Krigen kom nærmere hele tiden. En dag hørte vi lyden av bombene i nabolaget.Da bestemte foreldrene våre seg for å flykte, sier Ayinda.
Krigen eskalerte
En gang var livet godt. Hjemme i Syria bodde Ayindas familie i sitt eget hus. Pappa Saiffadin jobbet som maler, de led ingen nød.
Men så kom krigen. For tre år siden eskalerte kampene i de kurdiske områdene i Syria. Sensommeren 2013 gikk bildene verden rundt. I stekende sol, til fots i det brennhete landskapet, kom titusener av mennesker gående over grensen til de kurdiskstyrte områdene i Nord-Irak. Noen med bagasje i armene. Andre måtte bære sine barn.
Gikk i flere timer
–Barna var redde hver eneste natt i Syria. Folk måtte flykte gang på gang og hadde alltid bager stående klare i tilfelle kampene kom for nære, sier Ayindas mor, Shereen.
Til slutt krysset også Ayinda søstrene Levin (6) og Lilav (8), og foreldrene grensen.
– Vi gikk i flere timer, sier Shereen.
Familien ble sendt til flyktningleiren Kawergosk, hvor det i dag bor 10.000 syrere på flukt. Lillesøster Kalin (2) er født i leiren.
To år i telt
– De første to årene bodde vi et telt med et eneste rom til oss alle. Om vinteren ble det iskaldt og fylt av regn og søle, og vi var alltid redde for at parafinovnene skulle lage brann, forteller Shereen.
Nå har familien fått et lite hus i leiren, bygd i miljøvennlige materialer av Flyktninghjelpens huslyprogram i Kawergosk. De mest sårbare familiene prioriteres i programmet.
– Vi føler oss mye tryggere i dette huset, sier Shereen. Hun er også glad for at barna får gå på skole leiren.
Et hardt liv
– Men vi har bare det aller nødvendigste. Alt vi har, fra klær til kjøkkenutstyr, har vi fått som nødhjelp. Kalin trenger behandling, men det fins ikke noe tilbud som vi har råd til. Det er et hardt liv her i leiren, sier Shereen.
Yngstejenta Kalin er sterkt synshemmet og funksjonshemmet.
– Mannen min selger parafin i leiren. Han kan tjene et par hundre kroner dagen, men noen ganger kan det gå flere måneder uten at han får noe arbeid.
Shereen er også bekymret for foreldrene sine som er igjen i Syria sammen med en svigersønn.
– De ble igjen for å passe på huset sitt. Huset vårt har blitt okkupert av militære styrker, forteller Shereen.
– Jeg er veldig redd for dem, de må stadig vekk evakuere på grunn av kamphandlinger. Jeg håper bare at krigen tar slutt så vi kan dra hjem.
Også Ayinda drømmer om å flytte hjem igjen til Syria.
– Jeg savner vennene mine, besteforeldrene våre og huset vårt. Og slektningene våre.