Ungdom på flukt:

- Utdanning først!

Når vi spør ungdom på flukt hva de ønsker seg mest av alt, svarer de: – Utdanning!

Hun er én av de over tjue ungdommene som får opplæring i kokkefaget i flyktningleiren Hitsats, nord i Etiopia. – Min største drøm er å jobbe i en restaurant, forteller Eden.

Her sørger Flyktninghjelpen for at barn og unge som har flyktet fra nabolandet Eritrea får tak over hodet, skolegang, yrkesopplæring og en tryggere hverdag. Alle drømmer om en lysere fremtid, og ikke minst, å få seg en utdanning.

Dyster statistikk

Eden og de andre ungdommene i Hitsats-leiren er blant de heldige. De kunne lett føyd seg inn i en dyster statistikk. Tall fra UNESCO viser at av de 63 millioner barn og unge fra land rammet av krig og konflikt som nektes utdanning, er 26 millioner ungdom mellom 15 og 17 år.
De som har flyktet fra hjemlandet på grunn av krig, konflikt og forfølgelse er de som rammes hardest. Sjansen for å miste retten til utdanning er fem ganger så stor for flyktninger som for resten av verdens befolkning.

Les billedteksten – Jeg er veldig glad for at jeg ikke har kastet bort tiden. Andre sitter bare rundt uten å gjøre noe ting. Jeg har studert og jobbet hardt, forteller Eden. I løpet av det seks måneder lange kurset har hun lært å tilberede ulike matretter, lage saus og bake brød. Hun har tatt timer i kjøkkenhygiene og lært hvordan man dekker på bord og betjener kunder. Nå er det snart eksamen, og Eden skal vise alt hun har lært til sensoren fra de etiopiske myndighetene. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Ungdom på flukt stiller sist i køen

Og ungdom er de store taperne. Tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser at ungdom på flukt stiller sist i køen i kampen om en skoleplass. Under UNHCRs mandat er det 6,4 millioner barn og unge i skolealder, men mer enn halvparten av dem, 3,5 millioner, går ikke på skole.

Av de 3,5 millioner flyktninger som ikke går på skole er to millioner tenåringer. 84 prosent av verdens ungdomsskoleelever går på skole, mens kun 23 prosent av verdens ungdommer på flukt har samme mulighet.

Ungdom på flukt erfarer at jo eldre de blir, jo vanskeligere er det å få mulighet til å studere. 36 prosent av verdens ungdom tar høyere utdanning, mens kun én prosent av verdens flyktningungdom gjør det samme.

Negativ trend

Samtidig brukes det stadig mindre penger for å få disse barna og ungdommene tilbake på skolebenken. Den humanitære innsatsen som er øremerket utdanning i konfliktområder er redusert de siste årene, og utgjør nå under to prosent av verdens samlede humanitære budsjett.

Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til.
DEAN BROOKS, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE)

Ifølge UNHCR øker andelen flyktninger uten utdanningstilbud. Mens vi så en positiv utvikling de første ti årene etter millenniumskiftet, med om lag 600.000 nye utdanningsplasser for flyktninger hvert år, har utviklingen gått i feil retning siden 2011. Dersom vi skal opp på samme nivå som 2000-tallet må det bygges 12.000 nye klasserom og ansettes 20.000 nye lærere hvert år.

Tradisjonelt har hverken hjelpeorganisasjonene eller de store donorene og giverne valgt å prioritere utdanning. Mat, vann, sanitær og tak over hodet har utgjort grunnsteinene for den livreddende innsatsen i akutte kriser. Utdanning var noe som kunne vente, til freden var gjenopprettet.

– Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til, sier DEAN BROOKS, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE).

Les billedteksten FLYKTNINGHJELPEN: Den lokale staben til Flyktninghjelpen i Shire i Etiopia. Det er denne gjengen som sørger for at ungdommene i Hitsat-leiren blant annet får utdanning. Foto: Beate Simarud/Flyktningleiren

Katastrofale konsekvenser

Om vi snur ryggen til disse barna, kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ikke minst frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid. Vi har ikke råd til å fortsette å forsømme denne generasjonen og samtidig forvente at den skal bidra til å gjenoppbygge sine krigsherjede land, sikre økonomisk og sosial trygghet og skape stabile og fredelige samfunn. Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken.

Satser på ungdom

– I både akutte og vedvarende kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. De blir gjerne sett på som en utfordring, ikke en mulighet. Det er helt feilslått, fordi unge mennesker som får støtte og blir aktivisert kan bidra til positiv endring og gjenoppbygging av samfunnet, påpeker utdanningsrådgiver Andrea Naletto i Flyktninghjelpen.

I både akutte og vedvarende kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. De blir gjerne sett på som en utfordring, ikke en mulighet. Det er helt feilslått, fordi unge mennesker som får støtte og blir aktivisert kan bidra til positiv endring og gjenoppbygging av samfunnet.
ANDREA NALETTO, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen er én av få organisasjoner som lenge har tilbudt utdanningsprosjekter rettet mot ungdom i alle faser av en krise. De varierer fra grunnleggende lese-, skrive-, og rettighetsundervisning til yrkesutdanning.

Flyktninghjelpen, som har prioritert utdanning til barn fra og i land rammet av krig og konflikt, bidro i 2017 til at flere hundre tusen barn og unge fikk utdanning.

Jentene skal med

Det er langt større sjanse for at jenter ikke går på skolen enn gutter. Dette gjelder særlig for barn og ungdom i eller fra krigs- og kriseområder. I en klasse med flyktningbarn på barnetrinnet hvor det er ti gutter, vil det være færre enn åtte jenter.
Faktorer som begrenser jenters utdanningsmuligheter under mer stabile forhold, blir ofte forsterket i kriser – som at foreldre prioriterer utdanning for familiens gutter og at jenter slutter på skolen for å gifte seg.

Mange utdanningssystemer er mannsdominerte og tar lite hensyn til jenters behov. Vi må sikre at jenter kan delta og dra nytte av læringen på lik linje med gutter. Det å ha kvinnelige lærere og kjønnsnøytralt læremateriell er viktig. Å tilpasse timeplanen og undervisningstidspunkter til elevenes behov, kan også oppmuntre flere jenter til å skrive seg inn på skolen, og bli der. Flyktninghjelpen derfor har som krav at minst halvparten av elevene skal være jenter.

Derfor mister unge på flukt ungdomstiden sin

Ungdom på flukt ønsker de samme tingene som ungdom flest: å være med venner og familie, gå på skole, bli forelsket og drive med fritidsaktiviteter. De ønsker seg muligheter, utdanning, arbeid, og de ønsker å være en del av noe.

Problemet er at de har en utrygg og uforutsigbar hverdag. De får ansvar som hører til voksenverden, de er ofte alene, de mister skolegang, venner og veldig ofte muligheten til å planlegge sin egen fremtid. De blir sjelden rådspurt, ofte oversett, og får ikke være med på å bestemme over ting som angår dem.

10 ting ungdom på flukt sliter med

# 1. Problemer med å skaffe seg papirer som sikrer dem rettigheter
Ungdom på flukt har ofte mistet ID-papirene sine og kan ikke bevise hvem de er. De bruker mye tid og ressurser på å skaffe seg nødvendig dokumentasjon fra FNs høykommissær for flyktninger og/eller lokale myndigheter. Dette fører ofte til at de mister retten til utdanning, arbeid eller asyl.

# 2: Nektes videre utdanning
Som ungdom flest har ungdom på flukt gått på skole og tatt en utdannelse. De har imidlertid problemer med å få godkjent kvalifikasjoner de har med fra hjemlandet. Dette gjør det vanskelig eller umulig å studere videre eller sikre seg en formell utdanning.

# 3: Diskriminering, rasisme, fremmedfrykt og kulturkræsj
Ungdom på flukt opplever diskriminering, rasisme og fremmedfrykt, de blir marginalisert og lever ofte ufrivillig isolerte liv.

# 4: Nektes arbeid
Ungdom på flukt ønsker å jobbe fremfor å være avhengig av nødhjelp. Mange blir frustrerte over de begrensede mulighetene de har for å finne arbeid og forsørge seg selv.

# 5: Utsettes for diskriminering og vold
Som annen ungdom diskrimineres også ungdom på flukt på bakgrunn av kjønn og seksuell legning. I tillegg utsettes de for vold, tvangsekteskap, seksuelle overgrep og voldtekt.

# 6: Nektes helsetjenester og psykososial støtte
Ungdom på flukt mangler helsetjenester. Dette gjelder i stor grad seksualrådgivning og helsetjenester spesielt tilrettelagt for unge, samt psykososial hjelp.

# 7: Mangler sikkerhet, trygghet og bevegelsesfrihet
Ungdom på flukt mangler trygghet, sikkerhet og bevegelsesfrihet på grunn av fremmedfrykt og problemer med å fremskaffe ID-papirer. Mange utsettes for trakassering fra politiet, arrestasjoner og fengsling.

# 8: Mindreårige ungdommer er særlig utsatt
Enslige mindreårige flyktninger har særlige behov, både praktisk og når det gjelder beskyttelse. Selv om ungdommene fyller 18 år, har de fortsatt behov for hjelp knyttet til veiledning, rettigheter og beskyttelse i situasjonen de lever i.

# 9: Blir ikke hørt
Ungdom på flukt blir ikke rådspurt og får sjelden være med på å bestemme over ting som angår dem. De har få muligheter til å komme med løsningsforslag, dele sine ideer med beslutningstakere og mangler muligheter for å bli hørt.

# 10: For lite informasjon om asyl, flyktningers rettigheter og tilgjengelige tjenester
Ungdom på flukt mangler relevant, ærlig og gjennomsiktig informasjon om asylprosessen, flyktningers rettigheter og tilgjengelige tjenester. De mangler også informasjon om samfunnet og kulturen i det landet de får asyl i.

Kilde: UNHCR

  

Hjelp mennesker på flukt fra krig og konflikt