Ahmed får bli i leiren etter hasteforhandlinger
Ahmed Ali Hudaish eide en gang et hus. Der bodde han med sin kone og deres åtte barn. Som så mange andre i den lille landsbyen, hadde de noen husdyr og dyrket jorda.
Så, i 2017 kom krigen i Jemen til deres fredelige landsby. Folk ble drept og hus ble ødelagt.
– Jeg tok med meg barna og kona og flyktet. Vi forlot alt vi eide, sier Ahmed.
Hvor skal vi sove?
Da Ahmed og familien først kom til Al-Mishqafa-leiren, var det ingenting der. Verken vann, toaletter eller husly. Andre flyktninger forbarmet seg over familien og hjalp med å samle strå og materialer til å bygge en hytte med. Resultatet ble ingenting i nærheten av hjemmet de hadde forlatt, men de følte seg i det minste trygge der.
Familien bodde i hytta i et år. – Det var miserabelt. Det regnet inn. Barna ble syke, og det var ingenting jeg kunne gjøre, sier Ahmed.
En annen beboer i leiren, Sabrin Ahmed Saeed, flyktet fra luftangrep i Taiz for to år siden. Hun husker den tiden på samme måte: – Barna ble syke. Vi bygget telt av stokker, presenning og plastposer. Det regnet, og vi lurte på hvor vi skulle sove, hvordan vi skulle holde oss varme og hvordan vi skulle få noe å spise.
Det regnet, og vi lurte på hvor vi skulle sove, hvordan vi skulle holde oss varme og hvordan vi skulle få noe å spise.
Som en første, umiddelbar respons skaffet Flyktninghjelpen familiene i leiren nye og sterkere presenninger. Meningen var at disse skulle holde i seks måneder. På det tidspunktet håpet jo alle at de snart skulle kunne reise hjem igjen.
Over tid begynte imidlertid presenningene å gå i oppløsning. – Det var bedre enn stråhytter, men presenningen holdt bare i ti måneder før den revnet. Da ble alt håpløst igjen, forteller Ahmed.
Konflikten raste fortsatt, så å vende hjem var ikke et alternativ. På dette tidspunktet bodde det 360 familier i leiren. Noe måtte gjøres.
En ny trussel
Sent i 2019 kunne vi endelig gi Ahmed og de andre gode nyheter: Takket være finansiering fra EU, kunne vi forbedre 279 boliger. Toaletter, vannkraner og elektrisk lys kom også på plass. Situasjonen så ut til å bedre seg for flyktningene i leiren.
Så kom det mer dårlig nytt.
– Vi fikk beskjed om at grunneieren ville ha oss vekk. Vi ante ikke hvor vi skulle gjøre av oss. Det var kaldt i leiren og absolutt ikke det beste stedet å bo, men vi følte oss trygge her, sier Sabrin.
– Det kom som et stort sjokk. Vi hadde jo akkurat begynt å slå oss til ro her, sier Ahmed.
For familiene som allerede hadde opplevd det verste marerittet, ble det rett og slett for mye.
Jubel over hele leiren
I Jemen er det mer enn 1500 bosettinger som den i Al-Mishqafa, hvor de som har flyktet fra krigen finner trygghet. De aller fleste av disse leirene befinner seg på privat grunn, uten noen form for avtale med grunneier.
Gjennom året har Flyktninghjelpen snakket med sårbare familier over hele Jemen. 42 prosent av dem fortalte at de fryktet å bli jaget bort fra bosettingen de bodde i.
Vi følger derfor med på og bistår i situasjoner der flyktninger står i fare for å bli jaget bort. Vi anser dette som en av de viktigste oppgavene vi gjør for å hjelpe mennesker på flukt i Jemen. Våre team fikk umiddelbart satt i stand møter med lokale myndigheter og grunneieren av området der Al-Mishqafa-leiren ligger.
Forhandlingene ble vellykket. En avtale, som lar familiene bo på området i fem nye år, kom på plass.
– Vi kunne høre jubel over hele leiren. Materialer og presenninger til å forbedre teltene våre kom også. Dette var gode nyheter for alle, sier Ahmed.
I tillegg til å forbedre boligene, bygget vi toaletter, reparerte leirens vannpumpe og installerte solcellelamper. Vi distribuerte hygieneartikler, organiserte avfallshåndtering og ryddetjenester og holdt samlinger med helseråd.
I området bor det totalt 472 familier, omtrent 2515 mennesker, i tre leirer, inkludert Al-Mishqafa. Nå har de en avtale på plass som lar dem bo der i fem år.
Trusselen om utkastelse vil riktignok ikke forsvinne før krigen i Jemen er over. Da kan folk vende hjem, eller begynne på nye liv i trygghet. Frem til det skjer er de fanget i en tilværelse hvor de ikke har annet valg enn å stole på kortsiktig nødhjelp. De fortjener alle en stabil fremtid – noe vi vil fortsette å jobbe for.
I mellomtiden bidrar vi til å sørge for at familiene som har måttet flykte, har et trygt og verdig sted de kan kalle hjemme.
Flyktninghjelpens arbeid i Al-Mishqafa-leiren finansieres av EU, FNs høykommissær for flyktninger, Jemens humanitære fond og myndighetene i Tyskland, Sverige, Frankrike og Norge.