Makthavere prioriterer våpen fremfor nødhjelp

I 2017 er USA verdens ledende våpeneksportør foran Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Israel, Canada og Kina. I 2015 stod Norge oppført som nummer ti på listen over verdens største våpeneksportører.

De ti siste årene har verdens våpenindustri hatt gyldne tider med økte inntekter år for år. I samme periode har FN og humanitære organisasjoner vært nødt til å øke sine humanitære budsjetter i takt med et økende antall mennesker i nød. I år har FN bedt om over 190 milliarder kroner for å bistå over 100 millioner mennesker i akutt nød, men så langt er kun én tredel kommet inn.

Tragisk paradoks

- Det er et tragisk paradoks at viljen til å bruke penger på våpen er større enn viljen til å hjelpe mennesker i nød, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, og minner om at vi aldri i vår tid har opplevd så stor humanitær nød og så mange mennesker på flukt.
I Midtøsten fører rivaliseringen mellom de regionale stormaktene, samt krigene i Syria, Irak og Jemen til gigantiske våpeninnkjøp. Våpenindustriens to beste kunder finner vi i dag i Midtøsten: Saudi-Arabia vil i år kjøpe våpen for nærmere 63 milliarder kroner og De forente arabiske emirater har bestilt våpen for om lag 30 milliarder kroner. Til sammenligning har FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i år bedt om nærmere 30 milliarder kroner for å kunne bistå den krigsherjede befolkningen i Syria, men så langt er kun én tredel kommet inn.

- Det er ikke mangel på våpen som er problemet i vår tids store og blodige konflikter. I Jemen har nå halve befolkningen behov for nødhjelp for å overleve og landet herjes av en omfattende og dødelig koleraepidemi verden ikke har sett maken til på flere tiår. Samtidig har FN og humanitære organisasjoner kun fått inn én tredel av de vel 17 milliarder kroner som trengs for å avhjelpe den mest akutte nøden, sier Egeland, som minner om at det denne regionen trenger minst, er flere våpen.

- Store deler av Midtøsten står i dag i brann, likevel fortsetter regionale og globale stormakter å bære ved til bålet, sier Egeland, og understreker at de humanitære krisene er menneskeskapte og både kan forhindres og løses.

Norges rolle

Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar og Kuwait er land som deltar i krigen i Jemen. I 2015 solgte Norge militærutstyr for 139 millioner kroner til disse landene. Dette var en dobling av eksporten fra året før.
Flere av partene i Jemen-konflikten fikk kjøpe lisensbelagt norsk utstyr i 2015. I fjor avslo UD flere lignende søknader.

Våpeneksporten til De forente arabiske emirater var på 79 millioner kroner i 2016 – 41 millioner mer enn året før. For samme periode falt eksporten til Kuwait fra drøyt 16 til 4 millioner kroner. I 2016 var det en mindre våpenhandel med Oman (16 000 kr) og ingen utførsel verken til Qatar eller Saudi-Arabia. Mesteparten av varene som ble eksportert til regionen, var innen våpengruppene «patroner og deler» og «våpen og våpendeler».

Den norske regjeringen hevder at alle lisenssøknader om eksport av norsk forsvarsmateriell er gjenstand for individuell og grundig vurdering – og særlig med henblikk på risiko for bruk av materiellet i Jemen. På denne bakgrunn har Utenriksdepartementet etter januar 2016 valgt å inntil videre holde tilbake ytterligere utførsler av ammunisjon som kan anvendes med fare for brudd på humanitærretten i Jemen. Denne linjen er ikke endret, og videreføres inntil videre som en «føre var» tilnærming.

På ett punkt skiller Norge seg positivt ut fra de øvrige store våpeneksportørene: I fjor brukte vi nærmere dobbelt så mye penger på internasjonal nødhjelp (3,7 milliarder kroner) som verdien av norsk våpeneksport (1,9 milliarder kroner). Halvparten av nødhjelpen i 2016 gikk til Midtøsten.