Øyeblikk av håp
Flyktninghjelpens 14.000 hjelpearbeidere i mer enn 30 land har i 2018 gjort en formidabel innsats med å yte hjelp til barn, unge, kvinner og menn på flukt. Hver enkelt av dem har sin egen historie å fortelle.
Flyttet inn i nytt telt
Naseema (9) har bodd fem måneder under en enkel presenning. Høsten var iskald. I desember flyttet familien inn i et nytt telt.
Moren en Naseem, Gul Ghotay, beskriver livet på flukt som et blodig slit i fattigdom og nød. Et nytt telt vil gjøre livet noe enklere og det blir lettere å holde varmen.
– Før tørken drev oss på flukt klarte vi oss bra. Vi hadde et trygt og godt hjem. Vi hadde nok mat, og vi klarte å holde varmen gjennom vinteren. Livet på flukt er beinhardt og vi lider, sier Gul Ghotay, og drar det grønne teppet tettere rundt seg. Familien har klart seg gjennom nok en bitende kald natt. Gradestokken er krøpet ned mot null grader i løpet av natten.
.jpg?width=768&height=513)
Drømmer går i oppfyllelse
Eden er én av de over tjue ungdommene som får opplæring i kokkefaget i flyktningleiren Hitsats, nord i Etiopia. – Min største drøm er å jobbe i en restaurant, forteller hun.
Flyktninghjelpen sørger for at barn og unge som har flyktet fra nabolandet Eritrea får tak over hodet, skolegang, yrkesopplæring og en tryggere hverdag. Alle drømmer om en lysere fremtid, og ikke minst, å få seg en utdanning.
– Jeg er veldig glad for at jeg ikke har kastet bort tiden. Andre sitter bare rundt uten å gjøre noe ting. Jeg har studert og jobbet hardt, forteller Eden. I løpet av det seks måneder lange kurset har hun lært å tilberede ulike matretter, lage saus og bake brød.
Tilbake på skolebenken
Syriske Raghad (10) vet av erfaring at krig og konflikt også ødelegger skoler og undervisning. Hun går på Harasta skole for jenter i Øst-Ghouta. Skolen hennes ble bombet og kun et par klasserom er nå i bruk.
- Jeg elsker skolen og gjør alltid leksene mine. Da kampene stilnet fikk vi lov til å gå på skolen. Men når kampene begynte igjen måtte vi dra hjem. Vi så ødeleggelsene og de døde, sier hun.
Over to millioner barn mangler skoleplass i Syria. Flyktninghjelpen jobber med å bygge og rehabilitere ødelagte skoler.
Satser på ungdom
Ungdom er en gruppe som ofte faller mellom to stoler og blir glemt. Derfor har Flyktninghjelpen spesialisert seg på å bruke dem som en positiv ressurs.
Khalid Flieh og Alan Ayoubi er to av Flyktninghjelpens ungdomsledere i Jordan.
- Det første vi gjør er å skape en trygg og vennlig arena for de unge. Vi ungdomsledere setter i gang ulike aktiviteter i grupper eller workshops, som krever at de unge må kommunisere. De må samarbeide. Etter hvert – ofte kanskje bare etter noen dager - ser vi en forandring: De blir tryggere på seg selv. Etter en stund har de ikke lenger så store problemer med å uttrykke seg. De reiser seg opp i gruppen, holder foredrag for hverandre og deltar i diskusjoner, forteller de to.
Fikk en ny start med pengestøtte
– Nå kan jeg kjøpe mat, helsetjenester og betale skolepenger for barna mine, sier Bembeleza fra DR Kongo. Med pengestøtte fra Flyktninghjelpen har hun startet en egen bedrift.
Syvbarnsmoren Bembeleza (36) selger kull i den lille byen Kitchanga i Nord-Kivu, en provins øst i Den demokratiske republikken Kongo.
Gjennom mer enn to tiår har familier i denne provinsen blitt rammet av voldelig konflikt og kamper mellom lokale væpnede grupper. For to år siden ble Bembeleza tvunget til å flykte til Kitchanga, etter at kamper brøt ut i hjemlandsbyen.
Nektet å gi opp fotballen
Etter at IS angrep Mosul, overtok de klubben hans, og nye regler ble introdusert: spillerne måtte iføre seg lange bukser i stedet for vanlige fotballshorts, og når det var tid for bønn måtte de forlate treningen eller pågående kamper umiddelbart for å dra i moskeen. Straffen for brudd på disse reglene var tortur, eller det som verre er.
I flyktningleiren Hamam Al-Alil fortsatte Mazhr å spille fotball.
– Det var flere uorganiserte lag i leiren, og jeg spilte på ett av dem. Problemet av at vi manglet både utstyr og en bane. Vi spilte med en ball laget av plast i gjørma utenfor leiren, forteller han.
Det tok ikke lang tid før han tok saken i egne hender.
– Jeg snakket med Flyktninghjelpens team i Hamam Al-Alil. De lovet å gjøre det de kunne for å hjelpe oss, og etter få måneder stod den nye fotballbanen klar til bruk, sier han med et smil.
– Flyktninghjelpen visste om lidenskapen min for fotball, og de ga meg en ordentlig fotball i gave.
