Nigeria:

Bakura (6) var borte fra mamma i ett år

Seks år gamle Bakura Yakoriye stirrer fremfor seg med et tomt blikk. Den lille skikkelsen virker forlatt av hele verden. Sult, krig og en tilværelse uten foreldre skal ingen barn behøve å oppleve. Men snart skal han igjen holde i en hånd han ikke har kjent på over ett år.

Bakura kom til byen Dikwa fra landsbyen Boskoro nordøst i Nigeria for fem dager siden. Det hadde vært kamper mellom Boko Haram og regjeringssoldater i området i lang tid. Jeg møter ham på mottakssenteret for nyankomne på flukt fra kampene.

Pappa døde av sult

Bakura snakker i korte setninger, noen ganger bare enkeltord og med blikket vendt mot gulvet.

Han forteller at folk var livredde og det var ikke noe mat. Moren hadde flyktet med broren og søsteren til Bakura ett år tidligere. Selv ble han igjen med faren. Men da faren døde av sult og utmattelse, ble Bakura overlatt til en tante. Situasjonen ble imidlertid stadig mer desperat, og til slutt flyktet han i følge med en voksen person tanten hadde pekt ut.

Jeg var veldig redd.
Bakura (6) var alene på flukt i ett år

Nok en gang skulle Bakura miste taket i en trygg, voksen hånd: Mannen som skulle passe på ham ble drept under flukten.

Bakura løfter blikket i to sekunder før øynene igjen søker teppet som han nå sitter på. – Jeg var veldig redd, sier han lavt. Heldigvis traff han andre fra samme landsby som også var på flukt.

Les billedteksten Ali (8) og Bakura (6) hadde ingen andre enn hverandre. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Åtte år gamle Ali Gaji slår seg ned på teppet sammen med Bakura. Han hadde flyktet sammen med faren og de tok seg av Bakura. Til slutt møtte de på soldater som begynte å forhøre faren før han ble arrestert.

Tilbake stod en seksåring og en åtteåring forlatt av alle, bortsett fra de væpnede soldatene som fraktet dem til mottakssenteret i Dikwa.

Ikke lenger alene

Les billedteksten Endelig kan Bakura holde i mammas trygge hånd.

Samtalen med Bakura nærmer seg slutten da det oppstår summing i rommet. En kvinne kommer inn. Uten ett ord smyger hun seg forbi hesteskoen av folk som omkranser Bakura og Ali.

– Det er moren til Bakura, hvisker min sidemann. Jeg merker jeg får en klump i halsen. Moren heter Yakori Bukar og er 28 år gammel. Ali reiser seg og gir henne plassen sin.

Rolig og med et smil om munnen tar hun den lille hånden til Bakuri i sin. Etter et helt år uten mamma, er hun tilbake. Seks år gamle Bakuri er ikke lenger alene i verden.

Les billedteksten Mange fordrevne er bønder. De er vant til praktisk arbeid og er derfor en ressurs i Flyktninghjelpens arbeid for å bygge hus og latriner. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen i Dikwa

Dikwa hadde 80.000 innbyggere før Boko Haram tok over kontrollen. Nå befinner det seg 120.000 mennesker i byen. De fleste er hjemvendte, men det finnes også et stort antall bønder fra landsbygda som har søkt tilflukt i Dikwa. Jonathan Vandu, Flyktninghjelpens feltkoordinator i Dikwa, forteller at de elleve ansatte har et enormt arbeidspress og at det stadig kommer nye mennesker på flukt inn til byen.

Flyktninghjelpen etablerte seg i Dikwa i 2017 og var blant de første hjelpeorganisasjonene i området.

Flyktninghjelpen har:

  • Satt opp 1.300 midlertidig husly og restaurert 1.450 hus som har vært skadet. Flyktninghjelpen skaffet husly til 600 familier bare i november, men mangler landområder å bygge videre på.
  • Satt opp 240 latriner og dusj/vaske fasiliteter
  • Distribuert hygieneartikler og informasjon
  • Satt opp vannpumper
  • Skaffet mat og nødhjelpsartikler
  • Støttet matproduksjon og vanningsanlegg

Hjelpearbeidet i Dikwa lider under manglende finansiering. Det er spesielt for lite penger til mat, utdanning og beskyttelsestiltak mot vold og seksuell utnyttelse. Det finnes for eksempel bare tre skoler i hele Dikwa.

Støtt vårt arbeid

Kjøp gaver med mening