A US aircraft carrying some of the 238 Honduran deported immigrants is pictured at the tarmac of the Ramon Villeda Morales airport, in San Pedro Sula, 200 kilometres north of Tegucigalpa, on June 22, 2018. 
238 Honduran citizens deported from the US arrived on Friday back to their country. According to their testimony they travelled hand, foot and waist chained.  / AFP PHOTO / ORLANDO SIERRA
Latin-Amerika:

Flypassasjerene som risikert alt

De blir sendt hjem med slike fly fra USA. De deporterte går stille over rullebanen, bærende på hver sin plastikkpose med eiendelene sine i. Det ser fredelig ut. Men det er et stort drama vi er vitne til på en flyplass i Honduras.

Hver dag lander et helt spesielt fly på en flyplass utenfor den nest største byen i Honduras, San Pedro Sula. Flyet kommer fra Houston, Texas. Passasjerene er honduranere som risikerte alt for å komme til USA. Nå blir de sendt hjem igjen – til fattigdom og vold.

Nesten 34 millioner lovlige migranter lever i USA i dag, ifølge Pew Research Center. Mange har fått permanent oppholdstillatelse, det ettertraktede «green card», som gir rett til å bo og arbeide i landet.

A little shoe that belongs to his baby girl hangs from the backpack of Honduran immigrant Ever Sierra, 28, who was deported from the US and arrived in San Pedro Sula, 200 kilometres north of Tegucigalpa on June 22, 2018.
Ever, was separated form his wife, Iris Yaneth, 26, and their eight-month daughter to be locked up in a detention center in McAllen, Texas, US and then in Lousiana before being deported. Notwithstanding the struggle, Ever is determined to resume in the next few hours his return to the US, where he hopes to reunite with his family.  / AFP PHOTO / ORLANDO SIERRA
Les billedteksten Fra ryggsekken til en 28 år gammel mann fra Honduras henger en bitteliten sko. Den tilhører hans 8 måneder gamle datter. Mannen er blitt deportert fra USA og kom til San Pedro Sula den 22.juni 2018. Han er fast bestemt på reise tilbake til USA, for å bli gjenforent med sin familie.

Flere blir deportert

Uendelig mange mennesker drømmer om å få et «green card». Men USAs grenser er i dag bortimot hermetisk lukket. I tillegg er innsatsen for å deportere ulovlige innvandrere kraftig styrket. Trenden er at færre prøver å komme seg inn - samtidig som flere blir arrestert og deportert.

Men vold, utrygghet og fattigdom driver særlig mennesker fra Mellom-Amerika til å reise likevel. De kommer fra noen av verdens farligste land: El Salvador, Guatemala og Honduras - «Det nordlige triangel». Selv om flere av dem nå velger å reise til Mexico, er fortsatt USA målet for mange migranter herfra.

Tilbake på honduransk jord

Flyet lander i tolv – ett tiden. Ned flytrappen kommer det denne dagen 136 mennesker; 118 menn og resten kvinner. Noen har vært i USA i årevis, og har kanskje til og med betalt skatt til USA. Kanskje har de etablert seg der med familie; fått barn som de nå har måttet forlate. Kanskje har de en god jobb eller til og med en egen bedrift i USA. Da har de trolig også sendt penger hjem til sine fattige slektninger i Honduras, og på den måten bidratt til å holde økonomien i hjemlandet i gang.

Andre er arrestert etter kortere opphold. Eller de er stoppet av grensepolitiet før de klarte å komme seg inn i landet. Flere er unge.

Flere av de deporterte er mest sannsynlig traumatiserte eller i sjokk.

Mottakssenter

De går inn en brun og hvit bygning: «Centro de atencion al migrante returnado» (CAMR) («Hjelpesenteret for returnerte innvandrere»), som ble etablert i 2007. Det drives av honduranske myndigheter i samarbeid med den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM) og Det internasjonale Røde Kors. Flere av de som arbeider ved senteret har fått trening fra Flyktninghjelpen.

Vi får være tilstede her denne dagen, men vi får ikke lov til å fotografere her.

Først kommer de deportert inn i et stort rom der stolene står på rekke og rad. På veggen henger et portrett av landets president Juan Orlando Hernández. På en annen vegg henger et bibelsitat fra Matteus 25:35: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok imot meg».

Hvis det er noen som ikke kan reise hjem fordi de er truet på livet, hjelper vi dem også med å finne et nytt sted å bo.
Elsy Carolina Aleman, Flyktninghjelpen

Informasjon og beskyttelse

–Det første som skjer er at alle må registrere seg og få ID-kort, hvis de ikke har det fra før. Det er i denne fasen vi fanger opp de som trenger beskyttelse, sier Elsy Carolina Aleman som jobber i Flyktninghjelpen.

Hun forteller at noe av det viktigste Flyktninghjelpen gjør er å gi de deporterte informasjon og rettshjelp:

–Vi gir råd om folks land- og eiendomsrettigheter. Hvis det er noen som ikke kan reise hjem fordi de er truet på livet, hjelper vi dem også med å finne et nytt sted å bo. Vi hjelper til med mat hvis de ikke klarer å skaffe seg det selv. I tillegg kan vi formidle kontakt med psykolog eller andre hvis det er behov for det, forteller Elsy videre.

Det er tre slike hjelpesentre i Honduras – et av dem er for barn. Hit til dette senteret, kommer det bare voksne over 18 år som kommer fra USA.

Bussen hjem

De voldelige gjengene i Honduras og de andre landene i Det nordlige triangel, oppsto i kjølvannet av borgerkrigene før årtusenskiftet. Fattigdom og store økonomiske og sosiale ulikheter førte til at de ble flere og sterkere. Rekrutteringen ble stimulert av massedeportasjoner fra USA på slutten av 1990-tallet.

I dag ligger Honduras nesten øverst på statistikken når det gjelder antall drap i forhold til innbyggertall. Befolkningen blir terrorisert, med utpressinger, kidnappinger, korrupsjon og drap. Dette, pluss fattigdom, mangel på arbeid og muligheter, er noen av grunnene til at mange satser alt for å komme seg vekk.

Ifølge Flyktninghjelpens egne undersøkelser er 62 prosent av de som har fått hjelp fra oss menn. De fleste er mellom 18 og 30 år. Mange sier at dødstrusler var hovedgrunnen til at de reiste fra sine hjem, etterfulgt av drapsforsøk og utpressing. På tross av farene de kan risikere å møte på migrasjonsveien og at muligheten for deportasjon er stor, fortsetter flyktninger og migranter fra Honduras, El Salvador og Guatemala å reise til USA. 

De deporterte på hjelpesenteret får litt mat og drikke. De får mulighet til å ta en dusj og de kan få låne telefonen. På en stol ved utgangen sitter en mann med en liten seddelbunke: Han deler ut penger slik at de kan ta bussen hjem.

Hjelp mennesker på flukt fra krig og konflikt