretsen som utnytter denne naiviteten. Klassekamerater, venners venner eller til og med slektninger. Tradisjoner stikker også kjepper i hjulene. Hos den største stammen i nord, hmong, er det vanlig at friere bortfører jenter for senere å presentere et tilbud til familien deres. Det fører til at mange foreldre venter med å slå alarm om jentenes forsvinning. På det tidspunktet er det ofte for sent.

DYP FATTIGDOM: Arbeidere på en terrasse dyrking i Lao Cai-provinsen i Nord-Vietnam. Fattigdommen her er så dypt at den noen ganger er referert til som "kronisk".

I slutten av 2013 lettet Kina på ettbarnspolitikken. Utsatte jenter i nabolandene vil trolig ikke merke noen forskjell med det første. Men det er grunn til en viss optimisme. IOM arbeider for å opprette sikker arbeidsmigrasjon. Myndighetene samarbeider i økende grad med hverandre og med frivillige organisasjoner. I 2012 innførte Vietnam en ny lovgivning, som har vært anvendt i en rekke rettssaker mot dem som driver handelen. Landet er også under press i forbindelse med diskusjonene om Trans-Pacific Partnership, en handelsavtale mellom de tolv landene rundt Stillehavet. Vu poengterer viktigheten av utvidet rehabilitering.

– Seksti prosent av dem som arresteres for trafficking i Vietnam er selv tidligere ofre, sier hun. Mange har fått en brist i den psykiske helsa, og vender tilbake til det de kjenner.

RØMTE HJEM: En jente med et skjørt av Hmong stammens farger sitter på et hjem for ofre for menneskehandel i Lao Cai.

Forteller for å advare

Pang viser ingen tegn til traumer. Hun har en tøff og direkte holdning.

– Om jeg noen gang treffer igjen kvinnen som solgte meg, skal jeg drepe henne, sier hun.

En jente på hjemmet i Lao Cai feller en tåre når hun forteller om mishandlingen hun har blitt utsatt for.

– Når noen våkner av et mareritt, samler vi oss alle sammen i sengen hennes, sier hun.  

Før hun ble bortført drømte hun om å bli lege. Nå har hun lyst til å bli sosialarbeider.

– Jeg vil bruke historien min til å advare folk mot hva som kan skje, sier hun.

– Noen av vennene mine er fremdeles igjen i Kina.