Barn på flukt rammes hardest

Barn i risikosonen

- Mange barn og unge på flukt har allerede mistet flere års utdanning på grunn av krig og konflikt. Uten hjelp og støtte vil nedstenging av skoler føre til at de sakker enda mer akterut.

Siden utbruddet av koronaviruset har han, sammen med Flyktninghjelpens utdanningsteam i mer enn 30 land, jobbet døgnet rundt med å sikre barn og unges rett til utdanning.

Millioner av mennesker på flukt bor trangt i små leiligheter eller telt, ofte sammen med andre familier. Vann, håndvasker og toalett blir ofte delt med andre. Elektrisitet og internettilgang er ofte begrenset eller helt fraværende. Hjemmeundervisning under slike forhold er nesten umulig og gjør både barn og foreldre mer stresset.

Takler stress med mobil

- Vi forsøker å hjelpe både barn og foreldre til å takle den nye og stressede hverdagen ved å gi psykososial støtte, gjennom vårt program Bedre læring, forklarer Wouters, og fortsetter.

- Vi gir både barna og foreldrene enkle råd og oppgaver via mobiltelefon, men også via tekstmeldinger eller radio. Vi hjelper foreldrene med hvordan de kan snakke med barna og utføre enkle puste- og strekkøvelser for å redusere stress og skape gode daglige undervisningsrutiner.

I Libanon har Flyktninghjelpen laget en egen instruksjonsvideo som viser hvordan dette kan gjøres.

Digital skolebenk

Våre feltarbeidere og lærere, som selv er rammet av nedstengingen, har mobilisert store ressurser og vært svært kreative i arbeidet med å sikre barn og unge videre læring.

- I Kenya har vi et eget radioprogram som gjør det mulig for barna å studere hjemmefra. I Libya bistår vi lærere med å produsere sine egne videoer med smarttelefoner, som de kan dele med elevene via WhatsApp. I Afghanistan har vi satt sammen og distribuert en egen læringspakke, slik at barn som bor i avsidesliggende områder uten internett- eller radioforbindelse får muligheten til å fortsette undervisningen, forteller Wouters.

Mobiliserer ungdom

Koronakrisen har også rammet ungdom hardt. De er blitt mer isolert og avskåret fra viktige nettverk, og krisen har skapt stor økonomisk usikkerhet. Derfor er det viktig at også ungdom inkluderes i utdanningstiltak.

- Ungdom har både mye energi, de er innovative og har lett for å mobilisere. Særlig under kriser har de et enormt potensial til å bidra positivt i sine lokalsamfunn og land.

- De bør derfor ikke bare anses som mottakere av hjelp, men som viktige ressurser i kampen mot det dødelige viruset.

I Myanmar, for eksempel, har våre kollegaer dannet en digital ungdomsgruppe på WhatsApp.

-  Her kan ungdom diskutere ulike tema med jevnaldrende, enten det dreier seg om koronaviruset eller annet. Våre kollegaer deler tilleggsinformasjon om tema eller inviterer gjester til å delta i diskusjonene.

Dette hindrer at ungdom blir isolert og bidrar til å øke kunnskapen i hele samfunnet, forklarer Wouters.

- Unge mennesker har lett for å ta i bruk ny teknologi og er hovedbrukere av tekstmeldinger og sosiale medier. Vi forsøker derfor å få dem til å dele viktig og riktig informasjon om koronaviruset og hindre spredning av rykter og falske nyheter gjennom sine nettverk.

Trenger penger før skoler kan åpnes

Nå er vi i gang med å forberede gjenåpning av skoler, så snart myndighetene bestemmer/godkjenner at barn og unge kan gå tilbake til skolen.

Men før det kan skje, er det mye som må på plass, utdyper Wouters.

- Dette krever betydelige investeringer og kreativitet i land hvor klasserommene var overfylte og hygienefasilitetene mangelfulle allerede før utbruddet av viruset.

I tillegg må skoler desinfiseres, og de må ha nok toaletter og håndvasker. Det betyr at skolene, som driftes av Flyktninghjelpen, må kjøpe inn ekstra utstyr, som såpe og vaskemidler. Det trengs mer plass om myndighetene opprettholder kravene om å holde avstand. Alt dette krever økte investeringer, ofte i land som allerede mangler støtte til skolegang og humanitære behov.

Ikke minst, påpeker Wouters, må vi sørge for at barn og unge er klare til å gjenoppta skolegangen, takle stresset de har vært utsatt for gjennom nedstengingen og tilegne seg undervisningen.

- Basert på erfaringene i land hvor skolene allerede har gjenåpnet, inkludert Norge, har vi utviklet klare retningslinjer og sjekklister for våre kollegaer i felt og skoleledelsen, slik at de er klar når tiden er inne.