Depresjon og apati: Slik gir vi flyktninger håp

Noe av det viktigste Flyktninghjelpen gjør, er å gi folk på flukt opplæring og arbeidsoppgaver. Dermed slipper flyktningene å sitte med hendene i fanget mens de venter på at livet skal komme i gang igjen.

"Det er mye lettere å ha penger som du har tjent selv fordi du har spadd opp x antall kilo sement i løpet av dagen, enn bare å sitte der passivt å motta dem. Det går på egen verdighet, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg.

Les billedteksten Byen Damasak ligger nord i Nigeria, bare fem kilometer fra grensen til Niger. Da islamistgruppen Boko Haram tok kontroll over Damasak, flyktet alle derfra. Nå har militæret befridd byen, og innbyggere og andre fordrevne vender tilbake. Det skal bygges boliger og latriner. Folk vil mer enn gjerne bidra.

Flyktninghjelpen driver hjelpearbeid i 32 land, men ikke i Norge. Skretteberg har nettopp kommet hjem fra Nigeria. Der er det en konflikt som har pågått siden 2009, og har spredd seg fra nordøst-Nigeria til nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun. I dag er dette et av verdens verste kriseområder. Over 1,7 millioner mennesker er fordrevet, den store majoriteten befinner seg i nord-øst.

– For å komme til områdene som våre folk arbeider i, måtte vi ta helikopter. Det har med sikkerhet å gjøre – noen av områdene er omringet av væpnede grupper som Boko Haram.

Dette gjør Flyktninghjelpen i Nigeria

Generelt er Flyktninghjelpen ekspert på å nå frem til mennesker som befinner seg i de mest fjerntliggende områder – der det ofte ikke er andre hjelpeorganisasjoner til stede.

I det nordøstlige Nigeria er det geografisk og sikkerhetsmessig svært vanskelig å komme frem. Derfor bruker vi helikopter når vi skal gi folk den sårt trengende hjelpen.

Den væpnede konflikten i Nigeria har hatt dramatiske følger for befolkningen som allerede er hardt rammet av stor fattigdom, vanskelige klimaforhold, dårlig infrastruktur og svært begrenset tilgang på basistjenester.

Flyktninghjelpen har jobbet i landet siden 2015, og til og med 2018 har vi nådd frem med hjelp til 250.000 mennesker.

Programmene våre inkluderer matdistribusjon, støtte til å skaffe seg et levebrød, utdannelse, rådgivning og juridisk hjelp. I tillegg gir vi mennesker hjelp til å få et sted å bo og hjelp til tilgang på rent vann og gode sanitærforhold.

 
Richard var i Damasak og Dikwa, to byer i nordøst mot grensa til nabolandene Niger og Tsjad.

– Dette er to garnisonsbyer hvor militæret har tatt tilbake kontrollen fra Boko Haram. Her har en del av befolkningen vendt hjem. I tillegg har folk fra landsbyområdene rundt trukket inn til byene på grunn av militære operasjoner og kamphandlinger, forteller Skretteberg.

Vil være til nytte

Folk vil mer enn gjerne bidra, og for Flyktninghjelpens arbeid handler det om å bruke de ressursene som er tilgjengelige. Sammen med flyktningene selv, sørger vi for at de får levelige forhold enten de skal bo i flyktningleiren eller i vertssamfunn.

Det skal graves, bæres, mures og konstrueres. Det skal bygges eller repareres hus. Det skal settes opp telt. Noen må skaffe vann og dele ut mat.

Det er viktig for flyktningene å ha noe å gjøre. Da kjenner man at man er nyttig.
Seniorrådgiver Richard Skretteberg
Les billedteksten Flyktninghjelpens Richard Skretteberg i Daloni, en leir for fordrevne i det nordlige Nigeria. Mennene gir informasjon om forholdene i leiren. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

– Vi gir folk penger slik at de selv kan kjøpe eller lage byggematerialer til hus. De setter selv opp vanntanker og utbedrer veier. Noen starter opp små en-manns bedrifter, som en kiosk eller fruktbod, forteller Skretteberg.

At det er viktig for flyktningene å ha noe å gjøre, er han ikke i tvil om. For da kjenner man at man er nyttig og selv kan bedre sin egen situasjon. Det er lett å forestille seg at dette må være bra for psyken.

Forskjell på flyktningleir og asylmottak

Men Skretteberg mener at når det gjelder psykisk helse, er det stor forskjell på å komme til en flyktningleir i et afrikansk land og til for eksempel et asylmottak i Norge.

– Folk oppsøker flyktningleirene for å få beskyttelse og mat – det er de to kjernemomentene. Dessuten har de hverandre, i den grad de flykter sammen. Frustrasjonen kommer først hvis rollemønsteret endres, og det gjelder kanskje spesielt mannens rolle. For eksempel når han føler seg maktesløs fordi han ikke klarer å forsørge familien sin, sier han og fortsetter:

– Når det gjelder asylmottakene her i Norge, har jeg på følelsen at det skjer nesten ingenting. Og så er man jo livredd den dagen svaret på om man får asyl kommer. Da har man kanskje kastet bort to, tre eller fire år av livet sitt. 

 

Lever i vakuum

Man bare sitter der og føler at man ikke har noen verdi. Det vet Birgit Lie, overlege ved Sørlandet Sykehus godt. Hun har arbeidet med flyktninger på Sørlandet i over tretti år.

Les billedteksten Aliona Neplia (36) og hennes fire barn, er blant fire millioner mennesker i Ukraina som trenger nødhjelp. Et av barna hennes har cerebral parese, og medisinene er dyre.        - Sosialpengene mine holder bare til strømregningen, sier alenemoren som tar de jobbene hun får. Her er hun med på et av Flyktninghjelpens prosjekter, hun reparerer et gammelt vannrør i veien.
Man får for mye tid til å gruble. Det er ikke sunt.
Overlege Birgit Lie

– Man får altfor mye tid til å gruble. Det er ikke sunt. Det er som å være i et vakuum. Du vet ikke hvor lang tid det tar, hvor lenge du skal sitte. Det motsatte, det å føle at man kommer i gang med et liv og at man ikke står på vent, det har stor positiv betydning for helsa, sier hun.

Les billedteksten Overlege Birgit Lie har jobbet med flyktninger i over tretti år.

Da Lie skulle ta doktorgraden på 1990-tallet, ville hun se på bosatte flyktningers psykiske helse. De som hadde kommet til Norge den gangen var hovedsakelig krigsflyktninger fra Bosnia.

Hun forteller at de hadde med seg mange krigsopplevelser: En del hadde gjennomgått tortur, mens en del hadde sittet i konsentrasjonsleir. Dette slo selvfølgelig ut på psykiske helseproblemer:

– Etter at de hadde bodd i Norge i tre år, undersøkte jeg dem på nytt. Da kunne jeg se at det de hadde opplevd av belastning og tilsvarende traumatisering i Norge, slo like mye ut på psykisk helse som det de hadde opplevd i krigen. Så det å sitte i asylmottak med usikkerhet og vente over tid, det å flytte fra sted til sted uten å få slå rot – det er kjempebelastende. For en god del er det ganske traumatiserende.

Les billedteksten Rundt 30 jenter, som ble fordrevet fra sitt hjemsted, får undervisning på en av Flyktninghjelpens skoler i Nangahar, Afghanistan. Humaria (13) er den eneste jenta i familien som får gå på skole. Søstrene har enten blitt gift eller de må jobbe hjemme med husarbeid. Foto: Enaytullah Azad/Flyktninghjelpen

Folk er folk

Kan man bli så psykisk syk av å vente i passivitet at man faktisk blir farlig?

– På de 30 årene jeg har jobbet med flyktninger har jeg aldri vært utsatt for angrep eller fått trusler. Men i likhet med etnisk norske pasienter, ser vi at det er noen få som kan miste kontakten med virkeligheten og bli psykotiske. Da er man ikke i stand til å passe på seg selv og må ha spesiell hjelp. Men dette gjelder jo ikke majoriteten av traumatiserte flyktninger, sier Lie.

Når det kommer til stykket, er ikke mennesker så forskjellige. Det er ikke noe mystisk med flyktninger.
Overlege Birgit Lie

Når det kommer til stykket, er mennesker ikke så forskjellige, mener hun. Det er ikke noe mystisk med flyktninger. De som kommer til Norge er enkeltindivider som er så like og så forskjellige som nordmenn er. De må møtes som enkeltindivider, ses og speiles så de kan få kjenne på tilhørighet.

 

Sinnstemning

Kanskje kan du plassere deg i samme situasjon som flyktninger og tenke: Hvordan hadde jeg selv reagert?

–Ja, spørre seg hvordan det er å komme til et helt annet sted i verden og ikke ha noe å gjøre? Eller: Hvordan er det å sitte på en flyplass i dagevis og ikke få noen beskjed? Og da har du bare en flik av fornemmelsen – uten at det lar seg sammenligne for øvrig, sier overlegen.

Det er den usikkerheten. Mangelen på informasjon. Det å ikke forstå hva som skjer:

– Man kan jo kjenne på hvilke sinnsstemning man kommer i da, sier Lie.

Hva ender flyktningene opp med etter uker, måneder og år i denne tilstanden?

– Depresjon, irritasjon, apati. Mange får fysiske symptomer av de bekymringene man har. Og alt sammen er normale reaksjoner på den unormale situasjonen man er i.

 

Støtt vårt arbeid

Kjøp gaver med mening