---
title: "Mister alt etter fem år med krig"
description: "Fem år med krig i Jemen har ført til at 80 prosent av befolkningen – 24 millioner mennesker – er avhengig en eller annen form for humanitær hjelp. Av disse trenger 14,3 millioner akutt hjelp."
url: "https://www.flyktninghjelpen.no/perspektiv/2020/mister-alt-etter-fem-ar-med-krig"
language: "no"
published: "2020-03-27T13:27:17Z"
modified: "2020-03-27T13:27:17Z"
---

![FISHERMAN Suleiman (45 years old) is a fisherman from Al-Hodeidah and now he is an internally displaced person in Ras Emran (Aden). His only income was fishing. Because of the war, he could not continue fishing in Al – Hodeidah after some of his friends were killed by airstrikes, and others were killed in the fish market which was hit by airstrikes several times. He is afraid to face his friends fate since they were killed without having committed any sins- they were only fishermen. Because of the war, he faced many difficulties in Al-Hodeidah, the high cost of living, no money to buy fishing tools and the fuel for the boat to go out to the sea. Even before the war, his life was difficult and strenuous as he was staying out at sea for many days, but at least it was a safe life. Since the war started - he no longer feels safe. When the clashes moved closer to the area where he lived, he heard people say that they should store basic food items because they would not be able to get out of their homes. Suleiman has a big family; one wife, 7 children and 2 grandchildren. He stored a few basic food items, which was enough for a few days. After a few days, the food was close to running out so he had to go out and buy some food and store it. He did this three times despite clashes coming to his area. One day, Suleiman made a tough decision – it was about surviving. He fled with his family, and they left with only the clothes that they were wearing. He sold his wife's jewellery and his animals to pay for transportation and travel expenses. He fled to Ras Emran (Aden) where he could continue work as a fisherman. It took three days to get here. As an internally displaced person he feels like a stranger in the area that he fled to. He cannot act or live as freely as he used to do in Al-Hodeidah before the war. He doesn't know the condition of his house in Al-Hodaidah. Maybe it was hit by an airstrike or is occupied by someone else. But the most important thing for him is that he and his family are safe. Currently, Suleiman works together with other fishermen to provide a living for his family. But it is not easy to find enough work. He has a wife, 7 children and 1 grandchild. He works for a daily fee between 3000 to 5000 Yemeni Riyals, and he needs many things for his family to live as he and his family left everything behind when they fled. Suleiman hopes that the war will end so he can return to his home. So that he can go back to his work. And his children can live in peace and safety like other children in the world and go back to school to finish their education. His message to the international community is to help and stand by Yemeni people in their ordeal and to do their best to stop this war in a peaceful manner and to make Yemen safe and secure for people. Photo: Ingrid Prestetun/NRC](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/yemen-1.jpg)

Jemen

# Mister alt etter fem år med krig

Tekst: Nasser Abdulkareem Publisert 27. mar. 2020

[Jemen](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=120) [Krig og konflikt](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=308)

Fiskeren Suleiman (45) kommer fra Al-Hodeidah men måtte flykte til Ras Emran (Aden). Fiske var hans eneste inntekt. Han kunne ikke fortsette med det i Al-Hodeidah, etter at krigen kom. Noen av vennene hans ble drept i flyangrep, mens andre han kjente mistet livet da fiskemarkedet kom under flyangrep flere ganger. – Jeg kjenner mange fiskere som er blitt drept både på sjøen og på fiskemarkedet. De var uskyldige mennesker og hadde ingen tilknytning hverken til politikk eller staten. Havet er vårt livsgrunnlag. Uten havet kan vi ikke leve. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Denne saken ble første gang publisert for mer enn 6 år siden

Fem år med krig i Jemen har ført til at 80 prosent av befolkningen – 24 millioner mennesker – er avhengig en eller annen form for humanitær hjelp. Av disse trenger 14,3 millioner akutt hjelp.

Allerede før krigen var livet vanskelig for mange jemenitter, men de siste fem årene har utviklet seg til en katastrofe for millioner av mennesker. Mange har mistet inntektskilden og sliter med å skaffe mat til familien. Prisene fortsetter å stige, mens statsansatte i nordlige deler av landet ikke har fått lønn på fire år.

Kampene har ført til at så mange som 3,65 millioner jemenitter har flyktet fra hjemmene sine, og blitt tvunget ut i ytterligere fattigdom og fortvilelse. På toppen av dette har Jemen opplevd et av verdens verste kolerautbrudd, noe som ble forsterket av kollapsen i helsesystemet.

Historiene vi presenterer her, viser hvordan vanlige jemenitter har mistet alt, fra slektninger og hjem til inntektskilde, i løpet av de siste fem årene.

![Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/dsc_0181.jpg)

Mohammed Abdullah Al Tamerah mistet to av døtrene sine, moren, broren og to søstre i et luftangrep på huset hans i Amran.

– Dette hadde jeg ikke trodd skulle komme til å skje. Det er fryktelig, men aggresjonen tar ingen hensyn… den dreper… som du ser er de fleste som blir drept kvinner og barn…

![Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/haifa-10-portrait.jpg)

Haifa Ameen er ti år gammel. Hun har måttet flykte med familien flere ganger på grunn av kampene. Hun bor for tiden i en leir i Abs-distriktet.

– Jeg pleide å gå på skole. Men nå gjør jeg ikke det lenger. Vi har ikke råd. Det var gøy å gå på skolen. Jeg følte meg smart. Jeg lærte å lese, men hva kan jeg gjøre med det nå? Jeg ville bli lærer. Jeg har lyst til å be dem om å stoppe krigen. Det som skjer med oss er så urettferdig, urettferdig for barna og for alle. Vi hadde elsket å leve akkurat sånn som andre barn utenfor Jemen gjør; leve i trygghet.

![Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/sequence-01.still001.jpg)

Lege Hamoud Hodeish er pediatrisk onkolog ved kreftsykehuset i Sana. Han beskriver hvordan stengingen av flyplassen ved Sana påvirker kreftsyke barn og helsevesenet.

– Senteret står ovenfor mange problemer, blant annet mangel på medisiner, helsepersonell og behandlingstyper. Situasjonen er slik nå at vi ikke lenger kan behandle pasienter som trenger cellegift. Det er veldig vanskelig å importere medisiner. Strålebehandlingsmaskiner har allerede kollapset. Hovedproblemet er de stengte grensene og flyplassen, og å finne en den enkleste måten å få importert det vi trenger.

![Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/p2240696.jpg)

Salah er en gutt på 13 år som ble drevet på flukt fra hjemstedet sitt. Han flyktet fra Taiz by på grunn av krigen, og han bor nå i Al-Mishqafa leir i Lahj. En dag mens han var ute og gjette sauene sammen med to jenter han er i slekt med, fant noe de trodde var restene av en landmine som de begynte å leke med. Salah sparket borti den. Så ble alt svart.

– Jeg visste ikke at den kom til å eksplodere, sier han.

Salah ble skadet i magen, og måtte amputere en hånd og et bein. En av kusinene mistet en hånd. Den andre døde.

Salah savner hjemmet sitt. Han savner å leke med vennene sine. Han savner å spille fotball og å sykle.

![Foto: Mohammed Awadh/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/1x7a0599.jpg)

Rahma Ahmed er en 32 år gammel lærer ved Al-Mustaqbal skole i Sana – Bani Al-Harith distrikt. Verdenen hennes ble snudd på hodet da lønnen hennes plutselig ble stoppet for tre år siden. Før konflikten i Jemen begynte i 2015, hadde hun et godt liv i den vestlige byen Sana, med mann og sønn. Nå underviser hun gratis og selger plansjer med pedagogisk innhold som brukes til undervisning.

– Før krigen fikk vi en vanlig lønn. Den var ganske lav, men det samme var prisene. Nå låner jeg noen ganger penger for å kunne gi sønnen min en sandwich til frokost og kjøpe skrivesaker til ham. Motivasjonen min for å fortsette å undervise ved skolen er å utdanne og bygge neste generasjon.

![Foto: Nasser Abdulkareem/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/mishaal-salah4.jpg)

Misha’al Salah (4) og familie ble drevet på flukt og bor nå i et telt i Taiz. Han hører at de forteller om landsbyen hans, men han husker ingenting fordi familien flyktet da han bare var ett år gammel.

– Folk her sier at vi har et hus i landsbyen vår. Men jeg husker ikke det. Jeg håper at vi kan bo i huset vårt en dag.

![Foto: Nasser Abdulkareem/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/2.jpg)

Ghaleb Mohammed Al-Faqeeh er i slutten av 50-årene, og far til ti. Han var bonde. I tillegg eide Ghaleb en bil og en motorsykkel, som han pleide å bruke for å frakte varer fra byen til innbyggerne i landsbyen. Men da krigen nådde landsbyen, mistet han alt:

– Konen og sønnen min dro tilbake til landsbyen for å hente noen av eiendelene våre. Men de gikk på en landmine som eksploderte og drepte begge to. Jeg mistet ikke bare huset og bilen, men alt håpet mitt forsvant da kona og sønnen min døde.

![Foto: Nasser Abdulkareem/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/9.jpg)

Thawreyah (28) har ikke laget mat på gassovn siden hun flyktet fra huset sitt i 2017.

– Som alle de andre kvinnene i denne leiren, henter jeg ved fra fjellet for å bruke til matlagningen. Hvis ikke, blir vi gående sultne. Vi har slitt i denne leiren, og barna våre lider også. Om morgenen går de på skolen, og så går de for å hente ved og vann.

![Foto: Nasser Abdulkareem/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/10-1.jpg)

Geyad Ahmed (6) går i første klasse. Han går på skolen om morgenen. Rett etter skoletid går han til fjellet for å hente ved.

– Jeg sanker ved hver dag for å hjelpe moren min slik at hun kan lage mat til oss.

![Foto: Nasser Abdulkareem/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/4.jpg)

Mohammed Al Hawsali er i 40-årene. Tidligere arbeidet han som landmegler i Hodeida by. Før konflikten eskalerte, eide han tre hus.

– Skuddene kom fra alle kanter, og krigsflyene svevde over oss. Flyangrepene rettet seg mot et hus som lå ved siden av mine tre hus. To av eiendommene mine ble fullstendig ødelagt og kan ikke lenger leies ut, den tredje eiendommen ble hardt skadet. De husene var alt jeg hadde. De var mitt livsverk.

![Foto: Nasser Abdulkareem/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/yemen/2020/5-years-of-war-photo-essay/92.jpg)

Aboos Faisal (13) ble drevet på flukt fra Hodeifah til Amran. For å skaffe inntekter til familien, samler hun plastflasker og selger dem til resirkuleringsfabrikker.

– Drømmen min er å lære å lese og skrive, men faren min makter ikke å skaffe nok mat til oss. Jeg må arbeide hver dag for å hjelpe familien min. Vi må prioritere mat. Alle søsknene mine jobber som meg. Det går ikke med skolearbeid.